I høst har Klassekampen hatt helsider med annonser fra «Aksjon for borgerlig valgseier».
Finansieringa av denne aksjonen er anonym – noe Klassekampen har problematisert ved flere anledninger. Klassekampen skriver blant annet at lederen for «Aksjon for borgerlig valgseier» Ole Gunnar Hauso i en uttalelse i 2021 ikke kunne garantere at det ikke var narkopenger i fondet deres.
Fr.P fikk sterk kritikk for å motta fem millioner fra denne aksjonen før valget 2023. Høyre betalte tilbake da de ikke ville motta bidrag fra anonyme givere. Civita ville heller ikke ha disse pengene.
Dagens Næringsliv skriver 6/12-24 :
«Tidligere i høst takket DN nei til en annen annonse fra aksjonen. Sjefredaktør Janne Johannessen begrunner det slik:
– DN mener at offentligheten har krav på å vite hvem som står bak finansiering av politisk reklame. Aksjon for borgerlig valgseier holder skjult de faktiske giverne, og vi ønsker ikke å publisere reklame fra en avsender som etter vår mening opererer i strid med lovens intensjon.»
Jeg spurte derfor redaktør Mari Skurdal følgende:
Hvilken vurdering ligger til grunn for at sosialistiske Klassekampen likevel publiserer disse annonsene som det markedsliberalistiske Dagens Næringsliv ikke ønsker?
Hun svarer på epost:
Vi tar ikke inn rasistiske annonser eller sex-annonser, men utover det har vi få retningslinjer. Politiske partier er bundet av regler for pengestøtte, men det er ikke vi. Vi vurderer først og fremst selve annonsen, ikke opphavet, slik det også er med andre ytringer i avisa. Beste hilsen Mari Skurdal
Ifølge annonseavdelinga til Klassekampen koster en helside i lørdagsnummere kr. 78 875, ellers 52 375. Det er rabatt ved flere innrykk.
Med eller uten rabatt: Pengene har ukjent opphav. De kan komme fra narkokarteller og fra skatteparadis, men penger er tross alt penger uansett hvor skitne de er.
Klassekampen bør ha ei skarpere linje mot hemmelige makt- og eierstrukturer. Panama Papers avslørte hvordan kriminelle elementer opererte i samrøre med multinasjonale selskaper og eiermiljøer.
Klassekampen kommer også i et tvilsomt forhold til hvitvaskingsloven. Her er hva Chatgpt sier om den saken:
Hvitvaskingsloven i Norge (Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering) stiller primært krav til finansinstitusjoner, advokater og andre rapporteringspliktige enheter for å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering. Loven legger imidlertid også vekt på betydningen av å kjenne til sine kunder og deres handlinger, noe som kan være relevant for media som aksepterer annonser.
Relevant punkter:
1. Kundeforhold og aktsomhetsplikt: Hvitvaskingsloven krever at rapporteringspliktige enheter gjennomfører kundekontroll og sørger for å kjenne til hvem kundene er. Selv om media vanligvis ikke er direkte rapporteringspliktige, kan dette være relevant dersom media formidler annonser fra personer eller selskaper som kan knyttes til ulovlige aktiviteter.
2. Medias ansvar for annonsering: Medias ansvar overfor annonser reguleres i hovedsak av andre lover, som markedsføringsloven og straffeloven, men hvis media mottar betaling fra kilder som kan kobles til ulovlige handlinger (som hvitvasking), kan de risikere å bli implisert. Medier som aksepterer anonyme eller uidentifiserte annonsører kan utilsiktet bidra til hvitvasking.
3. Varslingsplikt og rapportering: Selv om media ikke nødvendigvis er rapporteringspliktige under hvitvaskingsloven, har de en generell samfunnsforpliktelse til å unngå å bistå i ulovlige handlinger. Hvis det er mistanke om at en annonsør er involvert i hvitvasking, kan det være aktuelt å varsle relevante myndigheter.
Oppsummering:
Selv om hvitvaskingsloven ikke spesifikt retter seg mot media, kan prinsippene om aktsomhet og det å kjenne sine kunder være relevante. Media bør forsikre seg om at de vet hvem som annonserer, spesielt for å unngå å bli knyttet til hvitvasking eller andre ulovlige aktiviteter. For mer konkret veiledning, kan media søke råd fra juridiske eksperter eller hvitvaskingstilsynet.
Meget viktig kommentar fra Gregar Berg-Rolness. Tax Justice Norway skriver om Gregar på sine hjemmesider:
» Gregar har arbeidet mange år i Skatteetaten og har vært avdelingssjef ved Vestfold fylkesskattekontor, ligningssjef ved Sandefjord ligningskontor og konstituert fylkesskattesjef i Vestfold. I 2016 ga han ut boken «Skatteparadisene og den internasjonale selskapsskatteretten» på Gyldendal. I 2020 ga han ut «Overskuddsflytting – Aggressiv skatteplanlegging i den globale økonomien» på samme forlag. Gregar jobber frivillig som faglig rådgiver for Tax Justice Norge.»