Hvorfor skal de sovjetiske krigsfangene glemmes?

Bildet: Ved Vollevannet i Kristiansand, som ved Øvre Jegersberg et par kilometer unna, ble sovjetiske krigsfanger henrettet ved nakkeskudd uten lov og dom av tyske gestapister, de siste så seint som 5. mai 1945. (Foto: Halvor Fjermeros)

Halvor Fjermeros skriver en viktig artikkel i Fædrelandsvennen 10/5 under overskriften «Nazismens siste ofre ble skutt i Kristiansand» Han skriver at det kan være opp mot femti sovjetiske krigsfanger som ble drept i Kristansand under den andre verdenskrigen. I år er åtti år siden avslutningen av krigen, men det tydeligvis ingen vilje til markering til ære for disse ofrene for det nazistiske terrorstyret, verken lokalt eller nasjonalt. Det er en skam.

Og hva er årsaken til det? Vi skal tydeligvis glemme at det var Sovjetunionen som bar den tyngste byrden i nedkjempelsen fascismen under andre verdenskrig. 27 milllioner sovjeter døde i denne krigen. Og husk at halvparten av Sovjets befolkning ikke var russere.

Nå skal historien omskrives og forfalskes fordi det ikke passer inn  med det hatet som i dag piskes opp mot Russland, og som skal legitimere  den vanvittige opprustningen som nå skjer i Vesten, ikke minst i Norge. Krigen i Ukraina er en tragedie – og uansett hva man mener om årsakene til denne krigen, så må vi ikke glemme Sovjets avgjørende rolle for å nedkjempe Hitler.

Fjermeros tar opp Arkivets rolle i den sammenhengen. (Arkivet er et freds- og menneskerettighetssenter i Kristansand som var Gestapos hovedkvarter på Sørlandet):

Fjermeros  skriver:

« I Kristiansand har Arkivet hatt en årviss markering 5. mai ved gravene på Øvre Jegersberg for å minnes de tre som ble skutt der på den datoen. Men i år fins det ingen markering, eiendommelig nok, til tross for en storstilt markering av frigjøringsdagen. Mange av de sovjet-russiske fangene ble hardt torturert nettopp på Arkivet før de ble skutt»

Arkivet ønsker jo å lære barn og ungdom om historien. Da kan de ikke retusjere bort deler av virkeligheten som ikke passer inn. På deres hjemmeside skriver de nå dette om frigjøringen av Finnmark og Nord-Troms i 1944:

«Frigjøringsdagen i Norge, tirsdag 8. mai 1945, er dagen da de tyske militære styrkene kapitulerte. Da hadde landet vært under tysk okkupasjon siden 9. april 1940. Med unntak av i Finnmark og Nord-Troms, som tyskerne satte i brann under tilbaketrekningen høsten 1944, skjedde den tyske kapitulasjonen i ordnede former – uten væpnet motstand.»

Her underslåes det at det var Sovjet som frigjorde de nordlige delene av Norge. Jeg vil minne om hva kong Harald sa i Kirkenes 25/10 – 2014 i forbindelse med 70 års markeringen av frigjøringen av Finnmark:

«Akkurat på denne dagen – 25. oktober 1944 – rykket de fremste sovjetiske avdelinger inn i Kirkenes og befridde de første deler av Norge. Herfra fortsatte de til Tana bru. De kom til avsvidde byer og nedbrente grender. Men, folk hadde trosset krig og uår. Fra gruva ikke langt herfra – der vi skal samles senere i dag – strømmet folk ut i lyset og hilste sine befriere.

Norge har aldri glemt, og vil aldri glemme, det store bidrag vår russiske nabo ytet for vår frihet da mest det gjaldt. Mange hundre sovjetiske soldater falt under kampene i Øst-Finnmark høsten 1944. Av de nesten 100.000 sovjetiske krigsfangene som ble sendt til Norge, døde over 13.000 og hviler i norsk jord.»

Å underslå slike viktige kunnskaper er historieforfalskning. Det døde flere sovjetere under krigen i Norge enn nordmenn som ble drept som en følge direkte følge av krigshandlinger, henrettelser, deportasjoner og andre former for tysk vold.

 

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 73 år, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.

Én kommentar til «Hvorfor skal de sovjetiske krigsfangene glemmes?»

  1. Revisjonisme på det verste. Tving Arkivet til å markere Russiske krigsfangere drept på Norsk Jord eller bryt samarbeid med dem!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.