Illustrasjon: Eco Missil T. Vestaas
De grønne partiene har beveget seg fra å være fredspartier til krigspartier. Det er et paradoks for ingen sektor er mer miljøfiendtlig enn krig og opprustning.
Artikkelen «Tysklands grønne militarisme» i Le Monde diplomatique februar 2025 tematiserer forvandlingen av det tyske miljøpartiet (Die Grünen) fra å være et antikrigsparti til å innta de mest krigerske standpunktene i tysk politikk. Partiet var fra starten i 1980 et pasifistisk parti som ville oppløse de militære blokkene NATO og Warszawa-pakten. Så seint som under valgkampen i 2021 insisterte Die Grünen på at Tyskland ikke skulle levere våpen til regioner med krig.
Et knapt år senere fremmet Die Grünens utenriksminister Annalena Baerbock partiets nye orwellske pasifisme: «Våpenleveranser bidrar til å redde menneskeliv» (Süddeutsche Zeitung, 14. september 2022). Den nye linja er nå «våpen, våpen og mer våpen».
Le Monde diplomatique skriver dette om partiets støtte til våpen til Ukraina: «Å kjempe mot Russland til siste ukrainer er slik sett en enkel løsning på ønsket om å forsvare «vestlige verdier» med militærmakt.»
Avisa skriver videre: «2022 bevilget forbundskansler Olaf Scholz hundre milliarder euro til det tyske forsvaret over fem år. Nå ønsker Die Grünen, SPD og konservative CDU å gi en ekstrabevilgning på hundre til tre hundre milliarder – i tillegg til det ordinære forsvarsbudsjettet (Der Spiegel, 16. februar 2024).»
Die Grünen støtter også Israels kriger i Midtøsten. Tyskland er nest største levrandør av våpen til Israel, og miljøpartiet har ingen innsigelser mot dette, til tross for Israels krigsforbrytelser mot palestinerne, ødeleggelsen av Gaza og landets militære angrep på naboland som Libanon og Syria.
MDG vil endre historiens gang
Den samme utviklingen ser vi i Die Grünens søsterparti i Norge (selv om MDG ikke støtter Israel): MDG har historisk bakgrunn i en alternativ bevegelsen: ikke minst i fredsbevegelsen. Partiet markerte seg på gjenbruk og kortreist mat. Det var sykkel framfor bil, og blomsterenger framfor motorveger.
Men nå stiller MDG seg på samme side som våpenindustrien. De støtter et storstilt opprustning av Norge og også opprettelsen av amerikanske baser på norsk jord. Partileder Arild Hermstad foreslår i VG 18/2-25 å bruke 1000 milliarder på støtte til Ukraina og forsvar av Europa. Han skriver:
«Europa er nå nødt til å samarbeide mer og ruste oss langt mer på forsvarssiden, slik MDG har tatt til orde for en rekke ganger». Han konkludere slik: «Derfor sender MDG ut en åpen invitasjon til alle andre partier på Stortinget om å vise lederskap. Vil dere være med å bruke en liten del av vår enorme finansformue til å endre historiens gang, slik at vi kan ta vare på vår egen fremtid og sikkerhet?»
Å pøse inn våpen i Ukraina nå, vil være å forlenge en krig der tusenvis av unge liv går tapt hver dag. Krigen er i all hovedsak en stedfortrederkrig der amerikanerne til nå har ønsket å kjempe mot Russland til den siste ukrainer. At Hermstad tror at det vil «endre historiens gang» å tappe Oljefondet for å øke våpenleveransene til Ukraina, passer godt inn i det historiker Terje Tvedt karakteriserer som «norske tenkemåter». Det er en tro på at «den humanitære stormakten» og «fredsnasjonen» Norge kan spille en avgjørende rolle i verdenshistoria.
Hermstad legger ikke fram noen plan om hva den enorme pengemengden skal brukes til i Ukraina – som er ett av verdens mest korrupte land (ifølge Transparency International.) Tror han virkelig at dette kan føre til et vendepunkt slik at Ukraina vinner krigen?
Nå sitter USA og Russland sammen ved bordet for å forhandle om betingelsene for en fredsløsning i Ukraina. Europa er plassert ved barnebordet – og lille Norge er plassert i vogga. Derfra kan de norske politikere drømme videre om at «Norge kan vise lederskap og gjøre en enorm forskjell» for å bruke Hermstads ord.
Det er tragisk å være vitne til hvordan de grønnes partiene har blitt våpendragere for det militær-politiske komplekset.
