Jeg har skrevet et essay under overskriften Norge är en oljefond med en nation i släptåg for det svenske Parabol – «ett nätbaserat samhällsmagasin för analys och fördjupning» med Kajsa Ekis Ekman som sjefsredaktør. Illustrasjonen er et resultat av et AI-samarbeid mellom Blundlund och Parabol. Du kan lese essayet på svensk, men her kan du lese den norske versjonen:
Det norske Oljefondet blir stadig mer en del av et ødeleggende økonomisk og økologisk system.
Lille Norge eier verdens største statlige fond. Med rette kan vi si at vår nasjon er et Oljefond med et land på slep. Når dette skrives, er markedsverdien på 18 400 milliarder kroner det; det tilsvarer omtrent tre million pr. nordmann. 20% av statsbudsjettet finansieres av fondet. Over 70% er investert i aksjer, og Oljefondet eier i dag 1,5% av verdens aksjer mens Norges befolkning utgjør under en promille av verdens befolkning.
Oljefondet investerer bare utenfor Norge. Ved årsskiftet hadde Oljefondet for eksempel investert for litt over 226 milliarder norske kroner i Sverige. Inkludert i dette er investeringer i 145 svenske aksjeselskaper. De fleste svenskene er kanskje ikke klar over at den norske staten eier deler av vitale svensk bedrifter.
De første kronene ble satt inn på Oljefondets konto i 1996. Fondets offisielle navn er «Statens pensjonsfond utland». Tankegangen for oljefondet var at statens olje- og gassinntekter best ble ivaretatt på lang sikt ved å investere i aksjer, verdipapirer og eiendom i utlandet. Bare den årlige avkastningen fra fondet er det tillatt å sprøyte direkte inn i den norsk økonomien. Sparegrisen skulle vokse seg stor og feit for framtidas generasjoner og ikke knuses av uvettige politikere som skulle sløse alt bort i en fart slik spanjolene i sin tid gjorde med alt gullet og sølvet de røvet fra Latin-Amerika.
I motsetning til de største private selskapene i verden, er Oljefondet underlagt politisk kontroll. Selve styringen av oljefondet består av fire ledd: Det er Stortinget som bestemmer de formelle rammebetingelsene i loven om Statens pensjonsfond. Det er Finansdepartementet som har det overordnede ansvaret for selve forvaltningen, mens det er den norske sentralbanken, Norges Bank, som i neste ledd gjennomfører selve forvaltningsoppdraget som i praksis blir gjennomført av Norges Bank Investment Management (NBIM). Det er NBIM som forvalter Oljefondet og som altså foretar de konkrete investeringene. NBIM har ca 650 ansatte på kontorer i Oslo, London, New York og Singapore.
De enorme oljeinntektene har de tre siste tiårene satt sitt preg på norsk økonomi og mentalitet, på godt og vondt. Norge likner mye på en arabisk Golfstat – bortsett fra geografien og klimaet. Mens de arabiske landene tapper rikdommen opp av ørken under en brennende sol, står våre oljetårn festet på bunnen av Nordsjøen under en strøm av iskalde lavtrykk. Og mens det er et fåtall sjeiker som blir rike i ørkenstatene, skal rikdommen i Norge fordeles på innbyggerne i nåtid og framtid. Oljefondet er altså i utgangspunktet vårt felles eie. Men betyr det at vi alle er blitt oljesjeiker? Så enkelt er det likevel ikke.
Oljefondets investeringer er en del av den globale kapitalistiske økonomien som på den ene sida skaper enorme formuer på få hender samtidig med at fattigdommen brer om seg på motsatt side. Vi lever i en verden der en håndfull mennesker eier mer enn den fattigste halvdelen av menneskeheten ifølge årlige rapporter fra den britiske veldedige organisasjonen Oxfam. Oljefondet er en del av dette systemet. Og systemet er ustabilt og kan rakne i en ny finanskrise, og store deler av fondet kan forsvinne ned i et svart hull. Det vil være synd for den ufødte norske borger.
Kapitalismen er skitten. Den preges av miljøødeleggelser, utbytting, spekulasjoner, hvitvasking, menneskesmugling, barnearbeid, skatteparadiser og ikke minst: kyniske mennesker som gjør alt for å holde krigene i gang slik at våpensmiene forsetter å produsere sine utspekulerte dødelige produkter dag og natt. Mye av dette er lovlig, for systemet er rigga for de rike, men mer og mer av økonomien er drevet av kriminelle bander.
Oljefondet involvert i okkupasjonen og folkemordet i Palestina
Fire dager etter Russlands innmarsj i Ukraina, ga finansminister Trygve Slagsvold Vedum klar beskjed om at alle investeringer i Russland skulle fryses og avvikles så fort som mulig. Det motsatte skjer i Palestina. Her står altfor mye penger på spill, både for Oljefondet og andre finansinstitusjoner og en rekke våpenprodusenter.
I fjor kom rapporten «Don’t buy into the occupation» som viser at Oljefondet er den største europeiske investoren i selskaper som operer på den okkuperte Vestbredden. Oljefondet har investert 13,6 milliarder dollar i nær 50 selskaper som profiterer på okkupasjonen. En stor del av disse investeringene, rundt fem milliarder dollar, er i fem israelske banker som står for direkte finansiering av de ulovlige bosettingene. Til sammen viser rapporten at 776 europeiske finansinstitusjoner står for milliarder i lån og investeringer i selskap som knyttes til folkerettsbrudd i Palestina.
I år kom så en ny rapport «The companies arming Israel and their financiers» som avslører at Oljefondet er blant de største europeiske finansinstitusjonene som investerer i internasjonale våpenprodusenter som selger våpen til Israel. Totalt har finansinstitusjonene gitt våpenindustrien 36,1 milliarder euro i lån og garantier, og eier 26 milliarder euro i aksjer og obligasjoner.
Kapitalen, inklusiv vår egen forvokste Sparegris, tjener på den pågående israelske okkupasjonen og folkemordet som skjer i Palestina. Derfor skjer det ingen forandring uten et press fra aktivister.
Oljefondet er Europas største fossile investor
En fersk rapport «Investment in climat chaos» fra den tyske miljøorganisasjonen Urgewald, viser at Oljefondet er Europas største fossile investor. Fondet har investert 711 milliarder norske kroner i olje-, gass- og kullselskaper.
Ifølge rapporten er Oljefondets investeringer fordelt på 214 kull-, olje og gasselskaper: 40 milliarder kroner i kull, 582 milliarder i olje- og gasselskaper og 89 milliarder i selskaper som opererer innenfor alle tre. På verdensbasis er Oljefondet, ifølge rapporten, verdens sjuende største fossile investor. Når det gjelder kull, havner oljefondet på en 16.-plass.
Fondet investerer store beløp i oljeselskaper som Shell, Exxon, Total og BP. Disse selskaper viser ingen interesse og har ikke planer om omstilling fra fossilt til fornybart.
Lite å hente av Etikkrådet
Vi kan vente lite av det etisk rådet i Oljefondet for det består i stor grad av systemlojale mennesker. I dag er det tidligere Hydro-sjef Svein Richard Brantzæg som er leder i Etikkrådet, mens mangemillardær og bedriftsleder Johan H Andresen var tidligere leder fra 2015 til 2023. I alle disse årene har Oljefondet holdt på med sine investeringer på Vestbredden, i våpenindustrien og i de fossile selskapene.
Nicolai Tangen representerer den globale finanskapitalen
Vi hører også lite protester mot disse investeringene av oljefondsjefen Nicolai Tangen som ellers er en svært offentlig person som uttaler seg om det meste. I realitet skjedde det et paradigmeskifte i Norge da Tangen ble ansatt som sjef for fondet i 2020. Den tidligere hedgefond-sjefen i britiske Ako Capital bygde selv opp sin milliardformue ved hjelp av bruk av minst fem forskjellige skatteparadiser: Cayman Islands, Isle of Man, De britiske Jomfruøyene, Guernsey og Jersey. Hans hedgefond Ako Capital investerer også på Vestbredden slik det framgår av den overnevnte rapporten ««Don’t buy into the occupation».
Tangens kompetanse var å være vellykket finansspekulant. Han skulle være statens mann, men er i realiteten den internasjonale finanskapitalens fremste aktivist i Norge. Oljefondsjefen har i lang tid drevet hemningsløs lobbyvirksomhet for å få Oljefondet til å investere i såkalte unoterte aksjer som ikke er på børs. Unoterte aksjer benyttes av fond kalt «private equity», spekulative oppkjøpsfond med basis i skatteparadis og med svært høye honorarer til forvalterne. Tangen har lykkes med å få med seg sin sjef, sentralbanksjefen i Norges Bank, Ida Wolden Bache, på laget for å få Oljefondet med på spekulasjonene.
Investorkonferansen 2024
Børshaiene på Wall Street har med sine spekulasjoner flere ganger utløst finanskriser som har kastet menneskeheten ut i elendighet og krig. Men nå er mange av de mest kyniske spekulantene ikke lengre på børs på Wall Street. De er nå bare haier og velger heller å investere i hedgefond eller private equity.
Flere av disse dollarmilliardærene og fondsforvalterne holdt foredrag på Oljefondets årlige investeringskonferanse i Norges Banks lokaler i Oslo 23. april i år. Tema for årets konferanse var: Hvordan bli en bedre investor? Hvem er så disse som skal lære den norske finanseliten å drive god business, og hva representer de? Her vil jeg trekke fram noen av disse foredragsholderne:
Marc Rowan og Apollo Global Management
En av foredragsholderne var Marc Rowan, medgrunnlegger og administrerende direktør for Apollo Global Management som er et gigantisk investeringsfond. Rowan og kona hans støttet Trumps valgkamp i 2020 med en million dollar.
På Oljefondets nettsider har de fjernet alle opplysninger om at Rowan er en av Israel-lobbyens mektigste støttespillere i USA. Rowan ledet blant annet kampanjen for å presse ut rektor ved universitetet i Pennsylvania, Liz Magill, fordi hun hadde tillatt at en stor palestinsk litteraturfestival ble arrangert på universitets område. Rowan karakteriserte protestbølgen mot Israels krig på amerikanske universiteter med følgende ord: “It’s not antisemitism. It is anti-Americanism”.
Apollo har vokst 14 ganger siden finanskrisa i 2007/2008. Hva slags fond er så dette og hva kan de lære bort til den norske «kapitalforvaltningsindustrien» som det heter fra Oljefondets kommunikasjonsavdeling?
Apollos eierskap i amerikanske sykehus har for eksempel ført til dårligere resultater og sikkerhet for pasienter og oppsigelser og lønnskutt for de ansatte. Det er dokumentert i rapporten «Apollo’s Stranglehold on Hospitals Harms Patients and Healthcare Workers». Også i andre bransjer har Apollos investeringer ført til masseoppsigelser og konkurser.
“The Private Equity Stakeholder Project” skriver på sine hjemmeside:
«I løpet av det siste halvannet året har Apollo Global Management nesten doblet antall ansatte i sine selskaper til over 550.000 gjennom oppkjøp som oppkjøpet av Alorica, en call center-operatør med 100.000 arbeidere og Michaels håndverksbutikker med 45.000 arbeidere. Private equity-overtakelser resulterer ofte i betydelige tap av arbeidsplasser og reduksjoner i gjennomsnittlig arbeiderlønn i selskapene de kjøper. Private equity-eide detaljhandelsselskaper har permittert hundretusenvis av arbeidere på grunn av butikknedleggelser og konkurser»
Greg Jensen og verdens største hedgefond Blackwater
Bridgewater Associates ble stiftet i 1975 av Ray Dalio. Det er i dag verdens største hedgefond med ca. 1300 ansatte og forvalter ca. 125 milliarder dollar. Deres hovedkvarter er i Westport i Connecticut. Dario gikk av som sjef i 2022, og hans nærmeste medarbeider har gjennom årene vært Greg Jensen som i dag er investeringsdirektør for Bridgewater. I dag er daglig leder Nir Bar Dea som tidligere var offiser i det israelske forsvaret.
Greg Jensen var første innleder på investorkonferansen der han holdt holdt en 20 minutters Power Point presentasjon foran den norske finanseliten med tema «Investeringsfilosofi og strategi».
I desember 2023 publiserte finansjournalist Rob Copeland: «The Fund: Ray Dalio, Bridgewater Associates, and the Unraveling of a Wall Street Legend». Boka handler mest om stifteren av Bridgewater, Ray Dalio, men mye er også om hans nestkommanderende, Greg Jensen. En anmelder kalte boka «A hedge fund horror story.” Bridgewater satte flere advokatfirmaer i gang for å få stoppet boka og truet med forleggeren med erstatningssøksmål på flere milliarder dollar. Copeland kilder er primært intervjuer med hundrevis av tidligere og nåværende ansatte i firmaet. De må være anonyme for de ansatte må undertegne et 13 sider dokument ved ansettelse om fullstendig taushet om fondet, også etter at de avsluttet arbeidet i Bridgewater.
Boka avslører de indre forholdene i Bridgewater. Arbeidsforholdene preges av fryktkultur, kontinuerlig overvåking og ydmykelse av de ansatte for åpen scene og seksuell trakassering. I 2014 måtte imidlertid Bridgewater betale en million dollar til en kvinnelig ansatt som var presset ut av selskapet etter forholdet til Jensen. Det samme året tjente Jensen 400 millioner dollar.
Gribbene lander i oljefondet
En rekke andre innledere kom fra diverse oppkjøpsfond, basert på unotert aksjer. De opererer alle fra skatteparadis, i stor grad fra staten Delaware i USA, et eldorado for postboksselskaper. USA som helhet regnes nå som det mest hemmelige skatteparadiset globalt, ifølge Financial Secrecy Index 2022.
Fondene forvaltes av noen av verdens rikeste mennesker som tjener mer på en dag enn en arbeider i løpet av flere år, ja, et helt liv. De investerer i alle mulige objekter som aksjer, valuta, råstoffer, gjeld, eiendommer, obligasjoner – og derivater (derivatmarkedet er nå minst fem ganger større enn verdens samlede BNP).
De kjøper opp levedyktige bedrifter, omstrukturer og slakter dem eller flytter produksjon til lavkostland og selger restene etter noen år til skyhøye gevinster. Tilbake står ruinerte lokalsamfunn og folk uten arbeid. De bekjemper alle form for fagorganisering. De fører klassekamp mot verdens arbeiderklasse. De har en sverm rundt seg av betalte advokater, politikere, tenketanker og konsulentbyråer som beskytter deres interesser.
Det er et typisk trekk ved utviklinga av kapitalismen globalt at slike spekulative oppkjøpsselskaper har ekspandert. Dette er disse fondene Wolden Backe og Tangen vil trekke Oljefondet mer inn i. Det er veien inn i kapitalismens mørkeste hjerte.
Det var 270 påmeldte til konferansen, toppen av finanseliten i Norge. Det er helt samsvar mellom tankegangen hos disse fondene og den norske finanseliten, inklusive Oljefondets ledelse. De har identisk syn på hva som er de beste investeringene.
Mentaliteten i Norges Bank og Oljefondet bryter helt med etterkrigstidas sosialdemokratiske konsensus. Det er et skritt i ny retning for det norske samfunnet som vi bare kan ane konturene av – bortsett fra at det gjøre stor skade.
Vi lever i en verden der en håndfull mennesker eier mer enn den fattigste halvdelen av menneskeheten. Og hvorfor er det slik? Du finner svaret på Oljefondets investeringskonferanser.
Kilder:
Om Oljefondet:
Oljefondets investorkonferanse 2024
Oljefondets investeringer i svenske selskaper
Rapporter nevnt i teksten:
«Don’t buy into the occupation» (2023)
«The companies arming Israel and their financiers» (2024)
«Investment in climat chaos» (2024)
Om Parabol: Redaksjonen presenterer nettstedet sitt på denne måten: "I en tid där kultursidorna blir allt mer utslätade och nöjesinriktade, söker Parabol vara ett forum där vi kan diskutera tankar och ideologi på allvar. En parabol är en antenn med hög riktningsförmåga som kan ta emot signaler från ett brett täckningsområde. Parabolen räddade en gång Sverige från likriktning. När parabolen kom till Sverige blev den en möjlighet att få nyheter och kultur från andra delar av världen, med andra perspektiv och ny kunskap. Parabolen har motarbetats av politiska partier, hyresvärdar och bostadsrättsföreningar, men blivit en symbol för mångkultur och strävan efter kunskap. I den andan har vi startat Parabol – ett nätbaserat samhällsmagasin för analys och fördjupning. I en tid där kultursidorna blir allt mer utslätade och nöjesinriktade, söker Parabol vara ett forum där vi kan diskutera tankar och ideologi på allvar. För oss är inte antalet läsare det viktiga, utan att du som läser ska få genomarbetade analyser som fokuserar på sakfrågor. I Parabol kan du läsa långa essäer, porträtt, recensioner samt korta månadsformat. Vi är partipolitiskt och religiöst obundna; det viktiga för oss är en intellektuellt hederlig hållning. Vår övertygelse är att alla argument kan bemötas med argument; att samhället inte tjänar på att någon tystnar eller tystas, och att det är sakfrågorna som ska vara i centrum för debatten och inte personerna. Parabol är gratis och öppen för alla att läsa. Eftersom vi vill se en demokratisk debatt vill vi att texterna ska kunna läsas och diskuteras utan att hindras av en betalvägg. Samtliga i redaktionen och skribenterna arbetar gratis den första tiden, eftersom vi har en budget på 0:- Därför behöver vi er hjälp med att se till att tidningen kan överleva." Vi som gör Parabol: "Vi som utgör Parabols redaktion hoppas kunna representera både bred kompetens och ett brett täckningsområde. Vi kommer ur akademin, kulturen, aktivismen och teknologin men delar en gemensam vision om en djupare debatt som utkristalliserar sig i denna tidning. Om du vill kontakta redaktionen kan du skicka e-post till info@parabol.press. " Redaksjonen består av: Kajsa Ekis Ekman, Chefredaktör Aleksa Lundberg, Kulturredaktör Jesper Nilsson, Utvecklingsansvari Emma Hager, Multimediaspecialist Francisco Contreras, Internationell redaktör Wally Zamwa, Creative director Nina Björk Arne Ruth, Senior advisor
