– Et barn som dør av sult, er et myrdet barn

Christian Krohg: Kampen for tilværelsen (1889) 

Kronikk i Fædrelandsvennen 23/10, noe bearbeidet.

En ny FN rapport registrerer at 815 millioner mennesker var kronisk underernært i 2016 mot 777 millioner året før. Av disse bor 489 millioner, 60 prosent, i land som er ramma av krig eller borgerkrig.

Rapportens forord sier at ikke bare har antall konflikter steget dramatisk i løpet av det siste tiåret, de har også «blitt mer komplekse og ugjennomtrengelige av natur.» Ekstreme klimahendelser har ført til kraftige økninger i matusikkerhet i Afrika sør for Sahara, samt Sørvest-Asia og Sørøst-Asia.

Likevel er det grunn til å stille flere spørsmål til rapporten. Er krig og naturkatastrofer  de grunnleggende årsakene til under- og feilernæring i verden? Og hvor pålitelige er tallene?

Den indiske forfatteren Arundhati Roy peker på at i India er det flere feilernærte barn enn i Afrika til sammen. Årsaken til hungeren i India er ikke primært naturkatastrofer og krigstilstander, men enorme sosiale forskjeller.

Fattigdom er også grunnleggende årsak til feilernæring i vestlige land, noe som kommer til uttrykk i fedme.

Finansinstitusjonene er drapsmaskiner

Det er fire multinasjonale konsern som kontrollerer 75% av verdens kornhandel. Det dreier seg om ADM, Bunge, Cargill og Dreyfus, sammen ofte kalt ABCD. Dette har jeg skrevet om i «Kornhandelens ABC.»

Den britiske journalisten Graham Vanbergen skreiv i mars 2016 i nettavisen True Publica, gjengitt på norsk på bloggen Midt i Fleisen.

FNs ledende ekspert på matvarer sier de skarpe svingningene i prisen på mat har lite å gjøre med det faktiske tilbudet. Nå for tiden, dominerer griske og ukontrollerte investeringer, støttet av Goldman Sachs, Morgan Stanley og Barclays Capital, spekulasjon i matvarer gjennom råvaremarkedene. De overskygger totalt mengden mat omsatt av faktiske matprodusenter og kjøpere. Dette tvinger unødvendig millioner av mennesker inn i sult og fattigdom.

FNs organisasjon for ernæring og landbruk anslår i dag at om lag 795 millioner mennesker av de over 7,3 milliarder mennesker i verden, eller én av ni, led av kronisk underernæring i perioden 2014-2016. Vi snakker ikke om fattigdom her, men livstruende matmangel drevet av profittjegere.

Omtrent en av åtte personer, eller 13,5 prosent av den totale befolkningen, forblir kronisk underernærte i utviklingsområder. Som den mest folkerike regionen i verden, er Asia nå hjemsted for to tredjedeler av verdens underernærte mennesker.

I 2014 hadde matspekulasjon av banker og hedgefond steget til 126 milliarder dollar, et tall som var doblet fra 2008. Fra 2000 til 2015, steg den globale prisen på matvarer svimlende 94 prosent, og selv om de har vært jevnt fallende det siste året, er prisene fortsatt bare 14 prosent lavere enn toppnoteringene.

For å gi litt perspektiv på dette, spekulative investeringer i landbruksvarer for fem år siden var 20 ganger så mye som ble brukt av alle land på landbrukssubsidier. Goldman Sachs, for eksempel, tjente 600 millioner dollar på det. Det var George Bush som deregulerte dette markedet med Commodities Futures Modernization Act i 2000. Derfor den astronomiske prisstigningen som fulgte, og det er nå anslått at 115 millioner mennesker har lidd som et direkte resultat.

– Et barn som dør av sult, er et myrdet barn

Sveitseren Jean Ziegler, født 1934,  er opphavsmannen til sitatet i denne overskriften. Han  er tidligere professor i sosiologi ved Universitetet i Genève og Sorbonne. For øyeblikket er han visepresident FNs menneskerettighetsråds rådgivende komité. Han var sosialdemokratisk folkevalgt i den sveitsiske Forbundsdagen fra 1981 til 1999. Han har også innehatt flere stillinger i De forente nasjoner.

Han er i juni i år intervjuet av Marcus Klöckner for Nachdenkseiten, gjengitt på norsk i Midt i Fleisen og kan med fordel leses i sin helhet.

I intervjuet sier han:

Den verdensordenen jeg snakker om, er morderisk og absurd. Denne kannibalistiske verdensorden er preget av en utrolig opphopning av makt i hendene på noen få oligarkier. Vi lever i et diktatur av den globaliserte finanskapitalens oligarkier. Disse oligarkiene har dannet et diktatur over hele planeten, som også kontrollerer de sterkeste statene.

—

Det er prinsippet om profittmaksimering. De ønsker alle få høyest mulig profitt på kortest mulig tid – og det for enhver pris. De 85 rikeste milliardærene i verden hadde i fjor like mye rikdom som de 4,5 milliardene fattigste mennesker i verden. Der dukker den opp igjen, denne kannibalistiske verdensordenen som jeg nettopp nevnte.

På den ene side er det 85 personer som har en utrolig stor formue, mens på den andre side vokser likhaugene. I vår verden dør et barn under 10 år hvert 5. sekund av sult eller dens umiddelbare konsekvenser. Den samme FN-rapporten som avslørte disse offertallene, fastslår samtidig at verdens landbruk kunne brødfø 12 milliarder mennesker uten problemer i dag. Det er nesten det dobbelte av dagens befolkning i verden.

Og hva har dette å gjøre med gribbefond?

Man trenger å vite: Den afrikanske bonden kan ikke ta opp investeringslån, for gjødsel og vanningsanlegg, fordi hans lands utenlandsgjeld er ekstremt høy.

Og nå kommer gribbefond inn i bildet som du virkelig beskriver i detalj i boka di?

Det er korrekt. Du vet at i Latin-Amerika, Afrika og Asia er statene med jevne mellomrom helt insolvente. Hvis det skjer, innkaller de gjeldstyngede landene sine kreditorer og prøver å redusere gjelden gjennom forhandlinger. Kreditorene sier til seg selv: Det er bedre å få 30 prosent tilbake enn ingenting. Deretter utstedes nye gjeldsbrev for å erstatte de gamle.

Problemet er at de gamle gjeldsbrevene, der gjelden er skrevet som 100 prosent av pålydende, fortsatt sirkulerer på et parallelt marked. Hedgefond stuper da ned og grafser til seg disse – som gribber – og kjøper slike gjeldsbrev for slikk og ingenting. Så går de til domstolene i New York, London eller Paris og saksøker, der de forlanger 100 prosent av pålydende. Og i de fleste tilfeller, får de medhold. Disse dommene er deretter rettskraftige.

Og så skjer ting som, for eksempel, et argentinsk skip som frakter korn blir konfiskert på havna i Hamburg. Gribbefondene er et av rovdyrkapitalismens verste instrumenter.

Gribbefond er identisk med hedgefond (som blant annet Støre investerte i ).

Den tyske forfatteren Bertolt Brecht skrev i sin tid: «Sult oppstår ikke. Den organiseres av kornhandlerne». I dag kan vi skrive: «Sult oppstår ikke. Den organiseres av hedgefondene».

 Se også:

Kornhandelens ABC

Hvem skal eie jorda?