Denne merkelige figuren, halvt skjellet, halvt med kjøtt, er samtidig en illustrasjon på den meksikanske mentaliteten slik forfatteren Octavo Paz skriver om i sin gransking av den meksikanske sjela i den epokegjørende essaysamlinga El laberinto de la soledad («Ensomhetens labyrint» ) fra 1950.
Paz skriver (min oversettelse fra den svenske utgaven):
«For fortidas meksikanere var ikke motsetningene mellom liv og død like absolutte som den er for oss. Livet fortsatte i døden og motsatt. Døden utgjorde ikke livets naturlige slutt, men var en fase i et endeløst kretsløp. Liv, død, oppstandelse, var stadier i en kosmisk prosess som gjentok seg i det uendelige.»
Figuren er også fra Tlatilco-kulturen slik de tre danserne var, altså omtrent tre tusen år gammel. Den er av keramikk, 29 cm. høy.
