«Det grønne skiftet» som forretningsmodell

Illustrasjon: Slik markedsfører Freyr sin nye batterifabrikk i Rana.

Brukes begrepet «Det grønne skiftet» for å rettferdiggjøre store prosjekter som vil føre til superprofitter for norske og utenlandske oligarker – med statens hjelp? Slik er det i alle fall i den planlagte battericellefabrikken Freyr i Mo i Rana. Dette har relevans også for Morrows planlagte batterifabrikk i Arendal. 

Regjeringen går inn med 60 milliarder kroner i lån og garantier fram mot 2025 for å dra i gang «grønn» industri. Det dreier seg blant annet om støtte til produksjon av batterier, hydrogen og havvind. I Agder er det store planer på alle disse satsingsområdene. Et grunnleggende spørsmål er om hvor miljøvennlig disse prosjektene egentlig er? Jeg har drøftet dette spørsmålet i flere artikler, blant annet i artikkelen Hvor grønn er egentlig batteriproduksjon?

Men la oss stille et annet spørsmål: Brukes begrepet «Det grønne skiftet» som en forretningsmodell for å skaffe milliardinntekter til norske og utenlandske investorer, subsidiert av offentlige midler?

Den store battericellefabrikken som har kommet lengst i sine planer, er Freyr i Mo i Rana (Freyr Battery Giga Arctic AS). Første byggetrinn av i alt fem planlagte fabrikker skal stå ferdig i 2024. Freyr ble grunnlagt av Tor Ivar Slettemoen, som har tjent store penger i vindkraftbransjen. Formuen økte betydelig da Freyr gikk på børs i New York i fjor sommer – fra 45 millioner til 516 millioner. Slettemoen er nå skatteflyktning i Sveits.

Styrelederen Torstein Dale Sjøtveit og hans kone har tjent nær en milliard på Freyr. 

Sjøtveit og Slettemoen eier hver ca. 6% av aksjene i Freyr. Men de største eierne er hedgefondet Sylebra Capital Ltb. i Hongkong og Koch Industries, Inc. i USA. Sistnevnte er det nest største ikke-børsnoterte selskapet i USA. Det eies av Koch-familien som er blitt styrtrike på investeringer i olje. De har vært støttespillere for Donald Trump og andre klimafornektere.

Næringsminister Jan Christian Vestre dro i juni 2022 til Mo i Rana og lovet 4 milliarder i lånegarantier og direkte pengestøtte til Freyr. Kort tid før det sikret Freyr-sjef Tom Einar Jensen seg lønn og bonus på 27 millioner kroner. (Han er lillebror til Siv Jensen).

Staten er med på å finansiere noen av Norges og verdens rikeste mennesker under dekke av «Det grønne skiftet».

Statkraft har reservert 1,4 TWh til Freyr i perioden 2024 – 2031. Prisen er ikke kjent, men ikke høy. Dessuten planlegger Freyr å bruke kraft fra 120 vindmøller på Sjonfjellet vest for Mo i Rana. Dette har både Rana og nabokommunen Nesna tidligere sagt nei til.

Målet er å gjøre Freyr til en av Europas største leverandører av battericeller. Men det er skjær i sjøen. EU krever nemlig 10% toll på batterier produsert utenfor EU og Storbritannia. Derfor sier nå styreleder Sjøtveit til High North News: – Inntil norske myndigheter har en løsning på dette, kommer vi ikke til å produsere elbilbatterier i Norge.

Hvis det ikke blir batteri-produksjon, kan imidlertid Freyr leve av å selge strøm som de har fått til lav pris av Statkraft til markedspris !

Uansett vil elektrifisering av Equinors gassanlegg på Melkøya ved Hammerfest og kraft til Freyrs batterifabrikker føre til kraftig øking av prisene på strøm i nord og hindre etableringer av mindre virksomheter.

Tidligere publisert i Argument Agder

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 73 år, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.