Det finnes ikke korrupsjon i Norge

Illustrasjon: T. Vestaas

En artikkelserie om skandalen rundt superdiplomaten Terje Rød-Larsen og hva vi kan lære av den. Her er andre delen: 

Superdiplomaten Rød-Larsens fall

 Fideco – skandalen

Terje Rød-Larsen (født 1947) er utdannet sosiolog. Han etablerte sammen med LO forskningsstiftelsen Fafo i 1982 og var ledelsen til 1993.  

Høsten 1984 ville LO gjennom Fafo, sammen med oljeselskapet Shell og teknologibedriften Bird, etablerte fiskeforedlingsbedriften Fideco for å skape arbeidsplasser i Finnmark. Det hele endte i 1992 med en dundrende konkurs som kostet skattebetalerne 80 millioner kroner og flere lokale fiskere millionbeløp. Terje Rød-Larsen som hadde vært markedsdirektør i Fideco, kunne derimot innkassere en opsjonsgevinst på 600.000 kroner som ble innløst like før konkursen. Dette betalte han ikke skatt for.

I oktober 1996 tiltrådte han så i Torbjørn Jaglands regjering (Ap) der han ble planleggingsminister. Men Fideco-skandalen forfulgte han – og han måtte betale en bot på 50 000 kroner, og han ble tvunget til å gå av etter 35 dager som minister.

Oslo-prosessen

Terje Rød-Larsen ble først kjent for fredsarbeidet i Midtøsten i første halvdel av 1990-tallet. Han arbeidet sammen med diplomatene Mona Juul og Geir Otto Pedersen, statssekretær Jan Egeland, utenriksministeriene Torvald Stoltenberg og Johan Jørgen Holst i den såkalte Oslo-prosessen.  Dette toppet seg med Oslo-avtalene og veikartet for fred mellom Palestina og Israel i 1993. Rød-Larsen var mannen som kunne gå fritt inn dørene både hos PLO-leder Yasser Arafat og Israels statsminister Yitzhak Rabin og utenriksminister Shimon Peres.

Oslo-avtalene ble inngått i 1993 og 1995, men har ikke ført til noen bedring for palestinerne der situasjonen nå er verre enn noensinne. Men Oslo-prosessene førte til at Yitzhak Rabin, Shimon Peres og Yassir Arafat fikk Nobels fredspris i 1994. Året etter ble Rabin myrdet, og Peres overtok som statsminister.

Rød-Larsen oppbevarer dokumentene i privat eie

Fredsforskerne Hilde Henriksen Waage og Ada Nissen viser i et innlegg i DN 7/5- 2021 hvordan Rød-Larsen ulovlig har dokumentene fra Oslo-prosessen i eget eie. De skriver:

« Da det ble oppdaget gjennom forskningsprosjektet «Peacemaking is a Risky Business» at alle dokumentene fra Oslo-prosessen var sporløst forsvunnet fra Utenriksdepartementets arkiv, om de noen gang hadde kommet dit, havnet Rød-Larsen i søkelyset.

Alle undersøkelser tydet nemlig på at dokumentene på besynderlig vis hadde havnet i stjernediplomatens private eie. Riksarkivaren beordret granskning av saken, men Rød-Larsen ønsket ikke å samarbeide. Motvillig innrømmet han at han hadde et betydelig privat arkiv fra de hemmelige forhandlingene i Norge.

Å levere disse dokumentene tilbake til den norske stat ønsker han imidlertid ikke, selv etter at Riksarkivaren påpekte at dette var brudd på norsk arkivlov. Denne privatiseringen av nøkkeldokumenter fra fredsprosessen betyr at enhver person eller institusjon som i fremtiden ønsker tilgang til dokumentene, må ha Rød-Larsens fulle tillit og samtykke.»

 Rød-Larsen nektet å betale tilbake Peres-prisen

Shimon Peres opprettet i 1996 et fredssenter (Peres Center for Peace). Dette senteret har fått millioner i støtte fra Utenriksdepartementet (UD) fra 1997.

I 1999 delte senteret ut i hemmelighet en fredspris på til sammen 100 000 dollar til ektefellene Mona Juul og Terje Rød-Larsen. Ifølge VG 25/2  2003 hadde senteret aldri delt ut en slik pris før, og de ansatte var sjokkert. Ifølge VG var Rød-Larsen nær venn av senterets direktør Uri Savir og hadde kort tid før utdelingen, vært styremedlem i senterets internasjonale styre.

Ekteparet meldte ikke inn beløpet til UD. Det var selvsagt et grovt brudd på tjenestemannsloven og endte med irettesettelse. Mona Juul valgte å betale tilbake beløpet, men Rød-Larsen nektet.  Dette fikk ingen konsekvenser for deres videre karriere i diplomatiet.

Geir O Pedersen og inhabilitet

Vennskapet mellom FNs spesialutsending til Syria, Geir O. Pedersen, og sjefen i International Peace Institute (IPI), Terje Rød-Larsen, går langt tilbake.

Geir O Pedersen, Jan Egeland og Terje Rød Larsen fikk alle etter Oslo-avtalene toppjobber i FN. I 1996 var det UD-ansatte Geir O. Pedersen som hentet Rød-Larsen på Fornebu den seine oktoberkvelden før Thorbjørn Jagland plasserte Rød-Larsen i regjeringen.

Fra 2008 til 2012 var Geir Pedersen ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet, hvor han blant annet ledet Norges freds- og forsoningsarbeid. Fra 2012 til 2017 var han Norges FN-ambassadør i New York. Mona Juul overtok denne jobben fra 1. januar 2019.

I sin tid som ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet gav Geir O. Pedersen 36 millioner kroner til International Peace Institute (IPI), ledet av hans venn Terje Rød-Larsen.  Den gangen var Jonas Gahr Støre utenriksminister og sjef for departementets politiske ledelse.

I 2012 ble Pedersens habilitet vurdert i et UD-notat, blant annet fordi rammeavtalen mellom UD og IPI skulle reforhandles året etter. Der ble det nevnt at Pedersen og Rød-Larsen hadde et personlig vennskap og en historie med faglig samarbeid. «Alt dette kan tale for inhabilitet», sto det. Pedersen konkluderte med at han var habil.

Riksrevisor Per-Kristian Foss. Foto: Riksrevisjonen

Riksrevisjonen mente noe annet. I en rapport fra juni 2021 konkluderer de med følgende:

«Utenriksdepartementet kontrollerte ikke hvordan International Peace Institute (IPI) brukte pengene, brøt reglene for saksbehandling og tok ikke habilitetsspørsmålet på alvor, viser vår undersøkelse.»

Fra 1. januar 2014 fikk Pedersens kone, Fafo-forsker Mona Christophersen, en rolle som seniorrådgiver i International Peace Institute (IPI). Fra 1. januar 2014 var hun tilknyttet IPI som seniorrådgiver. Ifølge IPI ble hun betalt av Fafo, men kontorplassen var hos IPI. Der skrev hun blant annet artikler, rapporter og gjorde analyse for tankesmien og snakket på IPI-arrangementer.

Tidligere utenriksminister under Erna Solberg, Ine Marie Eriksen Søreide, er venn av Mona Juul og feiret sin 40-årsdag i Rød-Larsens og Juuls leilighet på Frogner.

Juul og Pedersen har i dag en framtredende rolle i norsk diplomati. FN utnevnte Pedersen fra 31. oktober 2018 til FNs utsending til Syria. Mona Juul er Norges fremste diplomat representant som landets representant i FNs sikkerhetsråd.

Men det finnes ikke korrupsjon i Norge. 

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 73 år, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.