eller var det bare åtte millioner han reddet? – eller kanskje tallet bare var null? (Se fasit på slutten av artikkelen).
Dette er andre artikkel i serien: «Fredsapostel Bondevik og de skitne bistandspengene. I forrige artikkel så vi på hvordan tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik i årene 2019 – 2021 i hemmelighet fikk overført 1,35 millioner til sin private konto fra Muslim World League (MWL) som er en internasjonal muslimsk organisasjon som finansieres fra Saudi – Arabia. 5,4 millioner kroner ble også overført til Bondeviks stiftelse Oslosenteret, der Bondevik da var styreleder.
Vi skal se nærmere på andre deler av Bondeviks virksomhet, blant annet andre kilder til finansieringa av denne stiftelsen. Samtidig er dette en innfallsvinkel til å se nærmere på utviklinga av det humanitær-politiske komplekset i Norge.
Kjell Magne Bondevik var statsminister i to perioder, fra 1997 til 2000 og fra 2001 til 2005. I nyttårstalen ved inngangen til det nye årtusen sa han at Norge ville bli husket som en freds- og solidaritetsnasjon. Og siden Norges har en slik unik plass i verden, som et fyrtårn for humanitet, så er det forståelig at ledende norske politikere og diplomater har prøvd å finne posisjoner som samsvarer med dette verdensbildet.
Oslosenteret for fred og menneskerettigheter
Det er derfor ikke overraskende at Bondevik etter å ha vært statsminister, grunnla «Oslosenteret for fred og menneskerettigheter» i 2006 som en såkalt allmennyttig stiftelse med sete i Oslo. Partneren var en annen ledende KrF-politiker: Einar Steensnæs.
I 2006 uttalte Bondevik følgende om etableringen av Oslosenteret: «Det er en gammel drøm som går i oppfyllelse. Jeg har lenge tenkt at når jeg slutter i politikken, skal jeg vie all min tid til fattige og forfulgte.»
Senterets formål var å «arbeide for fred, menneskerettigheter og utvikling og bidra til å avbøte unødig menneskelig lidelse i verden». Virksomheten ble støttet med bidrag fra blant annet fra Rimi-Hagen, Kjell Inge Røkke. Norgesgruppen, Equinor, Norsk Hydro og DNB. Dette markerte stiftelsenes inntog innen norsk utviklingshjelp.
Da Bondevik startet opp senteret, lovet han at han ikke ville be om offentlig støtte. «Jeg synes faktisk det er positivt at norske bedrifter og investorer gir penger til samfunnsnyttig og ideelt arbeid, istedenfor at deres overskudd bare går til økt fortjeneste. Vi belaster dermed heller ikke statsbudsjettet og skatteyternes penger», skreiv Bondevik i VG. Men mellom 2011og 2018 fikk senteret over 50 millioner kroner fra Norad over bistandsbudsjettet.
Hva drev så Oslosenteret med? Ifølge årsrapportene deres å dømme, dreier det seg om ulike «seminarer» og mer eller mindre vage oppgaver som «konsultasjoner», bygge «nettverk» eller simpelthen bare arrangere noen møter hvor man «bringer folk sammen». Noen konkrete resultater er det vanskelig å måle. Ifølge Vårt Land hadde også senteret blitt ramma av underslag av en tidligere direktør i stiftelsen som de prøvde å skjule.
I Norads beslutningsdokument av 10.02.17 slåes det derfor fast at «Oslosenterets virksomhet framstår som lite kostnadseffektiv, spesielt i lys av at det er vanskelig å vurdere resultatene for deres målgrupper og sivilsamfunnspartnere.» For 2017 fikk Oslosenteret likevel 7,3 millioner kroner fra Norad. Så var det slutt på pengene fra bistandsbudsjettet.
Oslo-senteret har i løpet av 2023 flyttet virksomheten sin til Kenya der de ifølge egne nettsider driver med demokratibygging.
Redningsmannen som reddet 80 millioner afrikanere
Men selv om Oslosentert ikke oppnådde så mye, så gjorde Bondevik store bragder som representant for FN på Afrikas Horn skal vi tro Dagbladet
Dagbladet hadde 4. februar 2008 et intervju med Kjell Magne Bondevik hvor han sa at han nylig hadde vært med å redde 80 millioner mennesker på Afrikas Horn fra livsfare som FNs utsending.
Terje Tvedt skriver om dette i «Norske tenkemåter bind 1»:
«En fantastisk bragd; det ville gjort vår tidligere statsminister udødelig. Ja, det ville vært et under som hadde stilt Jesu bragd ved Genezaret totalt i skyggen, og det uten at nordmannen en gang hadde fisk og brød å dele ut, men en konferanserapport fra Nairobi å vise til. Det virkelig urovekkende for landets mentale helse var den likegyldigheten som Dagbladet slo dette opp på – som om det var en helt dagligdags foreteelse, bistandsarbeideren som redder verden. Bondevik hadde selv i intervjuet nevnt at han hadde reddet 8 millioner! Dagbladet la bare på en null, men «who cares»? I virkelighetens verden var det ingen sultkatastrofe i det hele tatt, så tallet skulle vært 0»
Terje Tvedt bruker dette som ett av flere eksempler som handler om medias sentrale rolle i opprettholdelsen av vårt selvbilde som en humanitær stormakt. Pressen viderebringer «absurde fortellinger» fra bistandsfeltet, mener han.
Siste artikkel i denne serien tar blant annet for seg Bondeviks kontakt med pedofildømte menneskesmugleren Jeffry Epstein.
illustrasjon: T. Vestaas
Viktigste kilder:
Bjørgulv V Bråen, Vårt Land: Oslosenteret Metoderapport SKUP 2022
Terje Tvedt: Norske tenkemåter (bind 1), tekster 2002 – 2016. Aschehoug 2016
Definisjon av det humanitær – politiske komplekset: Terje Tvedt definerer det slik i «Norske tenkemåter, bind 2»: «Det humanitær-politiske komplekset er et sosialt system av personer og ulike typer institusjoner som deler felles retorikk og språk samt grunnleggende perspektiver og idealer, og der staten er den soleklare sentrum gitt dens rolle som hovedfinansiør, strategiutvikler og regulator av systemets ulike deler». Begrepet må ikke oppfattes som et normativt begrep, men som et analytisk verktøy (se mer på side 428). De humanitære organisasjonene får nå hvert år milliarder i overføringer fra staten til å drive bistand, integrering , flyktningmottak og «informasjon». Flere tusen ansatte arbeider i Oslo for disse organisasjonene, og forskningsinstitusjoner, universiteter og medier er knyttet opp mot det humanitær – politiske komplekset. (Se mer i Tvedts bok side 247).
