Civitas ideologiske triumf

Den nye firepartiregjeringa er en seier for Kristin Clemets og Civitas langsiktige strategi. Deres ideologi er inspirert av nyliberale tenkere som Milton Friedman, Friedrich Hayek – og Ayn Rand. Civita er med i det internasjonale nettverket Atlas network – oppkalt etter Rands roman.  Så en ting er sikkert: Angrepene på offentlig sektor og sosiale rettigheter vil fortsette.

Atlas network og Ayn Rand

Mari Skurdal skriver på leder i Klassekampen i dag (19/1) at den nye regjeringa er en seier for den liberalistiske tenketanken Civita langsiktige arbeid. Hun oppsummerer:

Hovedgrepene i den nye regjeringsplattformen er at statens økonomiske muskler skal bli mindre, mens landets bedriftseiere og arvinger skal få mer å rutte med. Samtidig legger regjeringen opp til økt privatisering av sentrale samfunnsområder. En slik politikk har Civita, NHO og deres rike onkler arbeidet for lenge, og i dag er det de som feirer.

Civita ble etablert i 2003. Hovedaksjonærer er NHO, Stiftelsen Liberalt forskningsinstitutt (tidligere Libertas) og Norsk Rederiforbund.  En rekke storkapitalister spytter penger i kassa med jevne mellomrom; det dreier seg om folk som Stein Erik Hagen, Christen Sveeas, Jens Ulltveit Moe, Arne Blystad, Odd Gleditsch, Carl Otto Løvenskiold og Johan H. Andresen. 

Mindre kjent er det at Civita er en del av det store Atlas network som samler 484 tenketanker i 95 land. Atlas Network er i realiteten beinharde nyliberalister som sverger til ideologer som økonomene Milton Friedman og Friedrich  Hayek – begge støttespillere til diktatoren Pinochet i Chile på 1970-tallet. Navnet Atlas Network gir assosiasjoner til Ayn Rands roman «Atlas Shrugged», på norsk «De som beveger verden». Rand er kjent for sine ideer om at det bare er overmenneskene – «enerne»- som holder verden oppe. Hun er imot enhver form for kollektivisme og velferdsstat.

Med i nettverket er blant annet Ayn Rand Center, Ayn Rand Institute, Atlas Soceity og en rekke andre tenketanker som hyller Rand og hennes filosofi.

Gjennombruddet for Civitas skolepolitikk allerede i 2006

På ett område der Civita tidlig fikk gjennombrudd for sin politikk, er i skolepolitikken. I 2001 overtok Civitas leder Kristin Clemet som utdannings- og forskningsminister og la fundamentet for den nyliberale skolens gjennombrudd med Kunnskapsløftet 2006 som ble innført og videreført av de rødgrønne.

Et av de ideologiske inspirasjonskildene til Civitas og Høyres skolepolitikk er den amerikanske skoleforskeren Eric Hanushek.  Ideen om drømmelæreren har sine røtter i forskinga til Hanushek. Han hevda at læreren har avgjørende betydning for elevens resultater uavhengig av deres sosiale bakgrunn. Evaluering av lærerne skal skje kontinuerlig ved hjelp av ulike typer evaluering for å bli kvitt ineffektive lærere. Det skal innføres prestasjonslønn for lærerne.

Hanushek er svært inspirert av den nyliberale økonomen Milton Friedman. I 2004 skreiv han en hyllest til Friedman: «Skolen, den tøffeste slagmarken». Der spør han hvorfor den offentlige skolen er blitt så mye vanskeligere å rive ned enn muren mot kommunistblokken. I 2007 skreiv han om Friedmans «kreative ødeleggelse» av offentlig skole ikke er fullført. Han er tilknytta den konservative tenketanken Hoover Institution som er en del av Atlas nettverket.  (Kilde:  Malkenes, Simon: «Det store skoleeksperimentet»   side 43-44).

Det er denne skolepolitikken som videreføres av den nye regjeringa. Som Skurdal skriver i sin leder: «Regjeringen skal også legge til rette for og gi mer penger til friskoler og utrede nye metoder for fritt skolevalg.» Men dette er nok bare en del av bildet: Restene av det som i sin tid ble kalt «enhetsskolen» skal ryddes vekk.

Slakt av  velferdsstaten fortsetter

Skolen er bare et eksempel.  Solbergs regjering vil fortsette sine angrep på offentlig sektor og sosiale rettigheter. Der velferdsstaten smuldrer bort, vokser det opp private virksomheter som tilbyr tjenester til pengesterke mennesker. Dette er helt i overensstemmelse med Civitas strategi. Når Civita framstiller seg som talspersoner for frihet og menneskerettigheter og som deltagere i en åpen debatt, så er det viktig å avsløre deres ideologiske forbilder.

Skurdal avslutter sin leder slik: «For andre krefter i samfunnet gjelder det nå å arbeide for nye flertall og ny politikk fram mot neste valg». Greit nok, men tror man  at å stemme Arbeiderpartiet kan snu utviklinga, så kan man jo kikke over grensa til Sverige:

Der har vi vi fått en minst ny like høyreorientert regjering under ledelse av sosialdemokraten Stefan Löfven  – og med stilltiende aksept av Vänsterpartiet.

Publisert som kronikk i Fædrelandsvennen 20/1. Kristin Clemet svarte 23/2.