Kategori: utdanning

I Bakvendtland

Lærerprofesjonen har vært under angrep i lang tid

Norsk skole står ved et vendepunkt. Politikere og skolebyråkater har i flere tiår bevisst undergravd lærerprofesjonen, med Utdanningsforbundet som medspiller. Dette er aktualisert med flere eksempler de siste ukene:

På Trosterud barneskole i Oslo har den erfarne lærer Pål Finstad fått refs fra rektor for å ha lagt IPad-ene bort noen måneder for å forbedre elevenes lese- og skriveferdigheter. Som lærer og skolepolitiker Bjørn Revil skriver i Klassekampen 12/3 er Finstad den første læreren i historien som blitt truet med oppsigelse fordi elevenes hans faktisk lærte noe!

I Ytring på NRK forteller lærer og skribent Eric Winther om sine erfaringer fra videregående skole under overskriften «Elevdiktaturet». Han skriver om hvordan bøllene i klasserommet mobber andre elever, men når læreren prøver å stoppe dette, sender mobberne en klage til rektor – og læreren blir kalt inn på teppet på rektors kontor.

Dette får meg til å tenke på Prøysens vise Bakvendtland der «øst er vest og fem og to er ni». I en strofe konkluderer han:

«Når barna første dagen går til skolehusets grindSå starter de i sjuende klasse når de skrives innSå blir de flyttet nedover i klasser pø om pøOg så slutter de i første klasse dumme som et brødJa i Bakvendtland der kan alt gå anDer er de like tøysete og rare alle mann» Fortsett å lese I Bakvendtland

Skandalen om de nasjonale prøvene

Politikere, kommuner og skoleledere legger avgjørende vekt på resultatene fra de nasjonale prøvene som hvert år blir gjennomført for 5., 8. og 9. trinn. Prøvene er obligatoriske og kartlegger de grunnleggende ferdighetene i lesing, regning og engelsk.

Norsk skoleutvikling nasjonalt og lokalt skjer i avgjørende grad ut fra dataene fra disse prøvene. Det er derfor en skandale når Utdanningsdirektoratet (Udir.) nå innrømmer at det siden 2014 har vært regnefeil når resultatene fra det ene året til det andre skal sammenliknes.

Det var tre forskere ved Frisch-senteret som i høst avslørte denne feilen. Da forskerne tok kontakt med det amerikanske datafirmaet som ble brukt av Udir., fikk de vite følgende om vedkommende som stod for oppdateringene : «The guy left in 2011».

Aftenposten avslørte fadesen i en artikkel 6/9-23 der de viser at Udir. ikke hadde fanget opp at norske elever har blitt betydelig dårligere i lesing og regning siden 2014, men blitt flinkere i engelsk.  De skriver: «De brukte et utdatert dataprogram. Derfor så ikke myndighetene det store fallet i den norske skolen.»

Avdelingsdirektør i Udir, Frode Nyhamm, karakteriserte i et svarinnlegg Aftenpostens artikkel for spekulativ og skreiv følgende: «Saken inneholder flere feil og bygger på en artikkel fra Frischsenteret som hverken er fagfellevurdert eller publisert». Han skreiv at det dreide seg om ulike regnemetoder.

Men nå har pipa fått en annen lyd. Udir. innrømmer nå feilen. Den nye lederen for Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, reagerer slik:  «Det høres nesten ut som en vits, men er dessverre en pinlig sannhet. Dette er bare ett av mange eksempler som viser hvor problematisk det er å legge stor vekt på nasjonale prøver som styringsinformasjon».

Det har lenge vært stor motstand mot nasjonale prøver som er gjennomført som en del av styringsmetoden New Public Management. Men mye ved norsk skole kan ikke måles etter statistikk som trivsel og det psykososiale miljøet.

Vi kan inntil videre ikke stole på tallene som er lagt fram fra Udir. om resultatene fra de nasjonale prøvene, uansett om vi synes disse prøvene er relevante eller bør fjernes.

Foto: Matematikksentret.

Les også mitt innlegg i Fædrelandsvennen 13/1 2024:

Nasjonale prøver viser ingenting om utviklingen av Søgne-skolene

 

Gravskrift over konkurranseskolen

Norsk ungdom vil ikke bli lærere. Og flukten fra yrket er stor. Lønns- og arbeidsvilkårene har blitt dårligere. Lærere og elever utsettes for mer vold. Mange elever nekter å gå på skolen fordi de føler seg utrygge.

Den grunnleggende årsaken til dette er systemsvikt. Og systemsvikten har et navn: den heter konkurranseskolen. 20 år med en nyliberalistisk og markedsrettet skole har påført elevene psykiske problemer, ført til ufrivillig skolefravær og en lærerstand dynket ned i et skjema- og rapportvelde.

Dette er de grunnleggende tankene i Andreas Stien-Leenderts nye bok «Skolen er ikke for alle» som burde være obligatorisk lesning for alle; særlig foreldre, politikere og lærere. Andreas Stien-Leenderts har vært lærer i barneskolen i Oslo siden 2006. Hans erfaringer tar derfor utgangspunkt i den skolen der testregimet har kommet lengst; det vil si den byen som har vært utstillingsvinduet for Høyres skolepolitikk. Konkurranseskolen har likevel hatt tverrpolitisk oppslutning de siste tiårene. Fortsett å lese Gravskrift over konkurranseskolen

Skal skolen regulere elevenes tanker og følelser?

I Fríða Ísbergs nye dystopiske roman «Merking!» blir alle innbyggerne på Island utsatt for press for å gjennomføre en empatitest. Testene blir også utført på skolelever. Dette er ikke bare fri fantasi i en fiksjon. I Norge har skolemyndighetene vært inne på tanker om å regulere elevers tanker og følelser.

Handlingen i romanen er lagt til Reykjavik noen år inn i framtida, og landet står foran en folkeavstemning om testene skal bli obligatoriske. Testen skal fastslå om man har anlegg for empati og medfølelse, eller for umoral og asosial oppførsel. Testen er allerede blitt obligatorisk for lærere, sykepleiere og for ansatte i noen bedrifter. Og altså for elever på noen skoler.

Testene blir gjennomført ved målinger av den enkeltes kroppslige reaksjoner etter å ha blitt eksponert for filmglimt av mennesker i kritiske situasjoner. Om kandidaten stryker på testen, altså ikke reagerer adekvat, så vil vedkommende bli tilbudt en rekke psykologtimer som gir mulighet til å klare testen neste gang. Det er da også psykologiforbundet som er de sterkeste tilhengerne av testen. Fortsett å lese Skal skolen regulere elevenes tanker og følelser?

Vil de nye AI-styrte tekstprodusentene endre skriftkulturen til det ugjenkjennelige?

Illustrasjonen er ikke generert av kunstig intelligens, men laget av T. Vestaas som heller ikke er en robot.

Vil ChatGPT endre fundamentalt journalistikk og utdanning? Og hvordan endres forfatternes og akademikernes arbeidsbetingelser når maskiner skriver tilsynelatende avanserte tekster? Hvilket vippepunkt står vi på når teknologien får lov til å styre oss istedenfor motsatt?

Det nye kunstig intelligens dataprogrammet ChatGPT ble lansert 30. november og ligger åpent og gratis til bruk på nettet. Det er den nyeste modellen av språkmodellen GPT og skriver på sekunder tekster om alle temaer på et korrekt norsk – og på mange språk. Hvis du ikke allerede har prøvd det, så bør du gjøre det.  Fortsett å lese Vil de nye AI-styrte tekstprodusentene endre skriftkulturen til det ugjenkjennelige?

Google: Den trojanske hesten i klasserommet

Publisert i Argument Agder 9/9 - 22. Illustrasjon: T. Vestaas

En rekke kommuner i Agder velger å bruke Googles billige skoleløsninger i grunnskolen. Det er å slippe overvåkingskapitalismen inn i skolestua. Alle foreldre bør kreve at kommunen kan dokumentere at deres barns persondata ikke blir misbrukt.

Google var rundt århundreskiftet en liten bedrift i Silicon Valley som holdt på å gå konkurs. Da oppdaget de at de digitale sporene brukerne la igjen, kunne brukes kommersielt. Til da hadde det ekstra dataene som ikke ble brukt til å forbedre tjeneste til brukerne, blitt sett på som et avfallsprodukt: «dataeksos».  Fortsett å lese Google: Den trojanske hesten i klasserommet

Paulo Freire 100 år

19. september 2021 er det hundre år siden Paulo Freire ble født i Recife, Brasil. Som pedagog, teoretiker og sosialist var han svært engasjert i arbeidet mot fattigdom, sult og analfabetisme, og han har fremdeles stor påvirkning på pedagogiske bevegelser verden over. I Brasil arbeidet han blant annet med alfabetisering av landarbeidere. Etter militærkuppet i 1964 måtte han dra i landflyktighet i mange år. Seinere kom han tilbake, blant annet som utdanningsminister i São Paulo der han deltok i en storstilt utbygging av skoleverket og alfabetiseringsprogrammer. Han døde i 1997.

I Norge er Paulo Freire mest kjent for boken «De undertryktes pedagogikk»  som kom på norsk i 1974. Freire var blant annet inspirert av Karl Marx og Frantz Fanon, men også av frigjøringsteologien innafor den katolske kirka.  Fortsett å lese Paulo Freire 100 år

På skolemuseet

Bildet viser Lektor Andresen på leiting etter Kabul blant rullekartene på Vågsbygd videregående skole. Rullekartene er for lengst montert ned og plassert i montere på Det store skolemuseet.

Den samme veien har det gått med Lektor Andresen, og det kan ha sine fordeler. Nå ryddes det plass på museet til irrelevante og utdøende fag som historie, geografi, samfunnsfag, religion og naturfag. Norge er igjen foregangsnasjon og går som første kulturnasjon i verden i spissen for å bytte ut dette gamle rukkelet med «framtidsfaget».

Fiasko for den målstyrte skolen

 

Kronikk i Fædrelandsvennen 11/12 - forkorta versjon
Innlegg i Utdanning.no

Tjue års målstyring av norsk skole, har vært mislykka. Det er flere ungdommer som er funksjonelle analfabeter enn noen gang før. Kunnskapsløftet 2006 er med rette kalt «kunnskapsbløffen» Det finnes ingen vilje til å spørre om hva som er galt med norsk skole. Regjeringas svar er derimot mer målstyring.

Når det likevel foregår mye bra i norsk skole, er det på tross av målstyringa. Det er nå på tide å ta et oppgjør med den nyliberale skolen og kreve det nasjonale fellesskapets skole tilbake.

Offentliggjøringa av den internasjonale skoleundersøkelsen PISA 2018 viser at det har skjedd en tilbakegang i lesing og naturfag for norske 15-åringer de siste tre åra. Resultatene i matematikk er uendra.  Hver fjerde gutt ligger nå under kritisk grense for å kunne delta i jobb og videre utdanning. Tendensen er at ungdommer bytter ut bok med skjerm. Fritaksprosenten fra undersøkelsen var på hele 7,9 %. Fortsett å lese Fiasko for den målstyrte skolen

Avslutning pensjonist

Tale til mine kolleger holdt 28/11 2018.  Bildet viser meg som streikevakt under partyteltet vi satte opp foran Vågsbygd videregående skole under den store lærerstreiken 2014.

 Det ligger en ny mail i innboksen  – sendt til alle ansatte. Overskriften er: «Avslutning pensjonist». Det kan da ikke være meg det dreier seg om?  Jeg er jo fremdeles en ung rebell. Jeg har jo ikke bevega meg en tomme etter 1968!

Men det dreier seg om en realitetsorientering. Vi nordmenn har jo som kjent en forkjærlighet for livsløgner. Det er jo av barn, fulle folk og dansker man får vite sannheten. (Opplysning: Min avdelingsleder er dansk).

Å være lærer er til tider slitsomt. Men møte med unge mennesker gir også energi. Det merker jeg fremdeles. Men elevene kommer og går, mens kollegene består – i alle fall her på Vågsbygd hvor de ansatte trives så godt. Jeg vil takke alle mine kolleger for 17 flotte år. Jeg har fått mange venner her, nå har jeg til og med begynt å få dem på facebook.

Det er den beste arbeidsplassen jeg har vært på. Hvorfor er det slik? Fortsett å lese Avslutning pensjonist