Bør det bo mennesker i Agder?

Innlegget ble først publisert i Argument Agder. Illustrasjon: T. Vestaas

Et levedyktig jordbruk er avgjørende for det grønne skiftet som alle nå snakker så pent om. Men konsekvensene av Miljødirektoratets utredning Klimakur 2030 vil bety nedleggelse av 500 fjøs i Agder innen 2030. Kulturbeitene vil gro igjen, og matvareberedskapen svekkes.

I juni 1946 dro forfatter Sigurd Hoel på en togreise gjennom fjellbygdene på Østlandet, og forundra konstaterte han hvordan folk klamra seg fast til bratte grender, bygder og tettsteder. Det kan da umulig være lønnsomt, tenkte Hoel og spissformulerte det i en artikkel i Dagbladet med overskriften: «Bør det bo mennesker i Norge?»

Vi kan overføre Hoels spørsmål til vår tid og vårt fylke: Bør det bo mennesker i Agder? Det er i utgangspunktet et absurd spørsmål i og med at det allerede bor over 300 000 mennesker her. Men korona-epidemien har fått flere til å spørre om matberedskapen i Norge i en krisesituasjon der grensene stenges ned. Sjølforsyninggraden i Norge er under 40% om en måler kalorier og har trukket fra importerte fôrråvarer (som soya). Fortsett å lese Bør det bo mennesker i Agder?

Fracking i Australia

De ukontrollerte brannene i Australia er ikke den eneste ødeleggelsen av naturen på dette kontinentet. Mediene har vært tause om at det finnes titusener av fracking-brønner i Australia. Fracking av olje og gass trenger millioner av liter vann pr. brønn. Vannet blandes med kjemikalier og sand som forurenser grunn- og drikkevannet, skaper lokale jordskjelv og ødelegger landskapet. Noen hevder at vannet som skulle brukes til brannslokking, er borte. I  denne korte filmen viser hvor langt ødeleggelsen har kommet.

Våre små venner

Jeg har lenge innbilt meg at insektene ville overleve menneskene, men det kommer alarmerende rapporter om at våre små venner vil forsvinne om noen tiår om vi ikke endrer måten å produsere mat på. Ja, at sommerfugler er vakre og at biene er helt nødvendige for pollinering, er jo vi enige om. Og sorgen over å ikke se marihøner mer, er vel stor blant oss som har levd noen år og telte prikkene i vår barndom.

Men nå har jeg endra syn på det jeg oppfatta som de mer irriterende eksemplarer av våre medskapninger: En desperat flue i vinduskarmen, hva er mer befriende enn å slippe den ut gjennom et åpnet vinduet? Og edderkoppen (som for øvrig ikke er et insekt) går fri fra støvsugeren. Som Inger Hagerup skrev i diktet «Så rart»:

Men hvordan kan den gjemme på

så mange kilometer tråd

i slik en liten mage?

Og dens slektning, vevkjerringa, kula med de ufattelige lange beina, for en fantastisk skapning!  Og et skjeggkre gjør ikke en gang en flue fortred!

Men hva med hodelusa? Jeg husker ennå da ungene var små, og hele familien måtte gjennom kurer med sviende sjampo og lusekammer. Ungene fikk sjampo i øyene og nekta å vaske håret i månedsvis etterpå. Nei, hodelusa liker vi ikke. Ellers har vi ærefrykt for livet!

foto: Stein Johan Warland

Det globale systemet for resirkulering av plast er nå brutt helt sammen

Plastsøppel på Kuta Beach, Bali. Foto: Shutterstock

På oppdrag fra den ideelle organisasjonen Ocean Conservancy har McKinsey beregna at hele 25 prosent av all plast som ender i havet, opprinnelig ble innsamla til avfallshåndtering. Årsaken er at enorme mengder plast er dumpa i Asia. Lokalsamfunn og elver i mange asiatiske land har blitt fylt opp med berg av plast. Mesteparten av dette har vært ulovlig importert.

Rapporten er imidlertid fra 2015 – og nå har asiatiske land stengt importen av plast. Først ute var Kina som tok imot halvparten. Deretter har Filippinene, Thailand, Vietnam, Kambodsja og Malaysia lagt ned forbud på import av resirkulert plast – etter det kinesiske plastforbudet. Fortsett å lese Det globale systemet for resirkulering av plast er nå brutt helt sammen

Rapport fra en mislykka moltetur

Jeg var opp på fjellet ved Bortelid og leita etter blåbær og molte. Jeg fulgte stien innover heia, men den forsvant i gørrmyra slik slike fotefar oftest ender. Så var jeg overlatt til meg sjøl – og måtte passe meg både for bratte heng og synkehull. Verken molter eller blåbær var å oppdrive, men lyngen lyste rødt, og ingen vindmøller var å skue i horisonten. Det var svært så trivelig.

Men så dreiv regn og skodde innover og skygga både for utsyn og innsyn. Sola stakk fram igjen og fikk farta opp på mauren i tua. De kava med sitt slik vi kaver med vårt. Klangen fra bjellesauen og klukking fra bekken var eneste lydene da jeg fant fram nistepakka og kaffen. Utsikten ser du på bildet. 

I dag i frivillig isolasjon, høyt til fjells og fjernt fra sivilisasjonen; i morra til lavlandet og Arendal, til marked, støy og sirkus. Var det sivilisasjon du sa?

Les romanen «Vindbaroner»!

Hogne Hongset gav tidligere i år ut den viktige spenningsromanen  «Vindbaroner» –  om vindkraftbransjens rasering av norsk natur. Det er befriende å lese en politisk roman med et klart budskap.  Hongset bruker krimsjangeren for å forklare hvordan vindkraftbransjen skaffer seg eventyrlige økonomisk gevinster under dekke av å være klimavennlige.

Hovedhandlingen i boka er lagt til Vest-Telemark der et vindkraftprosjekt skaper store konflikter i lokalsamfunnet. De utenlandske investorene bak prosjektet har forbindelse med italiensk mafia. Den fiktive historien er tett knytta opp mot virkelige hendelser og steder. Jeg skal ikke gå nærmere inn på intrigen her. Hongset er fra før en etablert krimforfatter, og når mange flere lesere enn ved å skrive en fagbok. Fortsett å lese Les romanen «Vindbaroner»!

Monsanto dømt til å betale milliarderstatning

 

Gartneren Dewayne Johnson (46) brukte ugressmiddelet Roundup på arbeid og fikk ved to anledninger ugressmidler over seg, og ved begge anledningene ringte han nødnummeret til produsenten Monsanto, men fikk ikke hjelp. Han lider nå av uhelbredelig kreft. Han gikk til søksmål mot Monsanto og er av en domstol i San Francisco tilkjent en erstatning på 39 millioner dollar, skriver NRK. I tillegg må Monsanto betale en bot på 250 millioner dollar for å ha underslått kreftrisikoen ved bruk av glyfosat som er det virksomme kjemiske stoffet i Roundup.  Fortsett å lese Monsanto dømt til å betale milliarderstatning

Det kjemiske landbrukets stille folkemord

Et barn i Argentina med antatte glyfosat-skader (Kehrer Verlag / Pablo Piovano).

Argentina er en av verdens ledende produsenter av soya som eksporteres til dyrefor i Europa og Kina. Soyamarkene strekker seg over den enorme pampasen i områdene rundt Buenos Aires. Mengder av ugressmiddelet glyfosat sprøytes med fly over markene og fører til store helseproblemer for landsbybefolkningen. I realiteten foregår det et stille folkemord.  Fortsett å lese Det kjemiske landbrukets stille folkemord

Hydros miljøskandale i Brasil

 Bildet viser Hydros Alunorte-anlegg og aluminiumfabrikken Albras. I midten og nede til høyre sees de to rødslam-deponiene.  

Hva er det egentlig Norsk Hydro driver med i Brasil?

Når det avsløres at multinasjonale selskaper ødelegger miljøet i sine omgivelser, har de alltid samme taktikk: Først benekter de at de er ansvarlige, helt til det er umulig å benekte fakta. Deretter prøver de å bagatellisere problemet, skylde på andre og/eller mistenkeliggjøre varsleren samtidig som bedyrer sitt samfunnsansvar, etikk og respekt for menneskerettighetene.

Det samme skjer nå med Norsk Hydros alumina-raffineri Alunorte i staten Pará i Nord-Brasil der utslipp fra fabrikken har forurensa drikkevannet til 400 familier i lokalsamfunnet Barcarena.  Barn og eldre er blitt sjuke av drikkevannet. Fortsett å lese Hydros miljøskandale i Brasil

Økt motstand mot glyfosat

Glyfosat er det aktive kjemiske stoffet i Monsantos varemerke Roundup som er verdens mest solgte ugressmiddel.

FNs helseorganisasjon WHO kategorisert i 2015 glyfosat som «sannsynlig kreftfremkallende».   California satte i juli i år glyfosat på en liste over kreftfremkallende stoffer.

Det er økende motstand mot glyfosat over hele verden, men i Norge opptrer Mattilsynet som et avskrivningsbyrå av Monsantos lobbyavdeling. Fortsett å lese Økt motstand mot glyfosat