Kategori: litteratur

Helge Rykkja er død

Forfatter Helge Rykkja er død, 76 år gammel. Vi ble kjent i gjennom det politiske arbeidet i AKP (m-l) i Telemark på 1970 og 80-tallet. Vi hadde mange felles interesser og hadde god kontakt så lenge jeg bodde i Skien og han i Kragerø. Seinere holdt vi mer sporadisk kontakt. Hvert år sendte vi hverandre lange julebrev der vi oppdaterte hverandre om de siste hendelsene på det politiske og personlige planet.

Helge var et svært generøst og raust menneske som aldri stilte sin egen person i forgrunnen. Han lærte meg at det er ikke alltid man vinner fram med uforsonlige og harde ord når man skal ha fram en sak.  Han ga meg stadig oppmuntrende tilbakemeldinger på artikler jeg skreiv på bloggen min. Han skreiv også sin egen blogg, der han særlig skreiv om poesi og poeter, men også om politiske spørsmål. Den siste innlegget er datert 30. mai og heter: «Makrellen kjem».

Helge ga ut en rekke diktsamlinger. Andre får skrive om Helge som poet. Jeg husker han som en varm venn og kamerat i arbeidet for sosialisme, humanisme og opplysning.

Bilde:  Helge Rykkja (1943-2020). Privat bilde brukt av Forfattersentrum.no i forbindelse med Rykkja-forelesninga i 2016.

PO Enquist og himlaharpan

Foto: Sigurd B.Røisli Mjøsmuseet 

En av Sveriges største forfattere Per Olov Enquist, født 1934, døde 25. april 2020 uten å fått Nobelprisen i litteratur. Han vokste opp i Nord- Sverige, på det lille stedet Hjoggböle i Skellefteå i  Västerbottens län.

Hans far, småbruker Elof Enquist, døde da Per Olov var seks måneder, og hans vokste opp som enebarn hos sin mor, folkeskolelæreren  Maja Enquist, født Lindgren, som var sterkt religiøs og aktiv i Evangeliska Fosterlandsstiftelsen.

Mange av de mest betydelige forfatterne i Sverige i forrige århundre var fra små kår og fra isolerte plasser.  Det gjaldt ikke minst en lang rekke med forfattere fra arbeiderklassen som  Eyvind Johnson, Harry og  Moa Martinson , Ivar Lo-Johansson og Vilhelm Moberg, sammen men med en hel underskog av andre proletarforfattere. Fortsett å lese PO Enquist og himlaharpan

Om meitemark og sosialisme

En av Sveriges største forfattere Per Olof Enquist døde 25. april i  år, 85 år gammel. Det er mange som med rette trekker fram hans romaner som «Styret engel» og «Kaptein Nemos bibliotek».

Min favoritt er likevel «Musikantenes uttog» (1978), en av Nordens viktigste arbeiderromaner, som blant annet handler om sosialistisk agitasjon og klassekampen på en bortgjemt og isolert sted i Nord- Sverige i årene 1903 - 1910, nær Enquists hjemsted.  En bok jeg har lest mange ganger. Jeg skreiv i sin tid et lite essay om den boka som jeg kalte: «Meitemark og sosialismen»,  her i reprise:

Det er ikke bare de unge som trenger forbilder. Jeg for min del holder meg også med noen helter; levende som døde. Lettest er de døde heltene; de kan ikke finne på noe galt selv om vi ikke veit alt om dem. Kanskje det er like greit at vi ikke veit alt, slik at de kan forbli våre helter.

En av mine helter heter Johan Sanfrid Elmblad. Han er for lengst død. Han får sitt portrett i Per Olov Enquists dokumentarroman «Musikantenes uttog» fra 1978. Elmblad er sosialistisk agitator. I 1903  kommer han til i det grisgrendte Västerbotten i det nordlige Sverige. Der tvinger de gudfryktige arbeiderne han til å sluke meitemark, i alle fall er det slik i Enquists versjon. Fortsett å lese Om meitemark og sosialisme

Fransk klassereise

Didier Eribon  Foto Patrice NORMAND/Opale / Agence Opale

Den franske professoren i sosiologi og filosofi Didier Eribon (1953 – ) skreiv i 2009 essayet Retour à Reims der han forteller om sin reise tilbake til sitt hjembyen Reims i Nordøst-Frankrike. Her vokste han opp i et arbeiderhjem som han brøyt med 30 år tidligere. Han tar opp kontakten med mora si etter at faren er død. Samtalene med mora får han til å gjenfortelle sin egen og familiens historie og analysere sider ved det franske klassesamfunnet. I 2018 ble essayet oversatt til norsk av Thomas Lundbo under tittelen «Hjem til Reims».

Dideir Eribons historie har mange fellestrekk med den langt yngre Édouard Louis (1992 – ) som i 2014 utgav den selvbiografiske romanen «Farvel til Eddy Bellegueule». Også Louis vokste opp som homofil gutt i et arbeidermiljø i Nord Frankrike som han brøyt med. Begge hadde et svært anstrengt forhold til fedrene sine. Louis vendte også etter en stund hjem og skreiv det skarpe essayet «Hvem drepte faren min?» som nettopp kom på norsk. (Faren hans er ikke fysisk død). Fortsett å lese Fransk klassereise

Fredsprisen til DE HVITE PENNENE ?

Eit høgdepunkt i Kjartan Fløgstads nyaste roman «Due og drone» er der han fabulerer om at skribentorganisasjonen DE HVITE PENNENE vinn Nobels Fredspris om nokre år.  Her følger eit utdrag frå boka (side 398):

For sin innsats både som skriftbasert pennespiss og som spydspiss i kampen for det frie ord blei organisasjonen tildelt Nobels fredspris, utdelt av formannen i Nobelkomiteen, dr. philos. Knut Olav Åmås ved ein høgtideleg seremoni i Oslo Rådhus i nærvær av høge representantar for kongehuset og styresmaktene, for arbeidet sitt i kampen mot falske nyheter. Ingen har gjort meir for å oppretta og halda ved lag strenge, ja absolutte grenser mellom sant og falskt, sanning og løgn enn nettopp denne organisasjonen, lydde grunngjevinga ved prisutdelinga. I den utvida og internasjonalt sammensette komiteen sat også tidlegare stortingspresident Bård Hokserud, den franske filosofen Bernard-Henri Lévi, musikaren BONO (Paul Davis Hewson) og den høgt verdsette fredsmeklaren Tony Blair, som to år tidlegare hadde tildelt fredsprisen til NATOs dåverande generalsekretær Jens Stoltenberg, for, som det stod i lovtalen, «hans utrøyttelege innsats for å forsvara og særleg for å ha fremma og fått vedtatt eit framlegg i FNs hovudforsamling som kravde at i alle liberale demokrati skulle forsvarsbudsjettet aldri vera lågare en 4 – fire – prosent av brutto nasjonalprodukt.»

Fortsett å lese Fredsprisen til DE HVITE PENNENE ?

Les romanen «Vindbaroner»!

Hogne Hongset gav tidligere i år ut den viktige spenningsromanen  «Vindbaroner» –  om vindkraftbransjens rasering av norsk natur. Det er befriende å lese en politisk roman med et klart budskap.  Hongset bruker krimsjangeren for å forklare hvordan vindkraftbransjen skaffer seg eventyrlige økonomisk gevinster under dekke av å være klimavennlige.

Hovedhandlingen i boka er lagt til Vest-Telemark der et vindkraftprosjekt skaper store konflikter i lokalsamfunnet. De utenlandske investorene bak prosjektet har forbindelse med italiensk mafia. Den fiktive historien er tett knytta opp mot virkelige hendelser og steder. Jeg skal ikke gå nærmere inn på intrigen her. Hongset er fra før en etablert krimforfatter, og når mange flere lesere enn ved å skrive en fagbok. Fortsett å lese Les romanen «Vindbaroner»!

Arundhati Roy kommer til Norge

Det er en begivenhet at den indiske forfatteren og aktivisten Arundhati Roy kommer til Norge i midten av september i forbindelse med lanseringa av hennes andre roman «Ministeriet for den høyeste lykke». Det er tjue år siden lanseringa av hennes debutroman «Guden for de små ting» som vant Bookerprisen, ble oversatt til 42 språk og ble solgt i åtte millioner eksemplarer verden over.

Roy er en kjempende intellektuell som med fare for liv og helse, tar stilling for de undertrykte indiske massene. De siste tjue årene har hun reist rundt i India, deltatt på demonstrasjoner, holdt appeller og skrevet en rekke politiske essay som er rasende innlegg for sosial rettferdighet. Fortsett å lese Arundhati Roy kommer til Norge

Albertine og kampen mot prostitusjonen

Kronikk i Fædrelandsvennen 4/8 2016. Maleri: Christian Krohgs maleri Trett fra 1885

Ungdomspartilederne Tord Hustveit (Unge Venstre), Bjørn Kristian Svendsrud (FpU) og Kristian Tonning Riise (Unge Høyre) vil fjerne sexkjøpsloven og tillatte bordeller og halliker, melder Aftenposten 11/6 – 2016. For å kunne forstå den kvinneforakten og overklassearrogansen som ligger bak dette forslaget, kan vi ta et skritt tilbake til Kristiania for omtrent 130 år siden, på den tida maleren og forfatteren Christian Krohg med sin kunst motarbeidet prostitusjon. Fortsett å lese Albertine og kampen mot prostitusjonen

Er Dag Solstad en postmoderne forfatter?

Det finnes en tendens til å omtale Dag Solstad som en postmoderne forfatter. Et eksempel er fra læreboka Intertekst, norskverk for Vg3, utgitt 2015 på Fagbokforlaget. Der står det på side 233:

Forfatteren  Solstad regnes både som  modernist, senmodernist, sosialrealist og postmodernist og er kjent for sin svært eksperimentelle form.

I gjennomgangen av hans forfatterskap er en av mine konklusjoner:

Å tolke Solstad ut fra en postmodernistisk vinkel, desavuerer og umyndiggjør Solstad som en politisk forfatter.

Å samtidig framstille han som «svært eksperimentell» burde vel også bidra til å blokkere enhver elevs interesse fra å åpne en bok av Solstad.

Gjennomgangen av hans forfatterskap kan du lese her:  Fortsett å lese Er Dag Solstad en postmoderne forfatter?

En sosial krise uten ende

Publisert som kronikk i Fædrelandsvennen 11. juni 2011. Dessverre mer aktuell enn noensinne.

Kristian Lundberg (født 1966) er en etablert svensk forfatter som har skrevet mer enn tjue bøker. Han fikk økonomske problemer, tynget ned i gjeld og var uten utdanning. Han måtte forlate sitt trygge middelklasseliv og ta arbeid som innleid ufaglært arbeider på den vidstrakte havna Yarden i hjembyen Malmö.

Lundberg forteller om sitt liv og erfaringer fra havna i romanen ”Yarden. En fortelling” som i år kom på norsk. På havna møter Lundberg et arbeidsliv som er ukjent for de fleste av oss.  Arbeidet består dels av å flytte nye biler på de enorme parkeringsplassene, dels av å vaske bilene under åpen himmel eller skru av batteripoler på bilene.  Fortsett å lese En sosial krise uten ende