Kategori: ideologi

Nyttårsaften for et år siden skjedde det omfattende seksuelle overgrep mot kvinner i Köln – og i andre tyske byer. Over tusen kvinner ble trakassert av mobber av menn, i hovedsak med nordafrikansk bakgrunn. Lignende hendelser ble også rapportert i Sverige.

Dette var bakgrunnen  for at Halvor Fjermeros, bystyrerepresentant for Rødt i Kristiansand  og jeg som da var fylkesleder for Rødt i Vest -Agder,  skrev innlegget  «Venstresidas unnfallenhet i Köln-affæren» sammen. Hvordan skal vi oppsummere dette i dag?

I innlegget skrev vi blant annet dette:  Fortsett å lese Köln-affæren et år etter

Følgende leserinnlegg står på trykk i Klassekampen 24/1:

Etter en lengre tur i utlandet ser jeg til min forferdelse at Klassekampen 28. desember 2016 trykker en tekst der mitt navn blir knyttet direkte til fascisme og nazisme. Det er i kronikken «Venstresida og den nye fascismen» av Ronny Kjelsberg som først ble publisert på nettstedet Radikal Portal.
Uten reservasjoner blir mitt politiske ståsted assosiert med «brunskjorter», «historisk fascisme», «nynazisme» og «anti-semittismen». Fortsett å lese Brunsverting  i Klassekampen

Den nylig avdøde polsk-britiske sosiologen Zigmund Bauman (1925 – 2017) var tidlig ute med viktige analyser om globaliseringa og dens konsekvenser, særlig i bøkene Globaliseringen og dens menneskelige konsekvenser og Flytende modernitet.

Baumans treffende karakteristikk av vårt samfunn er den flytende moderniteten. Alt skifter, alt flyter. Det postmoderne mennesket skifter identitet, arbeid og bosted, på evig jakt etter opplevelser og forbruksvarer. Den gamle faste orden, sosiale band og tradisjoner oppløses. Kapitalen krysser alle nasjonale og sivile grenser i enorm hastighet og bryter ned all lokal og nasjonal motstand på sin ferd. Bauman peker på at det store skillet går mellom de som tilhører den nye kapitalistiske overklassen, og de andre som blir sittende igjen i mer eller mindre ruinerte lokalsamfunn. Den første gruppas frihet forutsetter den andre gruppas ufrihet. Fortsett å lese Eksempel fra Nord-Frankrike på globaliseringas pris

Ronny Kjelsberg skriver over en dobbeltside i Klassekampen 10/11, dagen etter det amerikanske presidentvalget, en betraktning om hvorfor Trump ble valgt under tittelen «Lærdommen fra Trump».  I denne artikkelen unngår han å bruke begreper som klassekamp og imperialisme, han skriver heller ikke om Wall Street og multinasjonale selskapers dominans i amerikansk politikk. Han velger å trekke linjer mellom Trump og den italienske fascisten Mussolini.

Jeg tar  dette fram fordi jeg mener Kjelsbergs tenking er typisk for det jeg vil kalle «Venstrepopulismen», eller «Popvenstre» , en politisk retning som nasjonalt og internasjonalt har fått stor oppslutning det siste tiåret. Selv om denne retningen er sammensatt, er det likevel noen kjennetegn ved retningen som det er verd å ta med seg.  Fortsett å lese Popvenstre med pustevansker

Kronikk i Fædrelandsvennen 21/11

Jorunn Aanensen Kalvik, internasjonal leder Vest –   Agder SV og styremedlem Kristiansand SV, går imot       sitt eget parti som i fylkesstinget i Vest-Agder stemte for at elevers ansikt skal være synlig i klasserommet.

En ting er at hun vil overlate til den enkelte skole og lærer å avgjøre  om den enkelte eleven skal kunne dekke til ansiktet i klasserommet eller ikke. Dette vil selvsagt føre til ulik praksis samt legge et utålelig press på den enkelte lærer. Derfor er vedtaket i fylketinget det eneste rette slik at vi får en felles praksis.

Men  verre er det at hun framstiller tildekking av kvinners ansikt, kropp og hår som noe som om det skulle være kvinnefrigjøring! Fortsett å lese Misforstått toleranse

"Straks var det som skjell falt fra øynene hans, og han kunne se» 
Fra Apostelens gjerninger 9;18.

Alle våkne mennesker registrerer hva som er i ferd med å skje i verden: Kollaps av den gamle orden. Men dette sammenbruddet fører ikke til brudd i tankemodellene eller de harmoniserende verdensbildene.

Fortsett å lese Behov for et paradigmeskifte

I forbindelse med lanseringa av sin nye essaysamling Etter i saumane: Kultur og politikk i arbeiderklassens hundreår, blir forfatter Kjartan Fløgstad intervjuet i Dagsavisen. Her angriper han professor Bernt Hagtvet og «Nettverk for studier av totalitarisme og demokrati» ved Universitetet i Oslo.

Dette nettverket står bak en rekke bokutgivelser der de kort sagt bygger på et universelt dogme om at kommunisme, fascisme og nazisme er uttrykk for den samme tendensen, nemlig en voldelig «totalitarisme».

Fløgstad kaller nettverket for tankepoliti. Han sier til Dagsavisen:

Hagtvet og dette nettverket har hatt en destruktiv virkning på den offentlige samtalen om klassekamp, frigjøring og folkestyre. De demoniserer sine motstandere gjennom ukontrollerbare begrep som «det totalitære»

Typisk nok vil ikke Hagtvet møte Fløgstad i åpen debatt, men svarer:

Jeg betrakter Kjartan Fløgstad som en ren klovn i politiske og historiske spørsmål.

Fløgstad svarer da, som en diktarhøvding med rot i gammel sagatradisjon:

Jeg trodde [Bernt Hagtvet] bare kunne ett ord; «Totalitær» Men det viser seg at han kan to: «Klovn». Det er en stor forbedring.

Fortsett å lese Antikommunisme på norsk

Jeg har offentlig i to innlegg stilt noen kritiske spørsmål om Rødts og den øvrige liberale venstresidas flyktninge- og innvandringspolitikk. Jeg er blitt møtt med hersketeknikker fra godhetstyranniet i Rødt som jeg aldri har møtt i andre sammenhenger tidligere i mitt lange liv som politisk aktivist. Her er min historie: Fortsett å lese Fra godhetstyranniets ekkokammer

Dette er min blyant. Den enkle gjenstanden overlever i konkurranse som skriveredskap med digitale skriveredskaper, fordi den har en bruksverdi for meg og – for mange med meg.

Men hvor kommer den fra?

Den består av tre deler: En del av tre, en del leire – og en del som ikke er bly, men mineralet grafitt. Så egentlig burde den hete grafittant.

Treet i blyanten kommer fra de dype skoger. Treet ble så saget ned av tømmerhuggere, brakt ut av skogen med store maskiner, plassert på tømmerbiler og kjørt til blyantfabrikken.

Grafitten brøt gruvearbeidere ut av skiferberget, brakt på lastebiler til blyantfabrikken der tre, grafitt og leire ble forent – og sendt i pakker til butikken.

Uten menneskelig arbeid ville dette treverket og denne grafitten være tilbake i naturen, som et tre i ville skogen og et mineral innelukka i skiferberget.

Bare i produksjon av denne blyanten har tusenvis, kanskje titusener, av mennesker vært inkludert. Ikke bare tømmerhoggerne og gruvearbeiderne eller arbeiderne på blyantfabrikken, men sjåførene og butikkmedarbeiderne – og de som har laget skogsmaskinene, tømmerbilene og maskinene på fabrikken.

Og slik er det med alle ting som omgir oss. Tenk deg at alt menneskelig arbeid rundt deg ble fjerna. Da ville klærne bli revet av kroppene våre. Bygningene ville falle sammen, og vi ville sitte nakne og forfrosne på bare bakken, gjerne i en vill skog.

Og slik er det med all sivilisasjon. Alt er bygd på grunnlag av menneskers bearbeiding av naturen, med sine hender og sine hoder.

Så tenk på dette når du går inn et praktfullt slott med krystallkroner og strålende ballsaler. Alt er basert på menneskelig svette, fra utslitte bygningsarbeidere og kunstnere og til tributt fra utpinte bondefamilier i omegnen.  Eller når du trer inn i katedralene, med sine glassmalerier og utsmykninger, med sine svimlende spir som reiser seg mot himmelen. Eller de dekorterte moskeene. Katedralene og moskeene er til for å hylle de gudene som skal ha skapt verden, men det veit vi: Gudene skapte ikke disse bygningene.

De skapte heller ikke denne blyanten. Nå ligger den der. Den er død. Det er bare når jeg griper den og fører blyantspissen mot papiret, at jeg kan skrive disse linjene.