– Det er tryggere å være ku enn kvinne i India

En kommentar på steigan.no til meg fra Margit Nesland ber meg skrive noe om undertrykkelsen av kvinner i India. Her kommer et kort svar:

«Det er tryggere å være ku enn kvinne i India», sier den indiske forfatteren Arunhati Roy (bildet). Hun er en viktig kilde til å forstå kvinnenes situasjon i India. Jeg har presentert hennes forfatterskap på bloggen min tidligere, se her og her.

Både i arabiske land og i India er det en patriarkalsk tradisjon kombinert med giftig blanding av kultur og religion, som holder kvinnene nede. Vi kjenner jo til æresdrapene, brudebrenningene, overfall og voldtektene i India (og andre asiatiske land).

Undertrykkelsen av kvinner i India har sine særtrekk. Det er ikke flerkoneri og kjønnslemlestelse som i mange arabiske og afrikanske land, men til gjengjeld bygger hinduismen opp under det føydale kastesystemet. Kvinnene kommer nederst også her.

Det gjelder ikke minst blant de kasteløse og i urfolket med til sammen mange hundre millioner mennesker.  I hinduismen er dessuten den fatalistisk tankegangen om reinkarnasjon i ekstremt grad med å opprettholde føydale bånd og forestillinger. En eldgammel føydal tradisjon ser ut til å kunne forenes med en moderne, nyliberal kapitalisme. Det bør virkelig være et tankekors for kapitalismens forsvarere.

Revolusjoner i disse landene vil aldri lykkes hvis de ikke har kvinnenes rettigheter og velferd som et grunnleggende mål.

– Den arabiske verden er gjennomsyra av kvinnehat

foto: monaeltahawy.com

I en rekke bøker oversatt til norsk de seinere åra, tar arabiske og kurdiske forfattere et sviende oppgjør med volden mot kvinner i mange muslimske land. Disse bøkene er forskjellige i sjanger og vinkling, men i sum er budskapet at det foregår en omfattende og systematisk vold mot kvinner –  ikke minst i arabiske land, og at denne tradisjonen videreføres i visse  innvandrermiljøer.

Disse bøkene utfordrer idylliseringa av islam som er så utbredt blant annet  innenfor skoleverket, akademia, kirka og miljøer på «den liberale venstresida» der man i toleransen navn har valgt å usynliggjøre denne kvinneundertrykkinga. Det har vært et utbredt angst for å bli stempla som islamofobisk og rasistisk. Men det blir vanskelig å ignorere denne kritikken når den kommer innenfra – og av mennesker som selv er muslimer.

Jeg vil framheve disse tre viktige bøkene:

Den dansk-kurdiske forfatteren Sara Omar med sin roman «Dødevaskeren», den verdenskjente syriske lyrikeren Adonis med boka «Vold og islam» i samtale med en marokkansk kvinnelig psykoanalytikeren Houria Abdelouahed og den  egyptisk-amerikanske journalisten Mona Eltahawys bok «Jomfruhinner og hijab. Hvorfor Midtøsten trenger en kjønnsrevolusjon» som jeg presenterer her: Fortsett å lese – Den arabiske verden er gjennomsyra av kvinnehat

Hvorfor har Arbeiderpartiet problemer?

Arbeiderpartiets problemer er dyptpløyende. Partiet er ikke lenger sosialdemokratisk, men nyliberalistisk lik mange av deres søsterpartier i Europa som har utspilt sin historiske rolle. I Nederland, Hellas og Frankrike er disse partiene redusert til minipartier.

Problemet for Ap er at deres velgere ikke er nyliberalister. Partiet hadde derfor vært tjent med å ha en leder og statsministerkandidat som i framtoning og retorikk klarte å kamuflere partiets egentlige kjerne. Men det har de ikke.

Jonas Gahr Støre er selve legemliggjørelsen av en nyliberalistisk politiker, og han prøver knapt nok å skjule det.   Fortsett å lese Hvorfor har Arbeiderpartiet problemer?

Köln-affæren et år etter

Nyttårsaften for et år siden skjedde det omfattende seksuelle overgrep mot kvinner i Köln – og i andre tyske byer. Over tusen kvinner ble trakassert av mobber av menn, i hovedsak med nordafrikansk bakgrunn. Lignende hendelser ble også rapportert i Sverige.

Dette var bakgrunnen  for at Halvor Fjermeros, bystyrerepresentant for Rødt i Kristiansand  og jeg som da var fylkesleder for Rødt i Vest -Agder,  skrev innlegget  «Venstresidas unnfallenhet i Köln-affæren» sammen. Hvordan skal vi oppsummere dette i dag?

I innlegget skrev vi blant annet dette:  Fortsett å lese Köln-affæren et år etter

Brunsverting  i Klassekampen

Følgende leserinnlegg står på trykk i Klassekampen 24/1:

Etter en lengre tur i utlandet ser jeg til min forferdelse at Klassekampen 28. desember 2016 trykker en tekst der mitt navn blir knyttet direkte til fascisme og nazisme. Det er i kronikken «Venstresida og den nye fascismen» av Ronny Kjelsberg som først ble publisert på nettstedet Radikal Portal.
Uten reservasjoner blir mitt politiske ståsted assosiert med «brunskjorter», «historisk fascisme», «nynazisme» og «anti-semittismen». Fortsett å lese Brunsverting  i Klassekampen

Eksempel fra Nord-Frankrike på globaliseringas pris

Den nylig avdøde polsk-britiske sosiologen Zigmund Bauman (1925 – 2017) var tidlig ute med viktige analyser om globaliseringa og dens konsekvenser, særlig i bøkene Globaliseringen og dens menneskelige konsekvenser og Flytende modernitet.

Baumans treffende karakteristikk av vårt samfunn er den flytende moderniteten. Alt skifter, alt flyter. Det postmoderne mennesket skifter identitet, arbeid og bosted, på evig jakt etter opplevelser og forbruksvarer. Den gamle faste orden, sosiale band og tradisjoner oppløses. Kapitalen krysser alle nasjonale og sivile grenser i enorm hastighet og bryter ned all lokal og nasjonal motstand på sin ferd. Bauman peker på at det store skillet går mellom de som tilhører den nye kapitalistiske overklassen, og de andre som blir sittende igjen i mer eller mindre ruinerte lokalsamfunn. Den første gruppas frihet forutsetter den andre gruppas ufrihet. Fortsett å lese Eksempel fra Nord-Frankrike på globaliseringas pris

Popvenstre med pustevansker

fidk

Ronny Kjelsberg skriver over en dobbeltside i Klassekampen 10/11, dagen etter det amerikanske presidentvalget, en betraktning om hvorfor Trump ble valgt under tittelen «Lærdommen fra Trump».  I denne artikkelen unngår han å bruke begreper som klassekamp og imperialisme, han skriver heller ikke om Wall Street og multinasjonale selskapers dominans i amerikansk politikk. Han velger å trekke linjer mellom Trump og den italienske fascisten Mussolini.

Jeg tar  dette fram fordi jeg mener Kjelsbergs tenking er typisk for det jeg vil kalle «Venstrepopulismen», eller «Popvenstre» , en politisk retning som nasjonalt og internasjonalt har fått stor oppslutning det siste tiåret. Selv om denne retningen er sammensatt, er det likevel noen kjennetegn ved retningen som det er verd å ta med seg.  Fortsett å lese Popvenstre med pustevansker

Misforstått toleranse

jomfruhinner-og-hijab_productimage

Kronikk i Fædrelandsvennen 21/11

Jorunn Aanensen Kalvik, internasjonal leder Vest –   Agder SV og styremedlem Kristiansand SV, går imot       sitt eget parti som i fylkesstinget i Vest-Agder stemte for at elevers ansikt skal være synlig i klasserommet.

En ting er at hun vil overlate til den enkelte skole og lærer å avgjøre  om den enkelte eleven skal kunne dekke til ansiktet i klasserommet eller ikke. Dette vil selvsagt føre til ulik praksis samt legge et utålelig press på den enkelte lærer. Derfor er vedtaket i fylketinget det eneste rette slik at vi får en felles praksis.

Men  verre er det at hun framstiller tildekking av kvinners ansikt, kropp og hår som noe som om det skulle være kvinnefrigjøring! Fortsett å lese Misforstått toleranse

Behov for et paradigmeskifte

"Straks var det som skjell falt fra øynene hans, og han kunne se» 
Fra Apostelens gjerninger 9;18.

Alle våkne mennesker registrerer hva som er i ferd med å skje i verden: Kollaps av den gamle orden. Men dette sammenbruddet fører ikke til brudd i tankemodellene eller de harmoniserende verdensbildene.

Fortsett å lese Behov for et paradigmeskifte

Antikommunisme på norsk

I forbindelse med lanseringa av sin nye essaysamling Etter i saumane: Kultur og politikk i arbeiderklassens hundreår, blir forfatter Kjartan Fløgstad intervjuet i Dagsavisen. Her angriper han professor Bernt Hagtvet og «Nettverk for studier av totalitarisme og demokrati» ved Universitetet i Oslo.

Dette nettverket står bak en rekke bokutgivelser der de kort sagt bygger på et universelt dogme om at kommunisme, fascisme og nazisme er uttrykk for den samme tendensen, nemlig en voldelig «totalitarisme».

Fløgstad kaller nettverket for tankepoliti. Han sier til Dagsavisen:

Hagtvet og dette nettverket har hatt en destruktiv virkning på den offentlige samtalen om klassekamp, frigjøring og folkestyre. De demoniserer sine motstandere gjennom ukontrollerbare begrep som «det totalitære»

Typisk nok vil ikke Hagtvet møte Fløgstad i åpen debatt, men svarer:

Jeg betrakter Kjartan Fløgstad som en ren klovn i politiske og historiske spørsmål.

Fløgstad svarer da, som en diktarhøvding med rot i gammel sagatradisjon:

Jeg trodde [Bernt Hagtvet] bare kunne ett ord; «Totalitær» Men det viser seg at han kan to: «Klovn». Det er en stor forbedring.

Fortsett å lese Antikommunisme på norsk