I denne kategorien har jeg samlet artikler som diskuterer spørsmål som har med sosialistisk strategi å gjøre. Jeg har også med flere artikler om religion, ikke minst hvordan «venstresiden» skal stille seg til islam.
Den nye firepartiregjeringa er en seier for Kristin Clemets og Civitas langsiktige strategi. Deres ideologi er inspirert av nyliberale tenkere som Milton Friedman, Friedrich Hayek – og Ayn Rand. Civita er med i det internasjonale nettverket Atlas network – oppkalt etter Rands roman. Så en ting er sikkert: Angrepene på offentlig sektor og sosiale rettigheter vil fortsette.
I Gunilla Bergstrøms bøker om Albert Åberg møter vi en aleinepappa som er mer opptatt av å lese avisa framfor å passe på sønnen sin. «Får jeg verktøy-kassen?», ber Albert. «Mmm», sier pappa, «men pass deg for sagen.» Alberts pappa er det motsatte av det som i dag ofte kalles «curlingforeldre» eller «helikopter-foreldre» som tilrettelegger alt for ungene og overbeskytter og overvåker dem.
I USA har dette fenomenet kommet mye lengre enn i Norge. En amerikansk forsker som skriver om dette, er Jonathan Haidt, professor ved New York Univerity. Sammen med Greg Lukianoff publiserte i 2018 boka «The Coddling of the Ameican Mind». (to coddle betyr «å degge for».)
I tidsskriftet Samtiden nr 3 2018 blir Haidt intervjua av journalist Fredrik Kalstveit. Haidt er bekymra over den høye selvmordprosenten blant amerikansk ungdom, særlig blant unge kvinner, fra det han kaller iGenerasjonen eller som i andre sammenhenger blir kalt «Digital natives». Fortsett å lese De livsfarlige trygghetssonene
Enhver historisk epoke må tolkes ut fra sine forutsetninger. Når Pippis pappa «negerkungen» blir sensureres vekk i moderne utgaver, er det en undervurdering av at barns evne til å forstå at mye var annerledes i «det förflutna» som svenskene så vakkert uttrykker det. Se her en dansk variant av det samme fenomenet. «Jeg Har Set En Rigtig Negermand» med Lille Bo Familien Andersen fra 1970. Ikke helt politisk korrekt ……….
foto: MARIAN ABDI HUSSEIN
Jovisst finnes det rasister. Enhver rasistisk ytring og handling må møtes med motstand fra alle progressive mennesker. Hatytringer i kommentarfeltene må møtes med avsky, og vold og trusler er ulovlig og må følges opp av politiet og rettsvesenet.
Men det er viktig å være bevisst hva man gjør og ikke slenge om seg med beskyldninger om rasisme i øst og vest. Dessverre finnes det eksempler på hvordan anti-rasister ødelegger for sin egen sak ved å sette rasismestempelet på alle ytringer de ikke liker.
Jeg skal nevne to eksempler fra en intervjuserie Klassekampen har hatt i desember der de har stilt spørsmålet: Hvordan kan rasisme best bekjempes? Fortsett å lese Å dra rasismekortet
Han har drømt om å bli martyr. Nå drømmer psykoanalytiker Shahram Shaygani om at muslimer selv vil demonstrere for Muhammed-karikaturer.
Shahram Shaygani, opprinnelig fra Iran, er nå spesialist i psykiatri og klinikkoverlege ved Trasopklinikken i Oslo. Han kom til Norge for 30 år siden. Under Khomeiny ble han svært religiøs, men kom på andre tanker i tenårene da han ble påvirket av sufismen, takket være en litteraturlærer, og begynte å lese Marx, Freud og Nietzsche.
I et intervju med han i siste nummer av Tidsskrift for Norsk Psykologiforening (nr 10 2018), sier han blant annet at «hvis vi ikke utøver religionskritikk mot muslimer fordi vi mener å være snille, diskriminerer vi dem.» Fortsett å lese Ønsker krenkelser velkommen
Det marxistiske tidsskriftet Gnist har nettopp utgitt et temanummer om strategi (nr. 3/2018). Det er mange interessante artikler i heftet, ikke minst om partiets Rødts langsiktige politikk.
Stortingsvalget 2021 er et viktig valg for partiet. Tidligere har Rødt gjort det langt dårligere i stortingsvalg enn i kommune- og fylkestingsvalg av en grunn: partiet har vært så lite at mange sympatisører har valgt andre partier, fordi det har ikke har vært mandatmuligheter (utenom i Oslo). Men nå er det snudd på hodet: partiet ligger over sperregrensa på meningsmålinger og kan få over 4% som utløser en rekke utjevningsmandater. Dermed kan partiet argumentere med at å stemme Rødt kan være utslagsgivende for å bli kvitt triumviratet Erna, Siv og Trine (om de fortsetter tre år til). Fortsett å lese og sperregrensa: velsignelse eller forbannelse?
Forfattaren Walid al-Kubaisi er død. Han blei berre 60 år. Han hadde ei viktig og sjølvstendig stemme i samfunnsdebatten der han var ein brubyggjar mellom arabisk og norsk kultur. Det er tragisk at han døydde såpass tidleg, men også tragisk at den såkalla venstresida ikkje klarte å sjå at det var ein fridomskjempar som var midt i blant oss. Årsaka var at han var så kritisk til politisk islam. Fortsett å lese Walid al-Kubaisi: Brubyggjaren som venstresida mistydde
En kommentar på steigan.no til meg fra Margit Nesland ber meg skrive noe om undertrykkelsen av kvinner i India. Her kommer et kort svar:
«Det er tryggere å være ku enn kvinne i India», sier den indiske forfatteren Arunhati Roy (bildet). Hun er en viktig kilde til å forstå kvinnenes situasjon i India. Jeg har presentert hennes forfatterskap på bloggen min tidligere, se her og her.
Både i arabiske land og i India er det en patriarkalsk tradisjon kombinert med giftig blanding av kultur og religion, som holder kvinnene nede. Vi kjenner jo til æresdrapene, brudebrenningene, overfall og voldtektene i India (og andre asiatiske land).
Undertrykkelsen av kvinner i India har sine særtrekk. Det er ikke flerkoneri og kjønnslemlestelse som i mange arabiske og afrikanske land, men til gjengjeld bygger hinduismen opp under det føydale kastesystemet. Kvinnene kommer nederst også her.
Det gjelder ikke minst blant de kasteløse og i urfolket med til sammen mange hundre millioner mennesker. I hinduismen er dessuten den fatalistisk tankegangen om reinkarnasjon i ekstremt grad med å opprettholde føydale bånd og forestillinger. En eldgammel føydal tradisjon ser ut til å kunne forenes med en moderne, nyliberal kapitalisme. Det bør virkelig være et tankekors for kapitalismens forsvarere.
Revolusjoner i disse landene vil aldri lykkes hvis de ikke har kvinnenes rettigheter og velferd som et grunnleggende mål.
foto: monaeltahawy.com
I en rekke bøker oversatt til norsk de seinere åra, tar arabiske og kurdiske forfattere et sviende oppgjør med volden mot kvinner i mange muslimske land. Disse bøkene er forskjellige i sjanger og vinkling, men i sum er budskapet at det foregår en omfattende og systematisk vold mot kvinner – ikke minst i arabiske land, og at denne tradisjonen videreføres i visse innvandrermiljøer.
Disse bøkene utfordrer idylliseringa av islam som er så utbredt blant annet innenfor skoleverket, akademia, kirka og miljøer på «den liberale venstresida» der man i toleransen navn har valgt å usynliggjøre denne kvinneundertrykkinga. Det har vært et utbredt angst for å bli stempla som islamofobisk og rasistisk. Men det blir vanskelig å ignorere denne kritikken når den kommer innenfra – og av mennesker som selv er muslimer.
Jeg vil framheve disse tre viktige bøkene:
Den dansk-kurdiske forfatteren Sara Omar med sin roman «Dødevaskeren», den verdenskjente syriske lyrikeren Adonis med boka «Vold og islam» i samtale med en marokkansk kvinnelig psykoanalytikeren Houria Abdelouahed og den egyptisk-amerikanske journalisten Mona Eltahawys bok «Jomfruhinner og hijab. Hvorfor Midtøsten trenger en kjønnsrevolusjon» som jeg presenterer her: Fortsett å lese – Den arabiske verden er gjennomsyra av kvinnehat
Arbeiderpartiets problemer er dyptpløyende. Partiet er ikke lenger sosialdemokratisk, men nyliberalistisk lik mange av deres søsterpartier i Europa som har utspilt sin historiske rolle. I Nederland, Hellas og Frankrike er disse partiene redusert til minipartier.
Problemet for Ap er at deres velgere ikke er nyliberalister. Partiet hadde derfor vært tjent med å ha en leder og statsministerkandidat som i framtoning og retorikk klarte å kamuflere partiets egentlige kjerne. Men det har de ikke.
Jonas Gahr Støre er selve legemliggjørelsen av en nyliberalistisk politiker, og han prøver knapt nok å skjule det. Fortsett å lese Hvorfor har Arbeiderpartiet problemer?
