Libya 1912: De første bombene faller

Hundre år før NATOs – og Norges – bombing av Libya, ble landet utsatt for verdenshistorias første luftbombeangrep. 

Bakgrunnen er følgende: I september 1911 gikk Italia til krig mot Libya som den gangen var en del av Det osmanske riket. Det skjedde under allmenn begeistring i Italia der mange dyrka ideen om å gjenreise Det romerske imperiet. Året etter ble bombefly brukt for første gang.

En aktiv forkjemper for krigen var Filippo Tommaso Emilio Marinetti (1876 – 1944). Han var dikter og stifter av kunstretningen futurisme som dyrka vold, krig og kvinnehat. Bilen, flyet og industribyen sto som de ypperste symboler på mennesket og teknologiens triumf over naturen.

I «Det andre futuristiske manifest» jubla han over «blygranatenes vidunderlige symfoni» og over «skulpturen som vårt kyndige artilleri har hugd ut i fiendens masser». Han var aviskorrespondent i Libya og beklaga seg over  den italienske regjeringas mangel på brutalitet.

Det italienske angrepet  var likevel så brutalt at den vakte sterke reaksjoner og sinne mot vestlige imperialisme over hele verden.

I mars 1919 ble det italienske fascistpartiet stifta i Milano. Den sterke mannen var selvsagt Benito Mussolini – og en av medstifterne var Marinetti.

I dag kjemper Italia for sine imperialistiske interesser i det oljerike landet, i  rivalisering med andre NATO-land som Frankrike, USA, Tyskland og Storbritannia.

Barbariet fortsetter som før.

Frimerket er fra den italienske kolonitida.

Kilder:

Pankaj Mishra: Raseriets tidsalder. En historie om nåtiden. (2018)

Aschehougs verdenshistorie bind 13

 Les  også:

Tretten sørgelige lærdommer fra Libyakrigen

 

 

Gerhardsen-epoken var ingen idyll

Denne artikkelen om faglig kamp under den kalde krigen er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Gnist. Dette ikoniske bilde fra 1959 viser Einar Gerhardsen blir servert av kona Werna i deres beskjedne leilighet i Oslo. Sønnen Rune sitter i bakgrunnen. foto:  AAGE STORLØKKEN/SCANPIX

Mímir Kristjánsson ønsker med boka Hva ville Gerhardsen gjort? at Arbeiderpartiet må finne tilbake til arven etter Einar Gerhardsen som var norsk statsminister i nesten alle årene i Arbeiderpartiets storhetstid (1945 –1965). Fortsett å lese Gerhardsen-epoken var ingen idyll

Svein Ludvigsens ugjerninger

Plakaten er laget av Kystaksjonen

Svein Ludvigsen (Høyre) er sikta for å bruke sin stilling som fylkesmann i Troms til å utnytte asylsøkere seksuelt. Saka er mye omtalt i mediene, men mindre kjent er hans politiske ugjerninger fra hans tid som fiskeriminister i Kjell Magne Bondeviks andre regjering fra 2001 – 2005.  I 2005 gav Ludvigsen  bort «evige» fiskekvoter verd titalls milliarder kroner gratis til en håndfull tråleeiere med støtte fra Høyre, FrP, Venstre og KrF.

Det har vært vanlig i Norge å kjøpe fiskerikvoter fra andre båter. Men disse kvotene var tidsavgrensa.  Over natta bestemte så Ludvigsen at disse kvotene skulle være uten tidsavgrensning, altså at enorme fellesressurser ble privatisert en gang for alle – og gitt til noen kvotebaroner med blant annet Kjell Inge Røkke i spissen.

I 2005 overtok de rødgrønne og satte en tidsavgrensning på kvotene til 25 år. Fiskebåtrederen Eivind Volstad gikk da til sak mot staten med den begrunnelse at den nye regjeringas inngripen var i strid med Grunnloven. Nærmere bestemt paragraf 97: «Ingen Lov maa gives tilbagevirgende Kraft.». Han tapte til slutt så vidt i Høyesterett i 2013.

Ludvigsen ville altså for evigheten privatisere våre felles ressurser som kan høstes i tusenvis av år framover. Denne forbrytelsen blir han aldri straffa for.

Kilde: Henning Røed: ««Fiskehistorier. Hvem skal eie havet?»

Skal norsk historie ut av skulen?

Borgund stavkykje i Lærdal. foto: Øyvind Heen, VistitNorway.com

Framlegget til historie frå Utdanningsdirektoratet bryt med tradisjonen i dette skulefaget. Faget gir ikkje lenger ei felles nasjonal referanseramme. Alt blir individualisert. Det er ikkje lenger noko skilje mellom norsk og internasjonal historie. Ingen konkrete historiske hendingar, epokar og personar er nemnt i planen. Fortsett å lese Skal norsk historie ut av skulen?

Herøya 1948: Klassekamp og kald krig

Foto: Eidanger Salpeterfabrikk  (Anders Beer Wilde,  Norsk Folkemuseum)

Streiken høsten 1948 blant skiftarbeiderne ved Eidanger Salpeterfabrikk på Hydros anlegg på Herøya i Eidanger kommune (i dag i Porsgrunn), var en av de bitreste i hele etterkrigstida. Den er et godt utgangspunkt for å diskutere arbeiderklassens vilkår i Norge i tiårene under statsminister Einar Gerhardsen, i sosialdemokratiets gullalder 1945 til 1965.

Bakgrunn var følgende:  De helkontinuerlige skiftarbeiderne i Norge hadde etter krigen 48 timers arbeidsuke. Det betydde at de bare hadde fri  hver sjuende søndag. Det var stor misnøye med dette, ikke minst på Herøya. Fortsett å lese Herøya 1948: Klassekamp og kald krig

Einar Gerhardsen var ingen helt

Einar Gerhardsen var ingen helt, og i årene etter krigen var prega av heksejakt på kommunister og andre opposisjonelle. Alle spirer til klassekamp og fagopposisjon i LO ble slått ned med skitne metoder.

Nyhetssjef i Klassekampen, Mímir Kristjánsson, har skrevet boka «Hva ville Gerhardsen gjort?» som også er presentert i en rekke kronikker og artikler i flere medier.  Kristjánsson mener at Arbeiderpartiet må finne tilbake til arven etter Gerhardsen som var norsk statsminister i nesten alle årene under Arbeiderpartiets storhetstid (1945 – 1965).

Utgivelsen av Kristjánssons bok skjer 70 år etter at Gerhardsens berømte tale på Kråkerøy utenfor Fredrikstad  29. februar 1948. Denne talen åpna for heksejakta mot kommunistpartiet etter krigen og for norsk medlemskap i NATO. Fortsett å lese Einar Gerhardsen var ingen helt

75 år siden første massehenrettelsen av motstandsfolk i Norge

Maleri: Fermín Revueltas  (Mexico): El fusilaimiento

Det er i disse dager 75 år siden den tyske okkupanten utførte den første massehenrettelsen av motstandsmenn.  1. mars 1943 ble 17 menn henretta i Trandum-skogen. 15 av dem var kommunister. Historiker Terje Halvorsen skriver godt om dette, blant annet i Klassekampen.

Fortsett å lese 75 år siden første massehenrettelsen av motstandsfolk i Norge

Marcus Thrane var en stor revolusjonær

14. oktober 2017 var det 200 år siden Marcus Thrane ble født. Dagen innledes med kransenedlegging ved gravsteinen til Marcus og Josephine Thrane på Vår Frelsers gravlund i Oslo ved ordfører i Oslo Marianne Borgen, Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og LOs leder Hans Christian Gabrielsen.

Men det er viktig å merke seg at selv om Marcus Thrane arbeidet for svært viktige reformer, var han samtidig en revolusjonær internasjonalist. Dagens sosialdemokrater bygger ikke videre på tradisjonen fra Thranebevegelsen. De er hva Thrane med forakt kalte «moderate eller maadeholdne». Fortsett å lese Marcus Thrane var en stor revolusjonær

Bayerkonsernets nazi-fortid

Fritz ter Meer i Nurnberg, dømt for krigsforbrytelser. Seinere ble han styreformann i Bayer AG
Fritz ter Meer i Nurnberg, dømt for krigsforbrytelser. Seinere ble han styreformann i Bayer AG

De som besøker museet i Auschwitz i dag, vil bli slått av hvor stort området er. Og de besøkende kan skue jernbaneskinnene med godsvognene, fangebrakkene, gasskamrene, piggtråden, vakttårna, montrene med stablene av menneskehår, gebiss og proteser, barnesko og klær, dokker og leketøy. Alt er der i sin gru. Likevel er det noe som mangler. Fortsett å lese Bayerkonsernets nazi-fortid