Kategori: historie

Fædrelandsvennens første redaktør og hans sørgelige skjebne

Adolph Tiedemand: Politiserende bønder (1848) 

Jeg velger å se fenomener som den omdiskuterte facebook – gruppa Sørlandsnyhetene og andre alternative medier ut fra det jeg kjenner av mediehistorie. Sørlandsnyhetene er også blitt et eget tema for den nylig oppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen.

Fra oppfinnelsen av trykkerikunsten har det oppstått en rekke forskjellige opposisjonelle medier, tidvis hardt undertrykt av sensur. I Norge oppstod det etter 1814 også en rekke blader, bøker og aviser som stod i opposisjon til det etablerte. Noen av disse var avgjørende for å demokratisere Norge. Flere av disse var hardtslående, spredde rykter og drev harselas med de styrende embetsmennene.  Noe står i alle fall fast: Øvrigheten har alltid prøvd å sensurere,  fortie, latterliggjøre og/eller straffe opposisjonelle stemmer. Det gjelder både før og etter dataalderen.

Her kan dere lese en kronikk jeg skreiv i Argument Agder om Fædrelandsvennen første redaktør:  Fortsett å lese Fædrelandsvennens første redaktør og hans sørgelige skjebne

Jakten på kommunister, ett av de verste overgrepene i norsk historie

Forfølgelsen av kommunister og deres familier i krig og fred har vært et av de store politiske overgrepene i moderne norsk historie. Det har ramma en rekke mennesker som ikke har gjort noe annet galt enn å utøve sine politiske rettigheter. Det har skjedd gjennom trakassering, svartelisting, overvåking og angiveri  – og under den tysk okkupasjon også med tortur og dødsstraff.

Alexander Wisting har i år utgitt en nødvendig bok om dette temaet. Bokas tittel er «Forfulgt av staten. Den nådeløse jakten på norske kommunister». Boka handler om forfølgelsen av medlemmer og sympatisører av Norges Kommunistiske Parti i perioden fra 1933 til 1990 – tallet.  Fortsett å lese Jakten på kommunister, ett av de verste overgrepene i norsk historie

First House og pakten med Djevelen

Illustrasjon: T. Vestaas

Vi ser tettere og tettere bånd mellom politikere og lobbyister. Personer går direkte fra betrodde stillinger i topp-politikken til lobbyselskaper, og da i særdeleshet First House.  First House ble etablert for ti år siden, med den profilerte arbeiderparti – politikeren Bjarne Håkon Hanssen i spissen. Nettavisen e24 meldte i mai at 2019 var det beste året noensinne for First House, med en omsetningsøkning på over 70 % fra året før.

First House selger seg til de som betaler best.  Faust solgte som kjent sjela si til Djevelen. Historien nedenfor om Hans-Christian Vadseth fra First House og hans kunde, Jostein Eikeland, er et eksempel på en slik faustisk pakt.

I 2016 var Vadseth betalt rådgiver for Eikeland, grunnleggeren av energiselskapet Alevo. Investorer i Alevo var blant annet narkobaronen Gjermund Cappelen, den svenske pornokongen Berth Milton, det ulovlige pyramideselskapet Unaico og den russiske oligarken Dimitrij Rybolovlev med bakgrunn fra russisk mafia. Fortsett å lese First House og pakten med Djevelen

NRK misbruker historien i markedsføringa av filmen om slaveskipet «Fredensborg»

Fredensborg skip er malt av Ants Lepson (Foto via Kuben) Først publisert på Argument Agder

26/10 sendte NRK en film med tittel «Slaveskipet – Norges mørke kolonihistorie» I introduksjonen av filmen forvrenger man historisk kjensgjerninger og plukker med seg elementer fra fortiden som støtter opp under egne politiske – ideologiske agenda, i dette tilfellet markedsføring av en film.

Filmen blir markedsført med at «den skal kaste lys over Norges mørke kolonihistorie, en historie vi ikke vil vedkjenne oss».  Det dreier seg om slaveskipet  «Fredensborg» som i 1768 seilte fra den danske/norske kolonien St. Croix i Karibien til København, men som kom i drift i Skagerak og forliste utenfor Arendal. Mannskapet ble reddet. Skipet var bygget for et dansk handelskompani. Fortsett å lese NRK misbruker historien i markedsføringa av filmen om slaveskipet «Fredensborg»

Partier som kommer og partier som går

Først publisert i Argument Agder. Illustrasjon: Postkort, laget av kunstner Sverre Knudsen, Nasjonalbiblioteket

Nye partier blir grunnlagt og andre forsvinner. Hva skal til for å få et parti til å overleve, rekruttere og få suksess?

Argument Agder publiserte 4/9 et intervju med Irene Solli fra det nye partiet Sentum. Å etablere et parti som får tyngde nasjonalt, er en meget vanskelig oppgave – særlig i et landskap der det er så mange konkurrenter i det som defineres som sentrum i norsk politikk.

Det finnes i utgangspunktet en mengde partier i Norge, de fleste er små og uten betydning. Hva skal til for at et parti skal overleve og få suksess? For å reflektere over dette, bør vi se historisk på partisystemet i Norge.

Fortsett å lese Partier som kommer og partier som går

Steinar J. Olsen og det sorte hullet i Auschwitz

Grunnlegger av sportskjeden Stormberg og medlem av ytringsfrihetskommisjonen, Steinar J Olsen, skreiv i Fædrelandsvennen 10. juni kronikken «Arkivet skyter feil mann». Det er en svært problematisk tekst.
Tidligere publisert i Argument Agder 
Bildet fra https://www.piqsels.com/en/search?q=auschwitz

I sommer besøkte jeg maleriutstillinga «Angels of Death» på galleriet «Arteriet» på Lumber utenfor Kristiansand. Maleren var «Sturmgeist», alias forfatteren Cornelius Jakhelln. Det var en utstilling full av kvinne- og menneskeforakt, spekka med nazistiske symboler og trusler mot en navngitt person i byen, med direkte referanser til den verste utryddelsesleiren under Hitlers tredje rike: «AUSCHWITZ THE MEANING OF PAIN. THE WAY I WANT YOU TO DIE».

Fortsett å lese Steinar J. Olsen og det sorte hullet i Auschwitz

Mer om Norge og slavehandelen:

Var Norge som nasjon en aktiv deltager i slavehandelen over Atlanterhavet på 1600 og 1700-tallet? Noen enkeltpersoner i Norge deltok, tjente på det, og legitimerte menneskehandel med rasistiske argumenter. I flere innlegg, blant annet i nettmagasinet Argument Agder (her og her) har jeg vist at Norge var helt politisk umyndiggjort i unionen med Danmark. Så selv om noen nordmenn deltok i slavehandelen, kan ikke Norge som nasjon holdes ansvarlig for den transatlantiske slavehandelen.

Selv om slavehandelen i norsk sammenheng, var drevet av privatpersoner og ikke staten, er spørsmålet om vi kan se denne virksomheten som en del av den såkalte opprinnelige kapitalakkumulasjon, altså som den del av utbyttinga av koloniene som ga de støtet til hele den kapitalistiske epoken og som ideologisk bygger på rasisme.  Dette er relevant for koloniland som Spania, Portugal, Nederland, Frankrike og England, som Marx skriver om i Kapitalen. Men jeg kan ikke se at dette er relevant for utvikling av kapitalisme og industrialiseringa av provinsen Norge.

I siste nummer av avisa Friheten (23/7) summerer jeg opp mine argumenter og prøver å si noe mer om både den opprinnelige kapitalakkumulasjon og den anti-nasjonale trenden i norsk historieforskning. Hele artikkelen i Friheten kan du lese her: Fortsett å lese Mer om Norge og slavehandelen:

Norge dreiv ikke med slavehandelen

Maleriet viser barken  "Ram" av Arendal for fulle seil (Aust – Agder museum KUBEN) Arendals vekst til å bli Norges største sjøfartsby på 1700- tallet skyldes i hovedsak trelasteksport samt korn- og varehandel, i liten grad slavehandel.

Historiker Trond Bjerkås kommenterer (Fædrelandsvennen 9/7 og Argument Agder 11/7) min artikkel i der jeg stiller spørsmålet «Var Norge en slavenasjon?». (Argument Agder 4/7). Jeg konkluderer med at Norge var helt politisk umyndiggjort i unionen med Danmark. Selv om noen nordmenn tjente på og deltok slavehandelen, kan Norge som nasjon ikke holdes ansvarlig for den transatlantiske slavehandelen på 1600 og 1700-tallet.

Jeg takker Bjerkås for hans saklige svar, og jeg vil gjerne utdype mine argumenter:  Fortsett å lese Norge dreiv ikke med slavehandelen

Var Norge en slavenasjon?

Modell av slaveskipet "Fredensborg" som kom i drift og forliste utenfor Tromøya i 1768. foto: Norsk Maritimt Museum. Artikkelen ble først pulsert i Argument Agder

Var Norge var en aktiv deltager i slavehandelen over Atlanterhavet på 1600 og 1700-tallet? Må Norge unnskylde sin rolle i denne handelen? Disse spørsmålene er blitt reist på ny i kjølvannet av de siste anti-rasistiske demonstrasjonene etter drapet på George Floyd i USA, og den løpende debatten om såkalt «avkolonisering» av høyere utdanning.

I boka «Norge – et lite stykke verdenshistorie» (2005) av Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud blir Norge introdusert som «slavenasjon» i kapittel 12. Romanforfatter Fartein Horgar skriver en kronikk i Stavanger Aftenblad 8/3 – 2017 under tittelen: «Norges grusomme kolonihistorie». La oss undersøke nærmere på om det er fruktbart å bruke disse betegnelsene på norsk forhistorie:

Fortsett å lese Var Norge en slavenasjon?

Den svarte loven

Bilde: Wikimedia Commons

Skrevet dagen før loven gikk gjennom i Stortinget, svært redusert etter det opprinnelig forslaget. Artikkelen gir en historisk bakgrunn for unntakslover i Norge som alle bør kjenne til.

Når Regjeringa nå forbereder å få innført en kriselov som gir den vidtgående fullmakter i forbindelse med koronasmitta, er det viktig å trekke fram en uhyggelig lov fra den kalde krigens dager.

I forbindelse med den omfattende overvåkinga og forfølgelsen av kommunister på 1950-tallet, la Arbeiderparti-regjeringa i 1950 fram et lovforslag til den såkalte «Krigsloven» – eller beredskapsloven. Regjeringa ville lovfeste et farvel til vanlige rettsikkerhet. «Mistenkelige» personer skulle arresteres og interneres «når krig truet» eller «når rikets sikkerhet er i fare som følge av pågående eller truende fiendtligheter av fremmede stater eller av andre grunner». Pressesensur skulle innføres.

Lovforslagets kapittel om regionale Forræderidomstoler åpna bare for to alternativer ved domsavsigelse: Dødsdom eller frikjenning. En fellende dom kunne ikke ankes, og henrettelser skulle gjennomføres innen 24 timer. Fortsett å lese Den svarte loven