Om å ta standpunkt mot en okkupant

Publisert i Argument Agder og Klassekampen. Illustrasjon: T. Vestaas

Klarer man ikke å skille mellom okkupant og okkupert, havner man fort i sausen.

Noen av oss er så gamle at vi husker Vietnamkrigen. USA gikk inn med overlegen militærmakt. Det vietnamesiske folket skulle ikke ha rett til å velge sin egen kurs. Bomber og napalm skulle tvinge dem til å godta et antikommunistisk styre med quislinger innsatt av USA.

Mange av oss unge engasjerte oss i solidaritetsarbeidet. Det viste seg at det var to fløyer i anti-krigsarbeidet som etter hvert delte seg i to organisasjoner. Den ene kalte seg «Vietnam-bevegelsen». De ville unngå å ta stilling til partene i krigen. De stilte seg bak paroler som «Fred i Vietnam nå», «Alle fremmede tropper ut av Vietnam» og «Gjenoppta Genève-forhandlingene». Disse parolene skilte ikke mellom angriper og offer. Fortsett å lese Om å ta standpunkt mot en okkupant

Hvem ringer klokkene for?

Klokkene ringer for ofrene i Ukraina

Klokkene ringte ikke for ofrene i Libya

Da var det bombene som ble velsignet

Søndag 13/3 ringte kirkeklokkene for Ukraina over hele landet.

– Nå er det en så alvorlig krise at det er tid for å bruke et spesielt virkemiddel. Vi er sjokkert over krigshandlingene i Ukraina, og det blir verre dag for dag. Mennesker flykter fra hus og hjem for å berge livet. Det er forferdelig å se alt som blir ødelagt, både menneskeliv, relasjoner og materielle verdier. Klokkene ringer for fred, skriver Den norske kirke i en pressemelding.

La oss minne om at Det norske kirke velsignet bombene over Libya under krigen i 2011. Også da flyktet mennesker fra hus og hjem for å berge livet.

I løpet av fire måneder i 2011 slapp seks norske F-16-fly i alt 588 bomber over Libya. NATOs og Norges bombetokter førte til slutt til at Libyas statsoverhode Gaddafi ble slakta ned av en mobb med jihadister.  Krigen ødela et av Afrikas mer velfungerende land, og hele krigen må sies å ha vært en forbrytelse mot menneskeheten. Bombinga hindra også et fredsinitiativ fra Den afrikanske union.

Den norske kirkes øverste leder, biskop Helga Haugland Byfuglien, uttalte i 2011 at «kirken har full tillit til at regjeringen har gjort en riktig vurdering i å sende norske kampfly til Libya». Flere har prøvd å få kirka til å be om beklagelse. I et brev datert 8/6 2015 har Byfuglien ingenting å beklage på vegne av kirka.

Les også:

Foto: Wikimedia Commens

Det er forskjell på okkupert og okkupant!

Ingen land har rett til å gripe inni i et annet lands indre anliggende. Ukraina er ingen mønsterstat. Det er fascistiske grupperinger. Det er korrupsjon. Det har vært undertrykkelse av russisk språk. Det har vært hyllest av Bandera og andre nazister fra annen verdenskrig.

Men uansett hvor mislykka denne staten har vært, har Russland ingen rett til å gå til invasjon.

Saddam Hussein var ingen helgen. Det var heller ikke Gaddafi. Heller ikke Taliban i Afghanistan var Allahs beste barn.  Men NATO og USA hadde ingen rett til å gå inn med overlegne styrker og fjerne makthaverne. Resultatene har vært katastrofale.

Jeg har gått i demonstrasjoner gjennom hele livet og skrevet spalte opp og spalte ned: USA ut av Vietnam! Sovjet ut av Tsjekkoslovakia! Israel ut av Palestina! Sovjet – og seinere USA – ut av Afghanistan!

Jeg støtta til og med den argentinske militærjuntaen da Thatcher gikk til angrep på Las Malvinas (Falklandøyene).

Hvorfor? Fordi det er forskjell på okkupert og okkupant! Klarer man ikke å skille her, kommer man ut i en politisk avgrunn. Allment fredsprat om at begge parter må besinne seg og alle fromme ønsker om fred uten å navngi okkpanten, er bare bullshit!    

Jeg har brutt all forbindelse med nettavisa steigan.no fordi Pål Steigan ikke vil skrive de fire (for han) tabuordene på sine sider: Russland ut av Ukraina!

Vi kan diskutere NATOs og Vestens ukloke politikk til vi blir blå i trynet! Vi kan forklare kriger ut fra historiske årsakssammenhenger. Men nå er det tid til fordømmelse:

For nå har tsar Putin satt Europa i brann! Det har ført til enorme lidelser. Ansvaret for krigen har Russland ene og aleine. Nå gjelder det å støtte det ukrainske folket!

Russland ut av Ukraina!

Putins krig i Ukraina har vært katastrofal, militært og politisk. For hver dag som går, kjører Putin seg fastere i en hengemyr. Krigen påfører det ukrainske –   og også det russiske folket – enorme lidelser.

I løpet av en uke har Putin ført til at folk i Vesten støtter opp under sine ledere, under paraplyen til EU og NATO, altså det motsatte av hva Putin ønsker. Også det ukrainske folket står samla mot okkupanten.

Invasjonen ble blant annet begrunnet med at den ukrainske regjeringen «er en gjeng narkomane og nazister».  Det er sant at nazistiske grupperinger har hatt mye innflytelse i ukrainsk militære og politikk. Det har vært grunn til å advare mot dette. Det har jeg også gjort ved flere anledninger på denne bloggen. Men det er helt tatt ut av sine proporsjoner å påstå at Ukraina er styrt av nazister. President Zelenskij er verken nazist eller narkoman.

Tvert imot framstår han nå som en modig nasjonal leder, og med sin opptreden gjør han det motsatte inntrykket enn den utilnærmelige tsar Putin i Kreml.

Den russiske utenriksministeren Lavrov beskylder ukrainske myndigheter for å utvikle atomvåpen uten nærmere dokumentasjon.  Dette minner om USAs falske anklager om at Irak hadde utviklet masseødeleggelsesvåpen som begrunnelse for å invadere Irak i 2003.  Dessverre minner invasjonen i Ukraina om NATOs og USAs ødeleggende kriger i Afghanistan, Irak og Libya. Her krenket de også staters suverenitet for å fjerne regjeringer de ikke likte – med katastrofale følger.

Ut fra historiske grunner er det mulig å forstå Russlands reaksjon på å bli innsirkla av fiendtlige makter. Men dette kan på ingen måte unnskylde Russlands krenkelse av et nabolands suverenitet.  Ukraina har ikke løsna et skudd mot Russland. Russland har på brutal måte invadert et «broderfolk», noe som kan føre verden nærmere enn tredje verdenskrig.

Jeg støtter Rødts krav om å innføre en lov som gir Norge mulighet til å starte etterforskning og utstede en internasjonal arrestordre mot Putin for brudd på Roma-vedtektenes forbud mot angrepskrig.

Det er også viktig å unngå å eskalere krigen ytterligere. Det er klokt av Rødt og SV å gå imot å sende norske våpen til Ukraina.

Alle fredselskende mennesker må utvetydig fordømme den russiske okkupasjonen:  Russland ut av Ukraina!

Norge tjener milliarder på slavestaten Qatar

Bildet er fra den storstilte 50 -års markeringa av de økonomiske forbindelsene mellom Qatar og Norge. Vi ser blant annet kronprinsen og daværende næringsminister Thorbjørn Røe Isaksen. Bildet er henta fra sidene til det norske kongehuset.

Qatar arresterer utenlandske journalister og setter dem på glattcelle. VM – komiteen i Qatar truer, med hjelp av et norsk advokatfirma, å saksøke det norske fotballstidskriftet Josimar fordi de publiserer en kritisk artikkel om rettergangen mot en journalist som har undersøkt forholdene for gjestearbeiderne. Alt dette har vakt stor oppmerksomhet. Men få skriver om hvordan at norske virksomheter tjener milliarder på sin forbindelse med Qatar.

Fortsett å lese Norge tjener milliarder på slavestaten Qatar

Norge og Qatar: brødre i krig og fred

foto: Kongsberg Gruppen.  Artikkelen ble først publisert i Argument Agder

Yara, Hydro og Kongsberg Gruppens investeringer i Qatar de siste tiårene har ifølge regjeringen.no en totalverdi på mer enn 80 milliarder kroner. Hydro og Yara har anslått investeringen i Qatar for å være den mest lønnsomme norske utenlandsinvesteringen noensinne.

12 november 2019 var det en omfattende markering i Doha i Qatar for å feire 50 års- dagen for det økonomiske samarbeidet mellom Qatar og Norge. Fra norsk side var disse til stede: Kronprins Haakon, daværende næringsminister Thorbjørn Røe Isaksen og konsernsjefene Geir Håøy (Kongsberg Gruppen), Hilde Merete Aasheim (Hydro), Svein Tore Holsether (Yara) og Elgar Sætre (Equinor).  Delegasjonen møtte blant annet statsoverhodet sheik Tamim bin Hamad Al-Thani, olje- og energiministeren, Saad Sherida Al-Kabi og handels- og industriminister Ali bin Ahmed Al Kuwari. Toppmøtet er lite omtalt i norske medier, men Golf Times gir oss et innblikk.  Fortsett å lese Norge og Qatar: brødre i krig og fred

Krigssone 6. august

Jeg sto ved oppvaskbenken og tenkte at vaskekummen var Hormuzstredet. Melkekartongene var oljetankere og yoghurtbegrene var alle typer krigsfartøy. Hele flåten duppa opp og ned i vannet før reingjøring, opphugging og resirkulering.

Da stakk Jens hodet inn døra.

«Du er ikke velkommen», sa jeg, «før du har gjort opp for alle krigene du har starta og involvert deg med.»

«Men det skal jeg gjøre», sa Jens. Han tok et koppehåndkle og begynte å gnukke på et av krigsskipene. Fortsett å lese Krigssone 6. august

Libya 1912: De første bombene faller

Hundre år før NATOs – og Norges – bombing av Libya, ble landet utsatt for verdenshistorias første luftbombeangrep. 

Bakgrunnen er følgende: I september 1911 gikk Italia til krig mot Libya som den gangen var en del av Det osmanske riket. Det skjedde under allmenn begeistring i Italia der mange dyrka ideen om å gjenreise Det romerske imperiet. Året etter ble bombefly brukt for første gang.

En aktiv forkjemper for krigen var Filippo Tommaso Emilio Marinetti (1876 – 1944). Han var dikter og stifter av kunstretningen futurisme som dyrka vold, krig og kvinnehat. Bilen, flyet og industribyen sto som de ypperste symboler på mennesket og teknologiens triumf over naturen.

I «Det andre futuristiske manifest» jubla han over «blygranatenes vidunderlige symfoni» og over «skulpturen som vårt kyndige artilleri har hugd ut i fiendens masser». Han var aviskorrespondent i Libya og beklaga seg over  den italienske regjeringas mangel på brutalitet.

Det italienske angrepet  var likevel så brutalt at den vakte sterke reaksjoner og sinne mot vestlige imperialisme over hele verden.

I mars 1919 ble det italienske fascistpartiet stifta i Milano. Den sterke mannen var selvsagt Benito Mussolini – og en av medstifterne var Marinetti.

I dag kjemper Italia for sine imperialistiske interesser i det oljerike landet, i  rivalisering med andre NATO-land som Frankrike, USA, Tyskland og Storbritannia.

Barbariet fortsetter som før.

Frimerket er fra den italienske kolonitida.

Kilder:

Pankaj Mishra: Raseriets tidsalder. En historie om nåtiden. (2018)

Aschehougs verdenshistorie bind 13

 Les  også:

Tretten sørgelige lærdommer fra Libyakrigen

 

 

Jens Stoltenberg i møte med nazipartiets stifter i Ukraina

 Dette bildet er henta fra Stoltenbergs twitterkonto.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg møtte 27. november Andriy Parubiy, nå ordfører i Det ukrainske parlamentet.  Stoltenberg ga full støtte til Ukraina i den pågående konflikten med Russland i Azov-havet.  Ingen norske medier har skrevet om dette møtet som fant sted i NATOs hovedkvarter.  Det er vel for pinlig – og for avslørende for en allianse som spenner fra islamittiske mordere i Riyadh til fascister i Kiev.

Andriy Parubiy stifta i 1991 Det sosial-nasjonale partiet sammen med Oleh TyahnybokPartiet ble seinere omdøpt til Svoboda som er et naziparti som beundrer Adolf Hitler og  Joseph Goebbels. Partiet ønsker et «reint Ukraina» og har programfesta vold som politisk virkemiddel for å nå sine mål.

Fortsett å lese Jens Stoltenberg i møte med nazipartiets stifter i Ukraina

Tretten sørgelige lærdommer fra Libyakrigen

Denne kronikk stod på trykk i Fædrelandsvennen 8/10, to måneder etter at vi sendte den inn. Det er en forkorta versjon av en tidligere tekst på denne bloggen. Bedre seint enn aldri, mer aktuell enn noensinne etter Petersen-utvalgets hvitvasking av Norges deltagelse i krigen. Fra fotoserien Libya: A Human Marketplace © Narciso Contreras

Ola Tunander har skrevet den beste oppsummeringa av Libyakrigen som er kommet på norsk til nå. Boka heter «Libyakrigen. Bruken av retorikk og bedrag for å ødelegge en stat» og er både kortfattet, oversiktlig og grundig.

Boka bygger på et omfattende kildegrunnlag. Siden 2011 er det avslørt mange konfidensielle dokumenter om krigen, ikke minst Hillary Clintons e-poster som Wikileaks offentliggjorde. Hans analyser blir også bekrefta av Det britiske underhusets rapport fra 2016.

Vi skal her i tretten punkter prøve å sammenfatte de viktigste lærdommene fra boka:  Fortsett å lese Tretten sørgelige lærdommer fra Libyakrigen