Inkassoselskapene med superprofitter

Illustrasjon: Colourbox

Antall inkassosaker var i 2018 nær ti millioner i Norge. De private inkassoselskapene profeterer stort på å utnytte kundene, gi skyhøye salærer på små beløp og sende sakene raskt til namsretten. Dette belaster unødvendig rettsvesenet og politiet. Under det rådende markedsliberalistiske systemet er det liten politisk vilje til å gjøre noe med dette. Fortsett å lese Inkassoselskapene med superprofitter

Civita på vikende front

I kjent stil prøver Kristin Clemet å mistenkeliggjøre motivene til sine politiske motstandere. For mitt vedkommende dreier det seg om at siden jeg er marxist, så er det jeg skriver «absurd, konspiratorisk, virkelighetsfjernt» osv.»  Hun ønsker ingen åpen debatt som vil avsløre at tida er i ferd med å renne ut for nyliberalismens ideologiske dominans, globalt som nasjonalt.

Kristin Clemets livsverk er gjennombruddet for den nyliberale skolen i Norge. Hun var utdannings- og forskingsminister for Høyre fra 2001 til 2005 og forberedte læreplanverket Kunnskapsløftet 2006. Men systemskiftet var mer enn nye læreplaner; det innebar en skole prega av konkurranse, tester og rapportering – og med et voksende kontrollerende skolebyråkrati. OECD ble viktigste premissleverandør for norsk skolepolitikk med sine PISA-undersøkelser, utdanningsøkonomi og innføring av modeller fra privat forretningsdrift. Fortsett å lese Civita på vikende front

Civita har en skjult agenda

Leder i Civita, Kristin Clemet, gir et tilsvar til min kronikk «Civitas ideologiske triumf» . Hun berører ikke hovedpoenget i kronikken, nemlig at Civita ønsker å framstå som en upartisk aktør i en åpen debatt, men skjuler at de i sin kjerne er beinharde markedsliberalister. Jeg viser at Civita er knyttet opp mot Atlas network som består av nær 500 nyliberale tenketanker globalt som dyrker teoriene til økonomene Milton Friedman og Friedrich Hayek – og forfatteren Ayn Rand. Disse har vært inspirasjonskilder til statsledere som Thatcher, Reagan og Pinochet.

Nyliberalismen har gjennom tiår gått til angrep på velferdsordninger, fagforeninger og reguleringer av økonomien og endra verden til det den er i dag: Et paradis for de rike der de 26 rikeste eier like mye som den fattigste halvdelen av menneskeheten. Fortsett å lese Civita har en skjult agenda

Ostehøvelreformen som raserer velferdsstaten

Illustrasjon: T. Vestaas

Regjeringa innførte noe de kalte «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen» i 2015 (ABE -reformen) etter «ordre» fra OECD. (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).  I likhet med «nærpolitireformen» er navnet på denne reformen en bløff. Ja, det er ikke en gang en reform, men et årlige kutt i bevilgningene til offentlig sektor i takt med nyliberalt tankegods.  Hvert år blir budsjettene til offentlige instanser redusert med 0,5% til 0,8 % etter «ostehøvelprinsippet». Resultatene er mer byråkrati og mindre effektivitet – og at velferdsstaten og rettsikkerheten er under angrep.  Fortsett å lese Ostehøvelreformen som raserer velferdsstaten

Cultiva: Beretninga om et vellykka ran av fellesskapets verdier

 

Erling Valvik får sluttpakke/pensjon på 4 millioner for å slutte etter 16 år som direktør i Cultiva – Kristiansand kommunes energistiftelse. Han har hatt en årslønn på 1,4 millioner. Fallskjermen er et resultat av en avtale som ble inngått i 2003 det året Valvik begynte som direktør i den nye stiftelsen.

Ringen er dermed slutta: Det var Valvik som i sin tid som rådmann i Kristiansand forberedte salget av mesteparten av kommunens aksjer i Agder Energi. Brorparten av pengene fra salget ble Cultivas startkapital.

Et flertallet i kommunestyret (Høyre, FrP, Ap) vedtok i 2001 å selge nesten alle kommunens aksjer i Agder Energi på billigsalg til Statkraft. Kristiansand fikk 2,2 milliarder for salg av 22,5% av aksjene.  18 andre kommuner i Agder fulgt Kristiansands eksempel og solgte seg ned i Agder Energi.

55 søkte om å bli direktør for stiftelsen, men Valvik ble ansatt. Han hadde skapt sin egen jobb i allianse med Høyres ordfører Bjørg Wallevik og Aps gruppeleder. Bjarne Ugland. Hva kaller man slik praksis i andre land? Fortsett å lese Cultiva: Beretninga om et vellykka ran av fellesskapets verdier

Finanskapitalens nye frelser: fascisten Jair Messias Bolsonaro

 

President Donald Trump er som en søndagsskolelærer sammenlikna med Brasils nye president Jair Messias Bolsonaro. Bolsonaro vil utrydde venstresida. Han hyller militærdiktaturet i Brasil (1964 – 1985) og sier generalene gjorde den feilen at de ikke drepte motstanderne i stedet for bare å torturere dem. Han synes Brasils svarte befolkning «ikke en gang duger til forplantning». Han har ropt til en kvinnelig parlamentariker : «Jeg ville aldri voldtatt deg, fordi du fortjener det ikke (…) Hore!»  Han vil fjerne urbefolkninga som er til hinder for videre industrialisering og soyaproduksjon i regnskogen i Amazonas. Han hetser homofile og vil tvangssterilisere fattige mennesker. Han kaller flyktninger for «jordas avskum».

Han er en bølle – og han er en fascist. Men han er finanskapitalens bølle. At han fikk holde åpningstalen på årets World Economic Forum i Davos denne uka, var en rituell handling som bekrefter hans inntreden og  anerkjennelse som en av verdens herskere.   Fortsett å lese Finanskapitalens nye frelser: fascisten Jair Messias Bolsonaro

Oxfam: De økonomiske ulikhetene i verden er ute av kontroll

Hvert år legger den internasjonal humanitær organisasjon Oxfam fram en rapport om de økonomiske ulikhetene i verden.

Den siste rapporten, publisert 21. januar, viser blant annet følgende:

  • 26 personer eier mer enn den fattigste halvparten av menneskeheten.
  • Antallet dollarmilliardærer har fordobla seg etter finanskrisa for ti år siden.
  • Deres formue vokser med 2,5 milliarder dollar pr. dag.
  • Et eksempel: Hvis verdens rikeste mann, Amazon-eier Jeff Bezos, betale 1% av sin formue i skatt, ville det kunne finansierer nesten hele Etiopias helsebudsjett, et land med 105 millioner innbyggere.
  • Mens dollarmilliardærenes formuer økte med 12 prosent i fjor, ble den fattigste halvparten av verdens befolkning 11 prosent fattigere.
  • Den fattigste halvparten av verdens befolkning (3,4 milliarder) lever for mindre enn 5,50 dollar pr. dag.
  • Barn og kvinner rammes mest av denne utviklinga.
  • 262 millioner barn går ikke på skole.
  • 10 000 dør hver dag pga.  mangel på helsetjenester.
  • I skatteparadis holder de rike unna enorme summer. (Oxfam skriver 7600 milliarder dollar, men dette er sannsynligvis altfor lavt tall).

Fortsett å lese Oxfam: De økonomiske ulikhetene i verden er ute av kontroll

Civitas ideologiske triumf

Den nye firepartiregjeringa er en seier for Kristin Clemets og Civitas langsiktige strategi. Deres ideologi er inspirert av nyliberale tenkere som Milton Friedman, Friedrich Hayek – og Ayn Rand. Civita er med i det internasjonale nettverket Atlas network – oppkalt etter Rands roman.  Så en ting er sikkert: Angrepene på offentlig sektor og sosiale rettigheter vil fortsette.

Fortsett å lese Civitas ideologiske triumf

De livsfarlige trygghetssonene

 I Gunilla Bergstrøms bøker om Albert Åberg møter vi en aleinepappa som er mer opptatt av å lese avisa framfor å passe på sønnen sin. «Får jeg verktøy-kassen?», ber Albert. «Mmm», sier pappa, «men pass deg for sagen.»  Alberts pappa er det motsatte av det som i dag ofte kalles «curlingforeldre» eller «helikopter-foreldre» som tilrettelegger alt for ungene og overbeskytter og overvåker dem.

I USA har dette fenomenet kommet mye lengre enn i Norge.  En amerikansk forsker som skriver om dette, er Jonathan Haidt, professor ved New York Univerity. Sammen med Greg Lukianoff publiserte i 2018 boka «The Coddling of the Ameican Mind». (to coddle betyr «å degge for».)

I tidsskriftet Samtiden nr 3 2018 blir Haidt intervjua av journalist Fredrik Kalstveit. Haidt er bekymra over den høye selvmordprosenten blant amerikansk ungdom, særlig blant unge kvinner, fra det han kaller iGenerasjonen eller som i andre sammenhenger blir kalt «Digital natives». Fortsett å lese De livsfarlige trygghetssonene

Gerhardsen-epoken var ingen idyll

Denne artikkelen om faglig kamp under den kalde krigen er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Gnist. Dette ikoniske bilde fra 1959 viser Einar Gerhardsen blir servert av kona Werna i deres beskjedne leilighet i Oslo. Sønnen Rune sitter i bakgrunnen. foto:  AAGE STORLØKKEN/SCANPIX

Mímir Kristjánsson ønsker med boka Hva ville Gerhardsen gjort? at Arbeiderpartiet må finne tilbake til arven etter Einar Gerhardsen som var norsk statsminister i nesten alle årene i Arbeiderpartiets storhetstid (1945 –1965). Fortsett å lese Gerhardsen-epoken var ingen idyll