Forfattaren Walid al-Kubaisi er død. Han blei berre 60 år. Han hadde ei viktig og sjølvstendig stemme i samfunnsdebatten der han var ein brubyggjar mellom arabisk og norsk kultur. Det er tragisk at han døydde såpass tidleg, men også tragisk at den såkalla venstresida ikkje klarte å sjå at det var ein fridomskjempar som var midt i blant oss. Årsaka var at han var så kritisk til politisk islam. Fortsett å lese Walid al-Kubaisi: Brubyggjaren som venstresida mistydde
Kategori: artikler
Hvem myrda Muammar al-Gaddafi?
En kriminell historie
20. oktober 2011 ble lederen i Libya, oberst Muammar al-Gaddafi, drept utenfor sin hjemby Sirte. Etter å blitt halt ut av et gjemmested under ei bru, ble han lynsja av en mobb. Omstendighetene rundt selve drapet er uklare, men overgangsregjeringa (NTC) som overtok etter Gaddafi, hevda at det var utenlandsk etterretning som utførte drapet, sannsynligvis en agent fra det franske etterretningsbyrået DGSE (“Le Bureau”).
Med Gaddafis død, gikk en afrikansk velferdsstat til grunne og ble erstatta av verdens største slavemarked – eller slik situasjonen etter Gaddafis fall blir oppsummert i Det britiske underhusets rapport om Libyakrigen (House of Commons 2016):
Resultatet var politisk og økonomisk sammenbrudd, krig mellom militser og stammer, en humanistisk krise og en flyktningkrise, omfattende brudd på menneskerettighetene, spredning av Gaddafi-våpen i hele regionen og framveksten av ISIL i Nord-Afrika.
Vi veit også at Gaddafi aldri utførte eller hadde planer om å utføre et folkemord på egen befolkning, som var grunnlaget for NATOs og allierte araberstaters angrep på Libya med bomber og stridsstyrker. Regimeskiftet skjedde på grunnlag av løgn slik det skjedde i Irak i 2003.
Gaddafi ble brutalt henretta uten lov og dom. En morder er ikke bare den som utfører drapet, men like mye den som oppfordrer til og legger til rette for det. Det vil muligens aldri bli noen internasjonal domstol som dømmer morderne og deres hjelpere. Men Historien vil dømme – og vi har nå så mange kilder at vi kan peke ut noen ansvarlige for dette regimeskiftet og denne krigen som var en katastrofe og en forbrytelse mot menneskeheten. Fortsett å lese Hvem myrda Muammar al-Gaddafi?
Tretten sørgelige lærdommer fra Libyakrigen
Ola Tunander har skrevet den beste oppsummeringa av Libyakrigen som er kommet på norsk til nå. Boka heter “Libyakrigen. Bruken av retorikk og bedrag for å ødelegge en stat” og er både kortfatta, oversiktlig og grundig. Tunander er Research Professor Emeritus ved Institutt for fredsforskning (PRIO)
Generalmajor Alf Roar Berg som var sjef for Etterretningstjenesten 1988-1993 og ellers har lang karrière i etterretning og forsvar, har skrevet dette i forordet til boka:
“Å beskytte sivilbefolkningen” var begrunnelsen toneangivende politikere ga for å gå til krig i Libya. Det politiske målet var derimot å fjerne Gaddafi. Å si at man skal “beskytte sivilbefolkningen” synes noe merkelig, når man deretter setter inn bombefly. Det er merkelig at Norge og enkelte andre europeiske land fulgte USAs ønsker og var med på galskapen (…)
Ola Tunanders bok gir et utmerket bilde av det politiske spillet som gikk for seg i forkant av det militære angrepet på Libya, og de alvorlige konsekvensene av krigen som fulgte.
Tunanders bok bygger på et omfattende kildegrunnlag. Siden 2011 er det avslørt mange konfidensielle dokumenter om krigen, ikke minst Hillary Clintons e-poster som Wikileaks offentliggjorde og som Tunander bruker. Hans analyser blir også bekrefta av Det britiske underhusets rapport (House of Commons 2016).
Alle bør lese boka. Første kapittel kan du lese her.
Vi skal her i tretten punkter prøve å sammenfatte det vi mener er noen av de viktigste lærdommene fra boka:
– Den arabiske verden er gjennomsyra av kvinnehat
foto: monaeltahawy.com
I en rekke bøker oversatt til norsk de seinere åra, tar arabiske og kurdiske forfattere et sviende oppgjør med volden mot kvinner i mange muslimske land. Disse bøkene er forskjellige i sjanger og vinkling, men i sum er budskapet at det foregår en omfattende og systematisk vold mot kvinner – ikke minst i arabiske land, og at denne tradisjonen videreføres i visse innvandrermiljøer.
Disse bøkene utfordrer idylliseringa av islam som er så utbredt blant annet innenfor skoleverket, akademia, kirka og miljøer på “den liberale venstresida” der man i toleransen navn har valgt å usynliggjøre denne kvinneundertrykkinga. Det har vært et utbredt angst for å bli stempla som islamofobisk og rasistisk. Men det blir vanskelig å ignorere denne kritikken når den kommer innenfra – og av mennesker som selv er muslimer.
Jeg vil framheve disse tre viktige bøkene:
Den dansk-kurdiske forfatteren Sara Omar med sin roman “Dødevaskeren”, den verdenskjente syriske lyrikeren Adonis med boka “Vold og islam” i samtale med en marokkansk kvinnelig psykoanalytikeren Houria Abdelouahed og den egyptisk-amerikanske journalisten Mona Eltahawys bok “Jomfruhinner og hijab. Hvorfor Midtøsten trenger en kjønnsrevolusjon” som jeg presenterer her: Fortsett å lese – Den arabiske verden er gjennomsyra av kvinnehat
Finanskapitalens diktatur
Finanskapitalen er ute etter pengene dine. Det skjer på forskjellige måter: De vil prakke på deg dyre forbrukslån. De vil lokke deg til å spille bort pengene dine. De vil få deg til å investere i spekulative eiendomsprosjekter.
Jeg treffer ingen som forsvarer finanssektorens mest spekulative sider. Til og med finansminister Siv Jensen sier hun vil sette grenser for finanssektoren, f.eks. når det gjelder kapitalflukt og skatteunndragelse i skatteparadis og aggressiv markedsføring av forbrukslån.
Hvordan skal vi se på disse stygge sidene ved kapitalismen som til og med besteborgere ser ut til å reagere på? Er det mulig å skjære vekk de verste utvekstene og skape en «kapitalisme med et menneskelig ansikt»? Fortsett å lese Finanskapitalens diktatur
Spillselskapene til sak mot Norge
De mektige internasjonale spilleselskapene går til sak for å få oppheva det norske spillmonopolet, skriver Klassekampen 30/6. Stortinget vedtok nylig flere tiltak for å skjerpe kampen mot spillselskapenes ulovlige markedsføring, blant annet ved å blokkere nettadressene til disse selskapene. Bakgrunnen for tiltakene er at det er 122 000 som er risiko- og problemspillere i Norge (ifølge Lotteritilsynet). Og risikoen er særlig stor blant de utenlandske spillselskapene. Fortsett å lese Spillselskapene til sak mot Norge
Gribbenes tidsalder
Diego Rivero: Bankett for de rike på Wall Street (muralmaleri 1928)
Finanskapitalen er ute etter pengene dine. Det skjer på forskjellige måter: De vil prakke på deg dyre forbrukslån. De vil lokke deg til å spille bort pengene dine. De vil få deg til å investere i spekulative eiendomsprosjekter.
Alt dette har jeg skrevet mye om på bloggen min, i hovedsak basert på kilder fra Aftenposten og Dagens Næringsliv, aviser som er tilhengere av en markedsliberalistisk kapitalisme.
Jeg treffer ingen som forsvarer finanssektorens mest spekulative sider. Til og med finansminister Siv Jensen sier hun vil sette grenser for finanssektoren, f.eks. når det gjelder kapitalflukt og skatteunndragelse i skatteparadis og aggressiv markedsføring av forbrukslån.
Hvordan skal vi se på disse stygge sidene ved kapitalismen som til og med besteborgere ser ut til å reagere på? Er det mulig å skjære vekk de verste utvekstene og skape en “kapitalisme med et menneskelig ansikt”? Fortsett å lese Gribbenes tidsalder
Svindelen av pensjonistenes sparepenger kan fortsette som før
Kunstmaler Rolf Groven var en av de som ble lurt til å investere morsarven i tvilsomme eiendomsprosjekter. Foto: Facebook.
Dagens Næringsliv har i en serie artikler i serien “The Golden Oldies” de siste ukene tematisert hvordan finansrådgivings-selskaper uten konsesjon lurer sparepengene fra eldre mennesker. De tre selskapene Indigo Finans, Omicron og Næringsspar Eiendom AS har overtalt uvitende mennesker til å investere sparepengene i diverse oppblåste eiendomsprosjekter. Også tidsskriftet Kapital har skrevet om dette fenomenet.
Et liberalisert finansmarked gjør at svindelen fortsetter år etter år. Myndighetene er uten vilje eller evne til å stoppe virksomheten. EU/EØS-reglene lager et smutthull for denne typen kyniske virksomhet. Enhver med konsesjon i et annet EU-land, kan utnevne agenter i Norge. Finanstilsynet kan verken stille opp med sanksjoner mot agenten, eller trekke tilbake konsesjonen til det utenlandske foretaket som har en agent i Norge, ifølge DN. Fortsett å lese Svindelen av pensjonistenes sparepenger kan fortsette som før
Lurte millioner fra eldre småsparere
Ved et vegkryss på kommunesenteret Tangvall i Søgne ligger “Haugen-Senteret” , en eiendom som inneholder en klynge butikker, en nedlagt Kina-restaurant og noen parkeringsplasser. Dette bygget er blant flere som er blitt brukt som spekulasjonsobjekter av grådige finansfolk som har lurt en rekke eldre mennesker til å investere sparepengene sine i håpløse eiendomsprosjekter.
Det er blant annet Indigo Finans som står bak denne svindelen. Det er bakmannen Thor Stian Kennedy Normann og selgerne hans som tjener seg styrtrike på å svindle godtroende eldre mennesker. Slike selskaper kan fortsette år etter år uten at de blir stoppa av myndighetene selv om de ikke har konsesjon. “Sådan är kapitalismen” som det heter i den gammel visa med Fred Åkerström. Fortsett å lese Lurte millioner fra eldre småsparere
Herøya 1948: Klassekamp og kald krig
Foto: Eidanger Salpeterfabrikk (Anders Beer Wilde, Norsk Folkemuseum)
Streiken høsten 1948 blant skiftarbeiderne ved Eidanger Salpeterfabrikk på Hydros anlegg på Herøya i Eidanger kommune (i dag i Porsgrunn), var en av de bitreste i hele etterkrigstida. Den er et godt utgangspunkt for å diskutere arbeiderklassens vilkår i Norge i tiårene under statsminister Einar Gerhardsen, i sosialdemokratiets gullalder 1945 til 1965.
Bakgrunn var følgende: De helkontinuerlige skiftarbeiderne i Norge hadde etter krigen 48 timers arbeidsuke. Det betydde at de bare hadde fri hver sjuende søndag. Det var stor misnøye med dette, ikke minst på Herøya. Fortsett å lese Herøya 1948: Klassekamp og kald krig