Øyvind Andresen – Andresens blogg

Antikrigspartiet Fred og Rettferdighet (FOR) stiller lister til stortingsvalget

Fred og Rettferdighet (FOR) er nå registrert som et politisk parti og kan stille lister til stortingsvalget i 2025. Dette vil gi alle antimilitarister en mulighet til å stemme i protest mot den uhemmede militære opprustninga i verden – og ikke minst i Norge. FOR er mot stortingspartienes enstemmige støtte til våpen til Ukraina og til det såkalte Forsvarsforliket.

Alle partier har stemt for opprustning under NATOs kommando

Alle partier på Stortinget har stilt seg bak Langtidsplanen for forsvarssektoren i juni 2024 og har bundet seg til å bevillge 1635 milliarder av vårt felles budsjett til den norske militære opprustningen de neste 12 årene. Statsminister Jonas Gahr Støre legger stadig vekt på at det er enstemmighet om forsvarspolitikken. Høyres Ine Eriksen Søreide, leder av utenriks- og forsvarskomiteen, sa fra Stortingets talestol: «Alle partiene på Stortinget er enige om hvordan Forsvaret skal utvikles de neste tolv årene og videre.» Det kom ingen protester fra salen. Fortsett å lese Antikrigspartiet Fred og Rettferdighet (FOR) stiller lister til stortingsvalget

Udemokratisk ny valglov

Stortingspartiene trekker stigen opp etter seg.

Ben Økland fra Lillesand NKP skriver i et innlegg i Fædrelandsvennen om den nye valgloven som i praksis hindrer hans parti i å stille lister til stortingsvalget i høst. NKP har stilt lister helt siden 1924, men nå er det sannsynligvis slutt.

Reglene er nå er slik: Om ett parti fikk mindre enn 5000 stemmer ved siste stortingsvalg, må de samle ca. 40 000 signaturer (altså 1% av antall stemmeberettigede), og de får da bare stille til valg i det/de valgdistriktene der de kommer i mål med underskriftsinnsamlingen. Dette i praksis umulig for et lite parti å få til (selv om NKP prøver så godt de kan).

Dette rammer ikke bare NKP, men også et parti som Liberalistene som fikk 4520 stemmer ved stortingsvalget i 2021. På et ekstraordinært landsmøte i 2024 stemte partiets medlemmer for nedleggelse av partiet.

Mange partier har brukt lang tid på å bygge seg opp. Ved en rekke stortingsvalg fikk f.eks Miljøpartiet De Grønne lenge under 5000 stemmer før de fikk nasjonalt gjennombrudd i 2009. Likevel stemte de sammen med resten av partiene for disse reglene som tidligere hadde utslettet partiet.

Dermed har de etablerte partiene trukket stigen etter seg. At Rødt har klart å stoppe det gamle kommunistpartiet fra å stille lister, er neppe en «utvidelse av demokratiet» som partiet sier de ønsker i festtaler.

foto: Stortinget.no

Tausheten om folkemordet

Fra demonstrasjonen i Kristiansand 4. januar 2025. foto Palkom

Hvorfor er det ikke flere som protester mot Israels etniske rensing i Gaza og på Vestbredden?

Det er ikke lenger noen tvil om at utslettelsen av Gazas hjem, skoler og sykehus er et folkemord. For ett år siden besluttet FN-domstolen (ICJ) å etterforske Israel for folkemord.

I juli 24 kom ICJ med en rådgivende uttalelse om at Israels okkupasjon av Gaza og Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, er ulovlig og må opphøre, at koloniene må avvikles og erstatning utbetales. Seinere stemte et overveldende flertall for å følge opp denne uttalelsen i FNs generalforsamling. De vedtok at Israel må avslutte okkupasjonen innen ett år, og alle FNs medlemsland har en plikt til å påse at det skjer.

I desember 24 kom rapporten fra Amnesty International som sier at Israel er skyldig i folkemord og samme måned konkluderte Human Rights Watch med det samme. Rapportene dokumenterer systematisk utsulting, ødeleggelse av helsevesenet og livsgrunnlaget for palestinere i Gaza.

Israels krigsforbrytesler stopper ikke der: De ønsker å utslette palestinernes kultur: Ifølge en rapport, som er utarbeidet av den palestinske selvstyremyndighetens departement for religiøse spørsmål, har israelske styrker lagt 815 moskeer på Gazastripen og Vestbredden i grus det siste året. Ytterligere 151 moskeer er delvis skadet i israelske angrep, og det samme er tre kirker. 19 gravplasser er i tillegg revet helt opp av israelske bulldosere og gravemaskiner, går det fram av rapporten. Fortsett å lese Tausheten om folkemordet

Norge har sløst bort milliarder på batterifabrikker

Daværende næringsminister Jan Christian Vestre lanserte Norges første batteristrategi hos Freyr Battery i Mo i Rana i juni 2022 Foto: NFD

Det offentlige Norge har sløst bort milliarder på støtte til dødsdømte batteriprosjekter de siste tre årene. Et eksempel: Innovasjon Norge delte ut en milliard til fire batterifabrikker i mars i fjor. Etter tildelinga har tre av disse bedriftene kunngjort at de vil flytte produksjonen ut av landet.

«Norge skal bli en ledende batterinasjon»

I juni 2022 kunngjorde Regjeringen sin batteristrategi. Daværende næringsminister Jan Christian Vestre lanserte denne strategien hos Freyr Battery i Mo i Rana. I den forbindelse sa han:

«Dersom Norge griper mulighetene kan den norske verdikjeden for batterier sysselsette flere titalls tusen personer og omsette for minst 90 milliarder kroner innen 2030. Den globale etterspørselen vokser eksponensielt og Norge har svært gode forutsetninger for å lykkes i dette kappløpet»

Norge skal tiltrekke seg store batteriinvesteringer og gigafabrikker.

Det er en historisk ironi at lanseringa skjedde på Freyrs anlegg i Mo i Rana. Freyr har vist seg å være en bløff som bare har produsert en masse millionærer og bonuser og ikke ett eneste batteri. Freyr fikk til sammen tilskudd fra Innovasjon Norge, Enova og Norges Forskningsråd på rundt 220 millioner kroner. Nå satser de på solceller i USA! Men bløffen slutter ikke her: Fortsett å lese Norge har sløst bort milliarder på batterifabrikker

Da Kjell Magne Bondevik reddet 80 millioner afrikanere fra sultedøden

eller var det bare åtte millioner han reddet? – eller kanskje tallet bare var null? (Se fasit på slutten av artikkelen).

Dette er andre artikkel i serien: «Fredsapostel Bondevik og de skitne bistandspengene. I forrige artikkel så vi på hvordan tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik i årene 2019 – 2021 i hemmelighet fikk overført 1,35 millioner til sin private konto fra Muslim World League (MWL) som er en internasjonal muslimsk organisasjon som finansieres fra Saudi – Arabia. 5,4 millioner kroner ble også overført til Bondeviks stiftelse Oslosenteret, der Bondevik da var styreleder.

Vi skal se nærmere på andre deler av Bondeviks virksomhet, blant annet andre kilder til finansieringa av denne stiftelsen. Samtidig er dette en innfallsvinkel til å se nærmere på utviklinga av det humanitær-politiske komplekset i Norge. Fortsett å lese Da Kjell Magne Bondevik reddet 80 millioner afrikanere fra sultedøden

Høyres angrep på «kraftnasjonalister» og «treklemmere»

Haagen Poppe er valgt til førstekandidat for Aust-Agder Høyre til stortingsvalget 2025. Det kan derfor være interessant å se hva han har tidligere har sagt om kraftpolitikk sett i lys av dagens strømpriskrise.

Under Høyres landsmøte i mai 2021 tok den unge delegaten Haagen Poppe fra Arendal ordet og holdt en fyndig tale om kraftpolitikk som uten tvil falt i god jord blant landsmøtedeltagerne. Talen hans er publisert på Agder Høyres hjemmesider.

Fortsett å lese Høyres angrep på «kraftnasjonalister» og «treklemmere»

Klassekampen finansieres av anonyme givere

I høst har Klassekampen hatt helsider med annonser fra «Aksjon for borgerlig valgseier».

Finansieringa av denne aksjonen er anonym – noe Klassekampen har problematisert ved flere anledninger. Klassekampen skriver blant annet at lederen for «Aksjon for borgerlig valgseier» Ole Gunnar Hauso i en uttalelse i 2021 ikke kunne garantere at det ikke var narkopenger i fondet deres.

Fr.P fikk sterk kritikk for å motta fem millioner fra denne aksjonen før valget 2023. Høyre betalte tilbake da de ikke ville motta bidrag fra anonyme givere. Civita ville heller ikke ha disse pengene.

Dagens Næringsliv skriver 6/12-24 :

«Tidligere i høst takket DN nei til en annen annonse fra aksjonen. Sjefredaktør Janne Johannessen begrunner det slik:

– DN mener at offentligheten har krav på å vite hvem som står bak finansiering av politisk reklame. Aksjon for borgerlig valgseier holder skjult de faktiske giverne, og vi ønsker ikke å publisere reklame fra en avsender som etter vår mening opererer i strid med lovens intensjon.»

Jeg spurte derfor redaktør Mari Skurdal følgende:

Hvilken vurdering ligger til grunn for at sosialistiske Klassekampen likevel publiserer disse annonsene som det markedsliberalistiske Dagens Næringsliv ikke ønsker?

Hun svarer på epost:

Vi tar ikke inn rasistiske annonser eller sex-annonser, men utover det har vi få retningslinjer. Politiske partier er bundet av regler for pengestøtte, men det er ikke vi. Vi vurderer først og fremst selve annonsen, ikke opphavet, slik det også er med andre ytringer i avisa. Beste hilsen Mari Skurdal

Ifølge annonseavdelinga til Klassekampen koster en helside i lørdagsnummere kr. 78 875, ellers 52 375. Det er rabatt ved flere innrykk.

Med eller uten rabatt: Pengene har ukjent opphav. De kan komme fra narkokarteller og fra skatteparadis, men penger er tross alt penger uansett hvor skitne de er.

Militarisering av havbunnen

I siste nummer av NY TID har jeg en lengre artikkel om militariseringen av havbunnen. Tittelen på artikkelen er: Er gruvedriften til havs Norges fremste bidrag til NATO?

Problemstillinga er følgende: 9. januar i år stemte flertallet på Stortinget (Ap, Sp, Høyre og Frp) for å åpne for leting og utvinning av mineraler på havbunnen. Vedtaket har møtt en storm av protester nasjonalt og internasjonalt, fra samtlige miljøorganisasjoner og havforskere over hele verden til Nordisk råd, EU og FN. Likevel fortsetter regjeringen ufortrødent å gå videre med sine planer. Spørsmålene blir: Hvorfor dette hastverket? Er det underliggende årsaker til at Norge ønsker å innlede dette kappløpet på havbunnen etter viktige mineraler?

For å finne svar på dette undersøker jeg to bedrifter som forbereder seg på gruvedrifta på det aktuelle området i Grønlandshavet og Norskehavet. Den ene bedriften er Seabed Solutions AS som er en teknologidrevet tjenesteleverandør for undervannsoperasjoner. Den andre bedriften er Loke Marine Minerals AS som har ambisjoner om å bli størst i verden på utvinning av havbunnsmineraler.

Du kan selv lese hele artikkelen i NY TID. Den ligger bak en betalingsmur (jeg anbefaler et abonnement).

Er gruvedriften til havs Norges fremste bidrag til NATO?

Fortsett å lese Militarisering av havbunnen

Kuppmakeren Yoon er NATOs mann i Sør -Korea

Foto: President Yoon og generalsekretær Stoltenberg med militær avtale, signert 11. juli 24. Fra NATOs hjemmeside

De to siste årene har den sør-koreanske presidenten Yoon Suk-yeol vært NATOs fremste mann i Sør – Korea. Han skulle forsvare «sikkerhet» og «felles verdier» med NATO og utvide det militære samarbeidet. For noen dager siden viste han sitt demokratiske sinnelag ved å forsøke seg på et militærkupp.

Yoon har vært president i Sør –Korea siden mai 2022 og har har hatt en rekke møter med president Biden og generalsekretær Jens Stoltenberg om å styrke det militære samarbeidet mellom Sør – Korea og NATO.

President Yoon deltok på på NATO-møte i Washington som ble avholdt 9. til 11. juli 2024.. Møtet skulle markere at NATOs er 75 år. Til stede var også statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Espen Barth Eide og forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Her ble det inngått en avtale mellom NATO og Sør-Korea om nærmer militært samarbeid som gjaldt felles regler når det gjelder flysikkerhet som skulle være første trinn i en videre utdyping av det militære samarbeidet.

Stoltenberg holdt en tale for president Yoon der han blant annet sa:

President Yoon, Velkommen til NATO-toppmøtet, det er flott å se deg igjen.

Det er en stor ære å ha deg her, for tredje gang Republikken Korea er til stede på NATO-toppmøtet. Dette demonstrerer hvor høyt verdsatt partner du er for vår allianse. Vi setter pris på det nære partnerskapet med ditt land, ikke minst fordi vår sikkerhet ikke er regional, den er global.

Stoltenberg viste til hvordan sikkerheten var truet av Russland og Nord-Korea. Fortsett å lese Kuppmakeren Yoon er NATOs mann i Sør -Korea

Utsettelse av gruvedrift til havs

I forbindelse med forhandlingene om statsbudsjettet fikk SV utsatt konsesjonsrunden om gruvedrift til havs. Regjeringen hadde planlagt å gi konsesjoner våren 2025 til kommersielle selskaper til kartlegging og leiting etter mineraler på et område på ca 100 000 kvadratkilometer i Norskehavet og Grønlandshavet.

Dette er en seier for motstanderne av ødeleggende steinknusing i sårbare havområder. Men det er en midlertidig seier. Det vil være et stort flertall for gruvedrift på Stortinget også etter valget 2025. Og planlegging av gruvedrift har foregått i mange år. Det er sterke økonomiske selskaper som ønsker driften, og det skjer etter press fra USA som vil bruke mineralene – ikke minst til sin våpenindustri.

Samtidig har WWF (Verdens Naturfond) stevnet staten fordi de mener konsekvensutredning som lå til grunn for å åpne for mineralutvinning, var så dårlig at den var ulovlig. WWF skriver på sin hjemmeside: «WWF mener at konsekvensutredningen til Energidepartementet, som regjeringens åpningsvedtak er basert på, ikke tilfredsstiller de juridiske minstekravene som stilles til en slik utredning etter Havbunnsmineralloven, og at åpningen dermed er ulovlig. WWF har derfor saksøkt staten». Saken går for Oslo tingrett fra torsdag 28. november til og med torsdag 5. desember. Fortsett å lese Utsettelse av gruvedrift til havs