Forfatter: Øyvind Andresen

Jeg er 73 år, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.

Oljefondet øker sine investeringer i okkupasjon og folkemord 

Jeg har dokumentert i et større oppslag i sommernummeret av NY TID  at siden krigen startet i Gaza i oktober 2023 har Oljefondet økt sine investeringer med 35% i selskaper som er involvert i Israels krigsforbrytelser, okkupasjoner og folkerettsbrudd i Midt-Østen. Tallene er langt høyere enn tidligere antatt. I 27 av disse selskapene investerer Oljefondet 1430 milliarder kroner ved utgangen av 2024 mot 930 milliarder året før. I løpet av 2024 økte Oljefondet altså sine investeringer med 500 miliarder kroner. 

I oversikter til nå har man ikke tatt med investeringer i høyteknologiske selskaper som Israel er avhengig av i historiens første folkemord drevet av kunstig intelligens på Gaza.  Det er her vi finner Oljefonds største investeringene.

Noen av verdens største teknologiske selskaper Amazon, Google/Alfabeth, Microsoft, Cisco og Palantir er dypt involvert i Israels krigføring med sine KI-styrt overvåkingssystemer og skytjenester. I disse fem selskapene har Oljefondet enorme investeringer, til sammen 1193 milliarder i 2024 mot 757 i 2023. Oljefondsjef Nicolai Tangen har tidligere uttalt at slike selskaper drive «good business».

Her er en engelsk oversettelse av min artikkel.

Politiet skal ikke bestemme hva vi skal mene

Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) mistenkeliggjør alle som har avvikende meninger om forsvars- og utenrikspolitikk.

Partiet Fred og Rettferdighets (FOR)s plakataksjon på buss og bane i Oslo i mai hadde følgende budskap:

«Bruker pengene våre på velferd – ikke krig!»

«Nei til 85 milliarder til krig i Ukraina!»

Dette er legitime politiske standpunkter som deles av en stor del av den norske befolkingen. Fra 1950-tallet har det vært enighet om at Norge ikke skulle sende våpen til krigførende parter. Norge skulle ikke bli dratt inn i kriger og skulle være en fredsnasjon som prioriterte diplomati og dialog. All hjelp skulle være humanitær.

Men i løpet av 2022 snudde samtlige partier på Stortinget og gikk inn for å sende store mengder våpen til Ukraina. FOR står altså for en politikk som for tre år siden var uttrykk for en normaltilstand. Nå bryter partiet med en øredøvende enighet i utenriks- og forsvarspolitikken.

Reaksjonene på FORs plakataksjon var helt ut av proporsjoner. Å gå mot våpen til Ukraina, ble raskt stemplet som russisk propaganda. Lederen for Stortingets utenriks- og forsvarskomite Ine Eriksen Søreide (Høyre) var raskt ute med å antyde at pengene for plakatkampanjen kom fra Moskva. Det samme ble hevdet av andre partier som Miljøpartiet, Venstre og SV. Ingen av disse har beklaget i etterhånd når det viser seg at kilden var norsk. Fortsett å lese Politiet skal ikke bestemme hva vi skal mene

La kirkeklokkene ringe for Gaza

Søndag 13. mars 2022 ringte kirkeklokkene for Ukraina over hele landet. Det skjedde etter en uttalelse på Bispemøtet i Den norske kirka dagen før der biskopene blant annet uttalte:

«Vi er sjokkerte og opprørde over krigshandlingane i Ukraina, og det vert verre dag for dag. Menneske flyktar frå hus og heim for å berge livet, det gjeld særleg kvinner, barn og eldre menneske. Det er forferdeleg å sjå alt som vert øydelagt, både menneskeliv, relasjonar og materielle verdiar.»

Dette skjedde tre uker etter Russlands innmarsj i Ukraina 24. februar. Nå har Israel i 20 måneder utført folkemord mot befolkningen på Gaza. Biskopene innrømmer endelig at situasjonen på Gaza «fremstår som intensjonell etnisk rensning», som de skriver i  en uttalelse på Bispemøtet 14. mai i år. De bruker ikke direkte ordet «folkemord» som alle med øyne åpne ser skje på Gaza.

Vi minner uansett om hva biskopene mente for tre år siden:

«Når kyrkjeklokker rundt omkring i landet ringer litt ekstra på sundag klokka eitt, i sju minutt, er det svært uvanleg. No er det ei så alvorleg krise at det er tid for å bruke eit spesielt verkemiddel».

Fortsett å lese La kirkeklokkene ringe for Gaza

Til minne om Vidar Ertzeid

Min venn Vidar Ertzeid ble gravlagt ved Søgne hovedkirke 16. mai. Han var en sentral skikkelse i gruppa ««Vi som vil ha Søgne kommune tilbake», ofte forkortet Søgne-gruppa. Jeg har skrevet et lite minneord om han og det han kjempet for.

Jeg var Vidars venn de siste årene han levde. Han trakk meg med i Søgne-gruppa der jeg spilte en birolle. Vi fant fort tonen og hadde til tider daglige samtaler, og vi skrev noen artikler sammen for Argment Agder.

Vidar spilte en avgjørende rolle i noe som er høyst bemerkelsesverdig; en gruppe lokalpatrioter, i allianse med likesinnede i Songdalen, klarte til slutt å få fram en folkeavstemning om sine kommuners framtid, fire år etter at de var tvangssammenslått med storkommunen.  Uansett det endelig resultatet, viser dette noe av kraften, nødvendigheten og viktigheten i folkelig engasjement. «Søgne-saken» ble derfor mye mer enn en lokal sak: det ble et nasjonalet symbol.

Og Vidar ofret mye for å få dette til. Jeg har tenkt over hva som var drivkraften hans. For motstanden var massiv, både fra adminstrasjonen i storkommunen, fra de fleste lokalpolitikerne – og ikke  minst fra massemediene, lokalt og sentralt. Utallige lederskribenter i hovedsakspressa, med et par hedelige unntak, skreiv om denne forferdelige «Søgne-saken».

Utallige reportasjer og kommentarer ble skrevet der Søgne nærmest ble framstilt som et tilbakeliggende Trump-land der gjødsellukta hver vår lå tungt over jordene. Det var bare noe som var verre: Det var bare stanken fra kommunestyresalen i Rådhuset, før kommunesammenslåinga i 2020. «Der skites det i eget reir i et tempo ingen har sett maken til», skreiv redaktøren i regionens monopolavis.

Jeg veit at Vidar var veldig opprørt over slike utspill. Han reagerte på alle de brutte løftene, løgnene, forhalingene, truslene, manipulasjonen og arrogansen som Søgne-saken ble møtt med. Til slutt ble Makta for sterk, og nederlaget var et faktum. Det fikk han ikke til å resignere, men tvertimot, ta opp kampen uten å bli uhøflig og usakelig.

Han hadde planer om å oppsummere erfaringene i en bok. Han forsatte også å skrive om kommunale saker helt til det siste.  Tvangssammenslåingen av de tre nevnte kommuner «er en skamplett i norsk politisk historie.» skreiv han så seint som april i år. Altså: Søgne-saken ble et nasjonalt symbol.

Vidars opprørthet over urett er noe jeg aldri vil glemme. Jeg takker for vennskapet.

Foto: ««Vi som vil ha Søgne kommune tilbake»

Hvorfor skal de sovjetiske krigsfangene glemmes?

Bildet: Ved Vollevannet i Kristiansand, som ved Øvre Jegersberg et par kilometer unna, ble sovjetiske krigsfanger henrettet ved nakkeskudd uten lov og dom av tyske gestapister, de siste så seint som 5. mai 1945. (Foto: Halvor Fjermeros)

Halvor Fjermeros skriver en viktig artikkel i Fædrelandsvennen 10/5 under overskriften «Nazismens siste ofre ble skutt i Kristiansand» Han skriver at det kan være opp mot femti sovjetiske krigsfanger som ble drept i Kristansand under den andre verdenskrigen. I år er åtti år siden avslutningen av krigen, men det tydeligvis ingen vilje til markering til ære for disse ofrene for det nazistiske terrorstyret, verken lokalt eller nasjonalt. Det er en skam.

Og hva er årsaken til det? Vi skal tydeligvis glemme at det var Sovjetunionen som bar den tyngste byrden i nedkjempelsen fascismen under andre verdenskrig. 27 milllioner sovjeter døde i denne krigen. Og husk at halvparten av Sovjets befolkning ikke var russere.

Nå skal historien omskrives og forfalskes fordi det ikke passer inn  med det hatet som i dag piskes opp mot Russland, og som skal legitimere  den vanvittige opprustningen som nå skjer i Vesten, ikke minst i Norge. Krigen i Ukraina er en tragedie – og uansett hva man mener om årsakene til denne krigen, så må vi ikke glemme Sovjets avgjørende rolle for å nedkjempe Hitler.

Fjermeros tar opp Arkivets rolle i den sammenhengen. (Arkivet er et freds- og menneskerettighetssenter i Kristansand som var Gestapos hovedkvarter på Sørlandet):

Fortsett å lese Hvorfor skal de sovjetiske krigsfangene glemmes?

Klassekampen på kant med hvitvaskingsloven

2. mai har Klassekampen igjen annonser for organisasjonen «Aksjon for borgerlig valgseier» som mottar anonyme gaver. Denne gangen er annonsen over to hele sider, noe som bringer 100 000 kroner rett inn i Klassekampens kasse.

Klassekampen har tidligere intervjuet  talspersonen for «Aksjon for borgerlig valgseier» Ole Gunnar Hauso som i en uttalelse i 2021 ikke kunne garantere at det ikke var narkopenger i fondet deres. Alle partier utenom FrP sier nei til å bli finansiert av skjulte kilder. Til og med Civita nekter å ta imot penger fra «Aksjon for borgerlig valgseier».  Dagens Næringslivs redaktør skriver at  «vi ønsker ikke å publisere reklame fra en avsender som etter vår mening opererer i strid med lovens intensjon.»

Også sist høst hadde KK en serie annonser fra denne organisasjonen, og i den forbindelse kontaktet jeg redaktør Mari Skurdal med følgende spørsmål:

«Hvilken vurdering ligger til grunn for at sosialistiske Klassekampen likevel publiserer disse annonsene som det markedsliberalistiske Dagens Næringsliv ikke ønsker?»

Hun svarte på epost:

«Vi tar ikke inn rasistiske annonser eller sex-annonser, men utover det har vi få retningslinjer. Politiske partier er bundet av regler for pengestøtte, men det er ikke vi. Vi vurderer først og fremst selve annonsen, ikke opphavet, slik det også er med andre ytringer i avisa. Beste hilsen Mari Skurdal»

Skatteekspert: – Klassekampen med tvilsom forhold til hvitvaskingsloven

Gregar-Berg-Rolness Fra hjemmesida til Tax Justice Norge

 Jeg har vært i kontakt med Gregar Berg-Rolness som har arbeidet mange år i Skattetaten. I 2016 ga han ut boken «Skatteparadisene og den internasjonale selskapsskatteretten», og i 2020 «Overskuddsflytting – Aggressiv skatteplanlegging i den globale økonomien». Han jobber frivillig som faglig rådgiver for Tax Justice Norge.

 

Han skriver i en kommentar på bloggen min:

«Klassekampen bør ha ei skarpere linje mot hemmelige makt- og eierstrukturer. Panama Papers avslørte hvordan kriminelle elementer opererte i samrøre med multinasjonale selskaper og eiermiljøer.

Klassekampen kommer også i et tvilsomt forhold til hvitvaskingsloven. Her er hva Chatgpt sier om den saken:

Hvitvaskingsloven i Norge (Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering) stiller primært krav til finansinstitusjoner, advokater og andre rapporteringspliktige enheter for å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering. Loven legger imidlertid også vekt på betydningen av å kjenne til sine kunder og deres handlinger, noe som kan være relevant for media som aksepterer annonser.

Relevant punkter:

  1. Kundeforhold og aktsomhetsplikt: Hvitvaskingsloven krever at rapporteringspliktige enheter gjennomfører kundekontroll og sørger for å kjenne til hvem kundene er. Selv om media vanligvis ikke er direkte rapporteringspliktige, kan dette være relevant dersom media formidler annonser fra personer eller selskaper som kan knyttes til ulovlige aktiviteter.
  2. Medias ansvar for annonsering: Medias ansvar overfor annonser reguleres i hovedsak av andre lover, som markedsføringsloven og straffeloven, men hvis media mottar betaling fra kilder som kan kobles til ulovlige handlinger (som hvitvasking), kan de risikere å bli implisert. Medier som aksepterer anonyme eller uidentifiserte annonsører kan utilsiktet bidra til hvitvasking.
  3. Varslingsplikt og rapportering: Selv om media ikke nødvendigvis er rapporteringspliktige under hvitvaskingsloven, har de en generell samfunnsforpliktelse til å unngå å bistå i ulovlige handlinger. Hvis det er mistanke om at en annonsør er involvert i hvitvasking, kan det være aktuelt å varsle relevante myndigheter.

Oppsummering:

Selv om hvitvaskingsloven ikke spesifikt retter seg mot media, kan prinsippene om aktsomhet og det å kjenne sine kunder være relevante. Media bør forsikre seg om at de vet hvem som annonserer, spesielt for å unngå å bli knyttet til hvitvasking eller andre ulovlige aktiviteter.»

Min kommentar: Finnes det ingen grenser for Klassekampen?

Klassekampen har denne formålsparagrafen:

«Avisa Klassekampen skal drive en seriøs, kritisk journalistikk, med allsidige politiske og økonomiske avsløringer av utbytting, undertrykking og miljøødeleggelser – samt inspirere og bidra til ideologisk kritikk, organisering og politisk kamp mot slike forhold, ut ifra et revolusjonært, sosialistisk grunnsyn.»

Her er det langt fra fine ord til praksis. KK mottok i 2024 45 millioner i offentlig støtte, men dette er tydeligvis ikke nok. Kassa må også få tilskudd fra skitne penger. Den kapitalistiske økonomien preges av krig, korrupsjon, miljøødeleggelser, utbytting, menneskesmugling og barnearbeid, og profitten skjules  ikke minst i  skatteparadis der den  hvitvaskes og brukes videre til blant annet politisk påvirkning. Ved å motta skitne penger fra ukjente kilder, mister Klassekampen troverdighet som kritisk avis.

Klassekampen finansieres av anonyme givere

Den svarte loven av 1950

Den grunnlovsstridige Sivilbeskyttelsesloven skulle gå glatt igjennom i Stortinget 24/4 – og med støtte av de største partiene pluss Sp og Kr.F Slik gikk det ikke. Jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgbergs oppgjør i flere artikler på Facebook i påska klarte til slutt å snu stemninga. Men hennes og andres kritikk av loven har vært kjent i lang tid, bortsett fra i politikerklassen og i hovedstrømsmediene.

Jeg viser til NRK Debatten 24/4 der representantene for Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble fullstendig avkledd i møte med jusprofessor Høgberg. Jeg skal ikke gå nærmere inn på dette her, men Sivilbesyttelsesloven har en forhistorie som det er verd å ta fram igjen. Det dreier seg om de såkalte Berdskapsloven fra 1950 der også Arbeiderparti igjen var i spissen på å innføre de mest ytterliggående tiltakene. Denne loven er kalt Den svarte loven.

I forbindelse med den omfattende overvåkinga og forfølgelsen av kommunister på 1950-tallet, la Arbeiderparti-regjeringa i 1950 fram et lovforslag til den såkalte «Krigsloven» – eller Beredskapsloven. Regjeringa ville lovfeste et farvel til vanlige rettsikkerhet. «Mistenkelige» personer skulle arresteres og interneres «når krig truet» eller «når rikets sikkerhet er i fare som følge av pågående eller truende fiendtligheter av fremmede stater eller av andre grunner». Pressesensur skulle innføres.  Fortsett å lese Den svarte loven av 1950

EU-medlemskap betyr slutten på den norske krona

Bildet viser sentralbanken i Frankfurt. Opphavsrett: Nei til EU.

Europabevegelsen Sørlandet etterlyser en faktabasert EU – debatt. Da må vi forvente høy standard på innholdet i egne innlegg. Dessverre står det til stryk.

De skriver f.eks. i et innlegg 2/4 i Fædrelandsvennen: «Det er Norge, ikke EU, som bestemmer hvilken valuta vi bruker. Sverige og Danmark er EU-medlemmer og har sine kroner.»

Det er rett at Norge utenfor EU  bestemmer sin egen valuta. Norge styrer sin egen pengepolitikk. Norges Bank bestemmer rentenivået, og Regjeringen har rett til å skrive opp (revalurere) eller skrive ned (devaluere) kroneverdien. Denne retten oppheves imidlertid ved et norsk EU-medlemskap i motsetning til hva Europabevegelsen påstår.

Ingen land som er tatt opp som EU-medlem etter 1991 har fått unntak fra å innføre euro. Det er rett at Sverige og Danmark fremdeles har kroner som valuta. Danmark ble medlem i 1973 og hadde unntak. Sverige (sammen med Polen, Tsjekkia og Ungarn) forpliktet seg i Maastricht-traktaten å innføre euro, men de har ikke gjort det. Danmark og Sverige har sagt nei til euro i to folkeavstemninger, henholdsvis i 2000 og 2003. Men Sverige brøt avtalen med EU. Det er svært tvilsomt om EU vil godta noe unntak og avtalebrudd for Norge.

Med innføring av euro vil Norge samtidig bli en del av Den økonomiske og monetære union (ØMU).  Det innebærer en felles pengepolitikk styrt av Den europeiske sentralbanken (ESB) i Frankfurt. Norge kan da ikke bruke virkemidler som devaluering av krona, styring av renta eller ha store budsjettunderskudd i trange tider.

Ved innføring av euro er erfaringer fra land som Italia og Hellas at prisene stiger.

Det nasjonale handlingsrommet i budsjett- og pengepolitikken skrumpe inn til ingenting. ØMU betinger samordning av den økonomiske politikken i medlemsstatene, indirekte også skattepolitikken. Dette er et faktum som også Europabevegelsen bør forholde seg til.

Les også:

EU vil innføre euro i Danmark og Sverige

Gruveselskapet Loke Marine Minerals er konkurs

Loke skulle bli størst i verden på gruvedrift til havs. Nå er de borte, og det er en gledelig nyhet for alle som vil verne om miljøet i havet. Hvilke slutninger skal vi trekke av denne konkursen?

Det er Dagens Næringsliv som skriver om dette 4. april:

«Planene var store da de tre gründerne og veteranene fra oljeindustrien Hans Olav Hide, Walter Sognnes og Tore Halvorsen gikk sammen om det som de trodde skulle bli et nytt industrieventyr, gruveleting på havbunnen.

– Vi tror at havbunnsmineraler kan utvinnes på en sikker og miljøvennlig måte her i Norge. Det kan bli en stor industri. Konsentrasjonen av mineraler på havbunnen kan være ti til 15 ganger større enn det de er i en gruve på land, sa Hans Olav Hide til DN den gang. Senere vokste ambisjonene, og selskapet tok mål av seg til å bli størst i verden.

Underveis jobbet selskapet for å få virksomhet på norsk sokkel. I tillegg sikret selskapet seg et enormt område i Stillehavet. Slik skulle det ikke gå. Nå er selskapet i skifteretten.

– Vi har vært på jakt etter kapital lenge. Vi fikk et brolån fra våre sentrale aksjonærer. Men vi lyktes ikke med å hente ytterligere kapital. Derfor hadde vi ikke noe annet valg, sier Walter Sognnes. Sognnes har vært selskapets toppsjef, gründer og styremedlem i gruveselskapet.
Det er Technip, Kongsberggruppen, Wilhelmsen New Energy og Wilhelmsen-kontrollerte Norsea som har gitt brolånet. Etter det Dagens Næringsliv forstår var brolånet på rundt 30 millioner kroner.»

Fortsett å lese Gruveselskapet Loke Marine Minerals er konkurs

Miljøparti i krigståka

Illustrasjon: Eco Missil   T. Vestaas

Hildegun Seip, stortingskandidat for Agder MDG, markedsfører sitt parti som et fredsparti i et debattinnlegg i Fædrelandsvennen under overskriften «Kampen for rettferdig fred». Hvordan kan hun da forklare at:

  • MDG støtter at USA får opprette 12 baser på norsk jord. På disse basene har USA full råderett og kan utplassere de våpnene de ønsker, eventuelt også atomvåpen.
  • MDG stiller seg bak Langtidsplanen for forsvarssektoren som betyr å bevilge 1635 milliarder av vårt felles budsjett til den norske militære opprustningen de neste 12 årene.
  • MDG støtter opp om NATO som er verdens største millitærallianse. USA og NATO-land har de siste tiårene stått bak ødeleggende kriger i Serbia, Afghanistan, Irak, Libya, Syria og ikke minst støttet Israels folkemord i Palestina.
  • MDG vil ha Norge inn i EU som nå står foran en enorm opprustning på 800 milliarder euro. Norge og Europa skal rustes opp fra å være velferdsstater til å bli krigerstater og med de grønne partiene som våpendragere.
  • MDG går inn for å bevilge 1000 milliarder kroner til Ukraina. Mye av dette vil gå til våpen. MDG har ikke lagt noen plan for hvordan denne enorme summen skal anvendes. Skal noe av disse milliardene brukes på å støtte Ukrainas militære operasjoner i Afrika – som i Niger, Mali og Sudan?

Fortsett å lese Miljøparti i krigståka