Christian B. von der Ohe fra næringsorganisasjonen GCE NODE avslører i sitt innlegg «Norge viser ansvarlig forvaltning av havbunnsmineraler» (Fædrelandsvennen 21/10) hvor svake argumenter det er for at Norges skal åpne for gruvedrift til havs i sårbare områder i Grønlandshavet og Norskehavet.
Han skriver: «I sitt innlegg den 11. oktober hevder Øyvind Andersen at åpningen for mulig mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel er en “forvaltningsskandale uten sidestykke”.»
Bare denne setningen er upresis på to måter: han staver navnet mitt feil, men viktigere er at det er ikke bare jeg som påstår at det er en “forvaltningsskandale uten sidestykke”. Det er en av verdens viktigste miljøorganisasjoner WWF, Verdens Miljøfond, som har anlagt sak mot den norske staten for åpningsvedtaket om ødeleggende gruvedrift til havs.
von der Ohe prøver å forsikre sine lesere om at Norge er et «foregangsland for ansvarlig havforvaltning.» Men hans problem er at ingen vil tro på hans forsikringer, bortsett fra regjeringspartiene (pluss Høyre og Fr.P) og de kommersielle selskapene som har egeninteresse av steinknusing på havbunnen.
Stortingsvedtaket i januar er blitt møtt med negative og skeptiske uttalelser fra en rekke faglige organisasjoner som Miljødirektoratet, Norsk institutt for vannforskning, Norges polarinstitutt, Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt og Norges Fiskarlag (Se Stortingsmelding 25 2022/2023). Samtlige miljøorganisasjoner går i mot.
En rekke FN organisasjoner advarer på det sterkeste, blant annet FNs høykommissær for menneskerettigheter og FNs miljøprogram. Alle EU institusjonene har uttrykt sterk bekymring for norsk gruvedrift på havbunnen; det gjelder ministerrådet, kommisjonen og parlamentet.
Oppsiktsvekkende er uttalelsen fra Miljødirektoratet der de skriver rett ut at miljøhensyn er satt til side. (Jeg skriver om dette i Fvn 6/10) Der skriver de også at områder «med kjente aktive hydrotermale strukturer bør unntas utlysning og tildelt areal med nye funn bør leveres tilbake til staten.» Disse områdene er altså ikke sikret slik von der Ohe påstår.
Han skriver «Forskning viser at leting og forundersøkelser har minimale miljøkonsekvenser» uten videre referanser. Så langt har 911 havforskere fra 70 land bedt om en pause for gruvedrift til havs.
For å oppsummere: Steinknusing på havbunnen skal skje i sårbare havområder med rikt dyreliv. Store anleggsmaskiner skal bryte og knuse stein på havbunnen. Tonn på tonn med malm og slam skal så heves tusenvis av meter opp til fartøy der det skal skje en avrenning til overflaten «som vil føre til at stein og avfallsmasser spres over store områder» som Norges Fiskarlag skriver. Dette har ingenting med «det grønne skiftet» å gjøre. Det har ingenting med «vern av demokratiet» å gjøre. Det vil tvert imot åpne for et profittjag på havbunnen, også etter mineraler som skal brukes i våpenproduksjon. Det åpner et nytt marked for kapitalismens miljøherjinger.
Dette innlegget er også publisert i Fædrelandsvennen.