Aktiv skorstein ved Jan Mayen-feltet på den arktiske, midtoceaniske ryggen. Bildet er tatt på ca. 500 meters dyp. Foto: CDeepSea/University of Bergen/ROV Aegir6000.
Opprinnelsen til livet var i havet, og fremdeles blir første ledd i næringskjeden skapt dypt nede på havbunnen; i varme kilder på flere tusen meters dyp. Det er i disse områdene Norge vil starte kappløpet om å utvinne kritiske mineraler. Og det markedsføres som en del av «det grønne skiftet»!
Der kontinentalplater møtes, vil vulkansk aktivitet med høye vanntemperaturer gi opphav til såkalte hydrotermale skorsteiner: svarte skorsteiner (ventiler) og hvite skorsteiner (ventiler) med utstrømning av varmt mineralrikt sjøvann og gasser fra revner i jordskorpen. Her skapes mulighet for vekst av bakterier og økosystemer helt uavhengig av lys. Disse bakteriene lever i symbiose med dyr som blant annet skjeggormer, muslinger og havbørsteormer, altså dyr som er nederst i næringskjeden for andre dyr. (Kilde: Institutt for biovitenskap, UiO)
I det området der Norge vil åpne for gruvedrift, finner vi denne typen hydrotermiske undervannskilder. Ofte blir slike områder karakterisert som SVO (særlige verdifulle og sårbare områder). SVO er områder som har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen i havområdet, ofte også utenfor selve områdene.
WWF, Verdens naturfond, skriver:
«Dyphavet er jordens største leveområde, og rommer også jordens høyeste andel naturmangfold. Over 90 prosent av artene i dyphavet antas å være uoppdaget av mennesker. Sentrale deler av området har hydrotermale systemer, og det er ved slike forekomster at man antar at livet på jorden oppstod. I Arktis har økosystemene i dyphavet vesentlig betydning for marint artsmangfold, fiskebestander og klimaregulering»
Det foreslåtte området overlapper med flere kjente aktive hydrotermale kilder
Stortinget har vedtatt at områder med hydrotermiske kilder skal unntas fra gruvedrift, men Energidepartementet ser ut til å ignorere dette kravet i sitt i sin utlysning av 386 blokker for leiting etter mineraler i Grønlandshavet og Norskehavet på et område på over 100 000 kvadratkilometer. Det foreslåtte området overlapper med flere kjente aktive hydrotermale strukturer og områder.
Før sommeren sendte departementet ut forslag til utlysning av første konsesjonsrunde for havbunnsmineraler på offentlig høring, med frist 26. september. Jeg har gått igjennom høringssvarene. Konklusjonen er at så og si alle faglige instanser og miljøorganisasjoner mener det er uforsvarlig å starte opp leiting og gruvedrift i disse sårbare havområdene. Jeg har allerede skrevet om Miljødirektoratets slakt av Regjeringens planer.
Det uavhengige forskningsinstituttet NORCE har bred erfaring innen marinbiologi, økotoksikologi, miljøpåvirkning og dyphavsøkologi. De skriver i sin høringsuttalelse at det er ukjent biologisk mangfold i disse områdene.
De skriver:
«Områder som Mohnsryggen, samt manganskorpe-områdene i Grønlandshavet, Lofotenbassenget og Vøringutstikkeren, er forventet å inneholde en betydelig andel ukjente organismer og dårlig utforskede biotoper. Vi stiller spørsmål ved om høringsforslaget i tilstrekkelig grad tar høyde for det som faktisk kreves for å tette kunnskapshullene. Spesielt virker det usikkert om forventningene til kartlegging i statlig regi og fra aktører er tilstrekkelig til å dekke de grunnleggende kunnskapsbehovene i disse komplekse økosystemene.»
Forum for utvikling og miljø skriver blant annet:
«Forslaget gjenspeiler heller ikke kravet fra Stortinget om at aktive hydrotermiske skorsteinsfelt skal beskyttes mot virksomhet. Alt i alt fremstår føre-var-prinsippet og en økosystembasert tilnærming som totalt fraværende.»
NTNU skriver:
«Vi vil gjøre oppmerksom på at våre fagmiljøer mener at de geologiske forholdene er for dårlig kartlagt, noe som kommer frem av at de foreslåtte blokkene inkluderer aktive hydrotermale strukturer som Stortinget har vedtatt at ikke skal skades av virksomheten. Skillet mellom aktive og inaktive strukturer er ikke klart, slik vi kjenner det fra internasjonal forskning (Jamieson & Gartman 2020).»
SINTEF skriver:
«Dagens kunnskapsnivå er ikke tilstrekkelig til å anbefale en åpning for utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel nå. Vi må tette kunnskapsgapet.»
WWF har gått til sak mot Staten fordi de mener hele åpningsprosessen er ulovlig. Karoline Andaur, generalsekretær i WWF sier følgende.
“Norges beslutning om åpne enorme havområder for ødeleggende gruvedrift, er en forvaltningsskandale uten sidestykke. Aldri før har vi sett en norsk regjering så arrogant overkjøre alle faglige råd og trosse advarslene fra et samlet havforskningsmiljø.”
Fritt fram for gruveselskapene
I sitt høringssvar skriver SINTEF at det utvalgte området «er valgt ut av Sokkeldirektoratet etter kontakt med næringen for å avklare hvilke områder det er størst interesse for å kartlegge.»
Med andre ord er det de framtidige gruveselskapene som har pekt ut områdene for første konsesjonsrunde. Angivelig har seks selskaper – Loke Marine Minerals AS, Adepth Minerals AS, Green Minerals AS, Aker BP ASA, Quantum Marine Minerals AS og TGS – allerede levert inn sine nominasjoner for blokker, og med det foreslått hvilke områder som først skal åpnes for leting og utvinning. Det er disse selskapene som gravende journaliser bør gå nærmere etter i sømmene.
Les også:
