Kronikk i Fædrelandsvennen 24/4 2023
De som hadde ansvaret for å utløse den globale finanskrisa i 2007/2008, ble ikke straffet. Dermed kan de fortsette som før. En gjennomgående tese i boka «Ustabilitetens politiske økonomi. Om fremveksten av finansialisert kapitalisme» av statsviterne Ingrid Hjertaker og Bent Sofus Tranøy (2017) er følgende: «finanssektoren kan tilintetgjøre samfunnet, men samfunnet kan ikke tilintetgjøre sektoren». Skadevirkningene ved en kollaps blir så store at finanssektoren har en «dommedagsmakt» over politikerne. Med andre ord: Det er finanskapitalen som styrer verden.
Resultatene av den pågående bankkrisa, kan ingen overskue. Kanskje vil krisa blåse over denne gangen. De aller fleste bankfolk, politikere og journalister vil prøve å berolige og dysse folk ned i søvn. Men mellom linjene kan vi lese at uroen om sprer seg. Alt er basert på at folk har tillit til banksystemet. Den dagen tilliten svikter, er løpet kjørt.
En ting er sikkert: Gjeldsbergene vokser hver dag. Verdens gjeld er tre ganger større enn verdens bruttonasjonalprodukt. Pengesystemet er et pyramidespill. Dessuten er kriminaliteten, korrupsjonen og hemmeligholdet utbredt i banksektoren. Dette har blitt avdekket gang på gang i diverse avsløringer.
Sentralbankene vil gjøre alt for å redde det finansielle systemet ved å trykke opp flere sedler. Siden finanskrisa har sentralbankene trykket opp enorme berg av sedler uten noen verdi. Og på sikt vil det gjøre problemene enda større.
Verdens banker er eksponert mot et enormt marked med derivater. Dette gjelder i stor grad amerikanske banker, men også nordiske. Derivater er verdipapirer som i stor grad er avhengig av verdier i andre verdipapirer og er finansielle instrumenter som brukes til spekulasjon i stor skala fordi de kan settes sammen til stadig mer kompliserte og luftige konstruksjoner. Sikkerheten for disse investeringene blir deretter. Derivater bygger på veddemål om framtidig kursutvikling på valuta, råstoffer, aksjer, strøm osv. Storinvestor Warren Buffett har kalt derivater for «økonomiens masseødeleggelsesvåpen».
Verdens derivatmarked er kanskje 20 – 25 ganger større enn verdens brutto nasjonalprodukt – et korthus som raskt kan falle sammen og lamme hele det internasjonale bank- og finanssystemet. Derivater selges på børser, men også privat. Ingen har oversikt.
Så lenge alt er stabilt, lever disse derivatporteføljene et rolig liv. Normalt forfaller det milliarder av US dollar og Euro i derivater hver måned. Det er først i ustabile tider risikoen blir et problem.
La oss se nærmere på dette med utgangspunkt i JP Morgan Chase som er USAs største og verdens niende største bank. De har nær 300 000 ansatte globalt i over 100 land, ifølge Wikipedia.
Direktør fra 2004 heter Jamie Dimon. Under hans ledelse som styreleder og CEO, har JPMorgan Chase blitt anklaga for fem alvorlige kriminelle forhold av det amerikanske justisdepartementet og rangeres årlig av amerikanske bankregulatorer, samt Basel-komiteen for banktilsyn, som verdens mest risikable bank, ifølge Office of Financial Research som utformes av Det amerikanske finansdepartementet.
Banken prøver nå å stoppe kollapsen i det amerikanske banksystemet. Dimon gikk i spissen for å samle 11 banker for å redde den kriserammede banken First Republic Bank som fikk tilført 30 milliarder dollar i innskudd.
Men det paradoksale er at det er en billion dollar i uforsikrede innskudd i JP Morgan Chase, altså innskudd som ikke blir dekka av noen innskuddsgaranti. Dette utgjør nesten 70 % av bankens samlede innskudd. Hvis banken taper tillit, vil det være åpenbart at det vil bli «bank run» for å ta ut disse innskuddene, noe som vil sende banken i en utforbakke. (En billion er tusen milliarder). En kriserammet bank går altså i spissen for å redde en annen kriserammet bank.
«Banks Rankes by Derivates» viser at JP Morgan Chase har nest flest derivater av de amerikanske bankene. Banken hadde per 31/12 – 2022 $50,031,374,000,000 i derivatkontrakter. Det tilsvarer over 50 billioner dollar. (Storbanken Goldman Sachs er på første plassen med over 53 billioner i derivater). Alle de store bankene i verden er i ekstrem grad eksponert mot derivater. Egenkapitalen og aksjekapitalen er minimal sammenliknet med denne gjelden. Det gjelder også nordiske banker som DNB og Nordea.
Pam og Russ Martens i det kritiske nettstedet «Wall Street on Parade» skriver at den sveitsiske storbanken Credit Suisse er integrert i derivatmarkedet med storbankene i USA. Det er derfor det i panikk ble inngått en avtale med bistand av sveitsiske myndigheter og deres sentralbank, som går ut på at Sveits største bank UBS kjøper Credit Suisse på «billigsalg» (langt under aksjeverdien). Aksjeeierne og kreditorene til CS ble fullstendig overkjørte. Men de må betale prisen for å ha reddet derivatmarkedet.
Alt er basert på veddemål om framtida. Bryter dette sammen, vil ingen sentralbank kunne dekke bankenes konkurser.
Det er umulig å forutse hva som skjer de nærmeste ukene. Uansett vil en ny finanskrise igjen ramme arbeider- og middelklassen og kaste verden ut i en ny ond sirkel med krig og elendighet.
Illustrasjon: Wikimedia Commons
