Delacroix: Hest skremt av storm (1824)
Fra den magnetiske høysletta kommer de
langs de lysende stier
drivende gjennom natta
hest og rytter
som to elskende
Skummende av fråde når de havet
som uten stans
kysser kysten
med sitt hvite skum
Som det første menneske
som en gang steg opp fra havet
står rytteren ensom på stranda
med lepper sprukne av salt
med øyne hete av feber
gransker han synsranda
idet natta faller om kull
En styrtsjø slikker
de blødende klippene
og velter rytteren overende:
Mennesket mellom elementene
bæreren av bevisstheten
Frådende reiser hesten seg
med bølgende man
og steiler mot havet
Øyvind Andresen
Andre korttekster:
Én kommentar til «havhesten»
Det er stengt for kommentarer.