17. mai-talen som aldri blir holdt

En tale jeg skreiv for et halvt år siden, men enda mer aktuell nå. Den er også publisert på Argument Agder Foto: Eidsvoll.no

Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen!

Vi står festkledd på denne vakre vårdagen for å hylle vår frihet og vår selvstendighet. Det er ingen selvfølge at det er slik. Nordahl Grieg skreiv sitt kjente dikt «17. mai 1940» en måned etter at de tyske okkupantene hadde hærtatt landet vårt. Åpninga er slik:

I dag står flaggstangen naken

blant Eidsvolls grønnende trær

Men nettopp i denne timen

vet vi hva frihet er.

…

Langsom ble landet vårt eget, skrev han lenger ute i diktet.

Langsomt ble landet vårt eget …

På grunnlovsdagen 1814 tok vi farvel med den danske firehundreårsnatten. Vi fikk vår egen folkevalgte nasjonalforsamling, Stortinget, og i 1837 fikk vi folkevalgte lokale forsamlinger, kommunestyrene. I 1884 tok Stortinget et oppgjør med embetsmannsstaten, og vi fikk parlamentarisme og partisystemet. I 1905 ble unionen med Sverige oppløst.

Langsomt ble landet vår eget ……

I 1913 fikk alle kvinnene stemmerett. Vi fikk lover som beskytta vår fossekraft mot utenlandske kakser. Og 17. mai 1945 kunne flagget igjen vaie blant Eidsvolls grønnende trær.

Langsomt ble landet bygd opp etter ødeleggelsene under krigen. Og etter hvert fikk vi lover som beskytta oljeressursene mot utenlandske kakser. Og vi fikk statseide selskaper som skulle føre rikdommen fra oljeplattformene tilbake til folket.

Men noe endra seg. Nye importerte tanker fortalte oss at det var gammeldags å tro at fisk, olje og fossekraft tilhørte det norske folket. Fellesskapet var gått av moten. Det var bedre å privatisere og sette alt på børs.

Langsomt ble landet vårt eget – og langsomt ble landet vårt avvikla.

Den elektriske kraften ble gjenstand for kjøp, salg og spekulasjon. Fisken ble fratatt kystfolket og overlatt til kvotebaroner og trålerredere. Statsselskapene ble satt på børs og skulle ut i verden for å ete seg feite og tjene aksjeeierne – ikke folket. I skolen skulle alle konkurrere mot hverandre: elev mot elev, lærer mot lærer, skole mot skole, fylke mot fylke. Og skolen skulle styres etter mål og tester – nasjonale og ikke minst: internasjonale. Økonomien skulle styres av EU – og ikke av nasjonalforsamlinga.

Langsomt ble landet vårt avvikla…

Og det vokste fram en ny embetsmannsstat: Det er blitt mange høytlønte, nye direktører og byråkrater i helse, utdanning, kommuner, jernbane, kraftselskaper, bistand, kultur og ellers overalt. De sitter i lukkede rom og fatter vedtak som angår lokalsamfunn og hele nasjonen. De folkevalgte toer sine hender og frasier seg ansvaret.

Norges Statsbaner ble til Vy – og Statoil ble til Equinor. Posten skal slutte med post. Nasjonalmuseet, som skal ivareta kulturarven, blir brukt som utstillingslokale og pengemaskin for en av verdens rikeste familier. I dag opplever vi en pandemi som har blottlagt at vi mangler nasjonal beredskap når det gjelder mat, medisiner og medisinsk utstyr.

Langsomt ble landet vårt avvikla – og vi avvikla også andre land.

Norge gikk til krig, på kommando fra verdens største krigshissere, og bomba et selvstendig afrikansk land sønder og sammen. Det fikk enorme konsekvenser i en tragedie som ikke tar slutt.

Langsomt ble landet vårt avvikla ….

Vi har fått en elite som har forlatt ideen om at «Norge» er en egen nasjon. I dag, på 17. mai, ser vi at flagget foran Eidsvollsbygningen henger på halv stang. Og løvet har begynt å falle av bjørkene allerede i mai. Og vi veit at denne 17. mai-talen, til tross for at Grunnloven garanterer vår ytringsfrihet, vil være bannlyst fra alle talerstoler over hele det vakre landet vårt.