Skal norsk historie ut av skulen?

Borgund stavkykje i Lærdal. foto: Øyvind Heen, VistitNorway.com

Noreg kan bli den første nasjonen som forlet grunnsteinen i eit kvart lands utdanningssystem: Å gi elevane ei samanhengjande innføring i sitt lands historie. 

Det internasjonale gjennombrotet skjedde i norsk skule med gjennomføringa av læreplanverket Kunnskapsløftet 2006 der dei nye læreplanane skulle byggje på «globalisering, individualisering og pluralisme». Det nasjonale skulle tonast ned.

Fra 2020 skal det iverksetjast nye planar som vidareutviklar Kunnskapsløftet og skal gi alle skulane eit verdiløft som «vil forberede elevene bedre for livet etter skolen og for fremtidens arbeidsliv», ifølgje kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

«Det er besluttet at folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling skal være tverrfaglige temaer i de nye læreplanene», skriv Utdanningsdirektoratet.

18. oktober la Udir. fram framlegget til det nye historiefaget i vidaregående med høyringsfrist 14. november. Det inneber eit fullstendig brot med tradisjonen i dette skulefaget. Faget gir ikkje lenger ei felles nasjonal referanseramme. Alt blir individualisert. Det er ikkje lenger noko skilje mellom norsk og internasjonal historie. Ingen konkrete historiske hendingar og personar er nemnt i planen.

I den eksisterande planen er det eit skilje mellom Vg2 og Vg3. I Vg2 var pensum norges- og verdshistorie fram til ca. 1750 mens nyare historie er tematisert i Vg3. Nå er blir dette skilje oppheva samtidig som kronologen i faget er fjerna.

Utdanningsdirektoratet ønsker å «fornye læreplanene ved å gjøre dem mer relevante for framtiden», mens fortida mistar si eigenverdi. Alt skal tydeligvis relaterast til elevenes situasjon samtidig som planen er krydra med honnørord som «bærekraftig demokrati», «menneskerettigheter», «likestilling», «folkehelse og livsmestring».

Siden historiefaget også skal innehalde dei tverrfaglege kjerneelement, blir dette også ei tvangstrøye som blir tredd nedover historiefaget. Under «livsmestring og folkehelse» finn eg denne formuleringa: 

Livsmestring innebærer også å mestre kildekritikk, stoffutvalg og å gjenkjenne historiebruk. Dette er sentralt for å kunne forstå og delta i den offentlige samtalen.

 Det er 32 mål for opplæringa der eleven skal utforske og undersøke kjelder, trekke samanlikningar, vurdere, presentere, diskutere og drøfte historiske spørsmål. Elevane skal tydelegvis bli historikarar og forskarar utan at historiefaget sørgjer for at dei har nokon grunnleggjende historiske kunnskapar. Men som tidligare kunnskapsminster Kristin Halvorsen uttrykte det: «Kunnskap er kun et tastetrykk unna».

La meg nemne ett kompetansemål: «Målet for opplæringa er at eleven skal utforske sentrale teknologiske omveltninger og reflektere over hvordan de endret menneskers livsbetingelser og formet forventninger til framtida».  Om dette tema finst det sjølvsagt ein heilt uoversiktleg og enorm mengde kjelder. Ein historikar vil gjennom eit langt liv kunne forske på ein avgrensa del av denne tematikken. Det er ei fornærming mot historiefaget å tru at ein skoleelev skal kunne seie noko som helst vettug om dette utan nokre forkunnskapar. Og det er over 30 tilsvarande kompetansemål der læraren skal gi vurdering undervegs. «I standpunktvurderingen skal læreren vurdere den samlete kompetansen i faget», heiter det i forslaget. Dette stiller lærarane overfor ei heilt umogleg oppgåve.

Eit begrep i planen er «historisk empati». Kva tyder det? At ein norsk elev anno 2020 sit bak sin PC i klasserommet og prøver å leve seg inn i korleis det var å vere egyptisk farao eller slave på ein gummiplantasje i Brasil på 1800-talet?

Det nye historiefaget byggjer på den norske statens ideologiske fundament som skal fremje «gode» verdiar som demokrati, medborgarskap, likestilling, menneskerettar og kulturelt mangfold.

Eit historiefag i skulen bør ha eit hovuddmål: Å spreie historisk kunnskapar.  Historiefaget skal gi oversikt over historiske epokar nasjonalt og internasjonalt, hendingar, personar og fenomen og også vise korleis dei kan tolkast forskjellige av historikarar. Eit historiefag i vidaregåande bør også gi ein presentasjon av forskjellige politiske ideologiar.

Historie er ikkje eit eige fag i grunnskulen, det inngår i faget samfunnsfag. I framlegget til kompetansemåla etter 10. trinn blir ikkje norsk historie nemnt med eit ord. Det blir lagt vekt på samisk historie og samiske forhold. I kompetansemåla for vidaregåande er heller ikkje norsk historie nemnt.

Noreg kan difor bli den første nasjonen som forlet grunnsteinen i eit kvart lands utdanningssystem: Å gi elevane ei samanhengjande innføring i sitt lands historie.

Denne planen er totalitær, kamuflert bak dei gode verdiane som gjør den nærmest uangripeleg. Det er godheitstyranniets læreplan. Framtidas skulebøker i historie skal skrivast på godheitstyranniets premiss. Men tankegangen er nok at ein ikkje skal ha behov for lærebøker.

Terje Tvedt har fått mykje motstand for boka si «Det internasjonale gjennombruddet», men dei nye læreplanane viser kor rett han har hatt. Den norske eliten har forlatt det nasjonale.

Artikkelforfattaren  har 25 års erfaring med undervisning i historie i vidaregående skole.

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 66 år, marxist, lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.