"Straks var det som skjell falt fra øynene hans, og han kunne se» Fra Apostelens gjerninger 9;18.
Alle våkne mennesker registrerer hva som er i ferd med å skje i verden: Kollaps av den gamle orden. Men dette sammenbruddet fører ikke til brudd i tankemodellene eller de harmoniserende verdensbildene.
I vitenskapsteorien opererer man med begrepet paradigmeskifte, etter vitenskapsteoretikeren Thomas Kuhn som understreka den sprangvise utviklinga av de fleste vitenskaper. I lange perioder arbeider forskerne i bestemte fag med de samme grunnleggende hypotesene. I slike perioder har forskningen karakter av puslespill-løsning, sier Kuhn. Men etter hvert blir det så mange puslebiter som ikke passer inn i helheten. Man velger da midlertidige hypoteser for ikke å røre ved de sentrale hypotesene.
Men en revolusjon i vitenskapen kommer når en forsker innen et vitenskapelig felt forstår at man må forkaste hele byggverket med etablerte hypoteser som ingen har stilt noe spørsmål ved. Navn på slike nyskapende pionere er Darwin, Freud, Marx og Einstein. De rev ned det gamle byggverket og bygde opp et nytt på ruinene av det gamle.
Men begrepet paradigme og paradigmeskifte kan være fruktbart også når det gjelder mer ideologiske og politiske tankemodeller. Terje Tvedt er en forsker som på gjennomgripende måte utfordrer de rådende norske tankemodeller på sine måte. Og nasjonalt og internasjonalt blir det rådende økonomiske systemet utfordra av marxistiske tenkere og økonomer som vil oppheve utbyttinga av arbeiderklassen.
Den harmoniserende dialogmodellen står sterkt i det korporative Norge. Den understøttes av skolevesen, akademia, kirke, politikere og medier: Jovisst finnes det problemer, men de kan løses innenfor den rådende orden! Alle er vi jo Abrahams barn!
Det er en del puslebiter som ikke helt passer inn: Internasjonalt som krigsfare, islamisme, folk på flukt, økologisk og økonomisk kollaps; nasjonalt som økte sosiale forskjeller, korrupsjon, sosial dumping og mer ledighet. Men den rådende ideologi er at disse problemene kan løses ved tiltak innenfor systemet og uten involvering av folket. Til sjuende og sist vil jo verden gå framover, så det er ingen grunn til protest. Bitene i puslespillet vil til sist falle på plass.
De herskende tanker er de herskendes tanker, skreiv Marx. Når det ikke er mer engasjement blant folk mot utviklinga, er det fordi tankene sleper etter den grimme virkeligheten. Eller for å si det på en annen måte: Det er manglende overensstemmelse mellom den kulturelle overbygninga og den økonomiske basisen.
Tankekonstruksjoner kan raskt falle sammen om det er tilstrekkelig med «gnagere» som angriper bærebjelkene. Når de gamle tankemønstre svinner bort, f.eks. den for lengst overlevde og forterpa politiske høyre-venstre aksen, vil dette åpne for frigjørende politiske handlinger, for å bryte kapitalismens onde spiral av krig og kriser. Disse «gnagerne» (kritikere, opplysningsfilosofene osv.) driver ikke med «samfunnskritikk»; de vil rive ned hele det gamle paradigmet.
Les også:
