EU og USA forhandler i hemmelighet om en handels- og investeringsavtale, kalt TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership). Multinasjonale selskapene driver intens lobbyvirksomhet for å få denne avtalen i havn. Avtalen vil indirekte få konsekvenser for Norge gjennom EØS-avtalen.
Det mest dramatiske punktet i forhandlingene, der kritikken også er sterkest, er avtalens foreslåtte tvisteløsningsmekanisme mellom investorer og stater (forkortelse ISDS for Investor State Dispute Settlement). Dette er et privat tvisteløsningsorgan som nedsettes fra sak til sak, og som vil operere på siden av de nasjonale rettssystemene og det eksisterende tvisteløsningsorganet i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Det innebærer at multinasjonale selskaper kan saksøke stater for erstatning dersom det fattes politiske beslutninger som kan redusere «den framtidige avkastningen» på et selskaps investeringer.
ISDS blir brukt i BITs (bilaterale investeringsavtaler). Den norske regjeringen arbeider for å øke bruken av slike avtaler.
Globalt har det blitt inngått mange slike avtaler mellom enkeltland de siste 50 årene. Eksempler på bruk av slike avtaler finnes allerede. Her er fire eksempler:
- Det er ISDS-bestemmelser som har gjort det mulig for tobakksgiganten Phillip Morris å saksøke Uruguay og Australia for å ha vedtatt nye anti-røyke-regler som kan komme til å svekke Phillip Morris’ kommersielle interesser i disse landene. Sakene pågår fortsatt.
- Det spanske selskapet Abengoa kan takke ISDS for en erstatning på 40 millioner dollar fra Mexico. Abengoa klaget inn Mexico fordi meksikanske myndigheter nektet selskapet å bygge en avfallshåndteringsfabrikk i nærheten av en dam i et UNESCO-verdensarv-område, bebodd av urfolk.
- Svenske Vattenfall har gått til sak mot den tyske staten som vil avvikle atomkraftverken. De krever 4,7 milliarder euro for det de mener er tapt fortjeneste.
- Både europeiske og amerikanske selskaper har gått til søksmål mot øking av minstelønn i Egypt.
Poenget er jo at slike tvisteløsninger skremme nasjonale myndigheter fra å foreta vedtak der de kan bli utsatt for erstatningssøksmål.
Eurobevegelsen hadde møte på Uia 19. mai om Energiunionen og handelsavtalen TTIP. Her stilte paneldeltager Mette Gundersen, ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Kristiansand, seg positiv til denne avtalen. Hun mente at TTIP hadde støtte av nasjonal og internasjonal fagbevegelse. Men hun var mot ISDS.
Men poenget er jo at ISDS er et uttrykk for hvilke udemokratiske og kommersielle krefter som driver fram slike handelsavtaler. TTIP vil uansett legge et voldsomt press på arbeidstakernes og forbrukernes interesser.
Dessuten er store deler av fagbevegelsen motstandere eller skeptisk til TTIP, ikke minst på grunnplanet. Det gjelder blant annet Fagforbundet, LOs største forbund, og LO i mange av de store byene. Britisk LO uttrykker stor bekymring i vedtak på LO-kongressen i september 2014.
At europeiske sosialdemokratiske politikere og partier offisielt er tilhengere av de TTIP, forteller om det ideologiske havariet i denne bevegelsen og deres fullstendige konvertering til nyliberalismen.
Lengre versjon i Fædrelandsvennen 20/6
Se også: Om TISA, kronikk i Fædrelandsvennen 8/12 2014
To filmer om TTIP:
Andre kilder:
- http://www.attac.no/stopp-ttip/
- http://lo-oslo.no/uttalelser/2014-10-27-nei-til-ttip/
- http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread310973/
- https://www.regjeringen.no/nb/tema/naringsliv/frihandelsavtaler/investeringsavtaler/id438845/
- http://www.nrk.no/ytring/apner-for-at-selskaper-kan-saksoke-land-1.12362143
- http://www.svd.se/opinion/brannpunkt/orimligt-att-vattenfall-stammer-tyskland_4095417.svd
8 kommentarer til «Å beskytte investorene mot demokratiet»