I 1993 ble NAFTA (The North American Free Trade Agrement), en handelsavtale mellom USA, Canada og Mexico, igangsatt. Avtalen skulle skape 170 000 nye arbeidsplasser i USA i løpet av 2 år, amerikanske bønder skulle eksportere seg til velstand, Mexico skulle bli et velstandssamfunn med stabilitet og økonomisk vekst. Miljøet skulle bli bedre og sikre folkehelse og luft- og vannkvaliteten ville bli bedre.
I juni- nummeret av Le Monde diplomatique oppsummeres erfaringene: «20 år senere er resultatet at en ørliten prosent av de aller rikeste har tjent godt på avtalen, mens alle andre har tapt massivt.» Dette er erfaringer som er verd å ta med seg mens de hemmelige TTIP og TISA-forhandlingene foregår. Dette har skjedd:
- NAFTA har bidratt til å presse ned amerikanske lønninger og økt inntektsulikhetene.
- Eksporten av subsidiert amerikansk mais økte i NAFTAs første år og ødela levebrødet for over en million mexicanske campesinos (småbønder) og 1,4 millioner mexicanske landbruksarbeidere.
- Arbeidsledige mexicanere strømmet til de såkalte maquladora-fabrikkene langs grensa til USA. Disse fabrikkene er kjent for skattefrihet, lave lønninger og elendige arbeidsforhold.
- NAFTA innførte investor-stat-systemet (ISDS) som er tenkt gjennomført i TTIP. Investorer har hentet ut mer enn 360 millioner dollar i kompensasjon gjennom tvistesøksmål mot nasjonale myndigheters forbud av giftstoffer og reguleringer for bruk av land, vann og skog. Søksmål på 12.4 milliarder dollar venter på behandling der utenlandske investorer utfordrer patentpolitikk på legemidler og nasjonale reguleringer av den ekstremt miljøskadelige skiferoljeutvinning.
- Løftene om enorm økonomisk vekst i TTIP ble laget av samme institutt som utarbeida alle de brutte løftene før NAFTA ble iverksatt.
Dette kan vi forvente ved igangsetting av handelsavtalene TTIP og TISA som den norske regjeringen og toppen i LO og Arbeiderpartiet er positive til.
Andre relaterte blogginnlegg:
Sosialdemokrater for TTIP
Én kommentar til «Hva kan vi forvente oss av handelsavtaler?»