Lille Marius anno 2020

Lille Marius er en av hovedpersonene i Alexander Kiellands kjente skoleroman  Gift fra 1883. Lille Marius er ikke noe skolelys, han er god i bare et fag: latin, der han pugger bøyningsformer av latinske ord og fraser.  Alle tid brukes til lekselesing.

Til slutt dør Marius etter å ha falt i vannet og fått hjernehinnebetennelse. På dødsleiet mumler han latinske fraser og grammatikk og besvarer spørsmålene han ble stilt under den siste eksamen. Det siste Marius ytrer før han dør, er «mensa rotunda» (det runde bord).

Kiellands roman er et oppgjør med en skole med oppramsing og manglende kritisk tenking. I dag burde en forfatter skrive et nytt bind om Lille Marius, denne gangen ikke i møte med latin, men med samfunnsfag på barneskolen. For her er de sytten kompetansekravene en 12 åring kan bli stilt overfor hvis forslaget til Utdanningdirektoratet går igjennom i planen for samfunnsfag som skal iverksettes fra 2020: Fortsett å lese Lille Marius anno 2020

Skal norsk historie ut av skolen?

Det internasjonale gjennombruddet skjedde i norsk skole med gjennomføringa av læreplanverket Kunnskapsløftet 2006 der de nye læreplanene skulle bygge på «globalisering, individualisering og pluralisme». Det nasjonale skulle tones ned.

Fra 2020 skal det iverksettes nye planer som videreutvikler Kunnskapsløftet og skal gi alle skolene et verdiløft som «vil forberede elevene bedre for livet etter skolen og for fremtidens arbeidsliv», ifølge kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

«Det er besluttet at folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling skal være tverrfaglige temaer i de nye læreplanene», skriver Utdanningsdirektoratet.

18.  oktober la Udir. fram forslaget til det nye historiefaget i videregående. Det innebærer et fullstendig brudd med tradisjonen i dette skolefaget. Faget gir ikke lenger en felles nasjonal referanseramme. Alt blir individualisert. Det er ikke lenger noe skille mellom norsk og internasjonal historie. Ingen konkrete historiske hendelser og personer er nevnt i planen. Fortsett å lese Skal norsk historie ut av skolen?

Den nye læreplanen i historie radbrekker faget

Veggmaleri fra Pompei

Kronikk i Fædrelandsvennen 8/11 2018

Utdanningsdirektoratet har lagt fram et forslag til nye læreplan for historie i videregående skole med høringsfrist 14. november. Den nye planen skal iverksettes høsten 2020.

Forslaget burde vekke oppsikt blant faghistorikere, historielærere og andre som mener historiefaget er et helt sentralt element i en nasjons utdanning.

Ingen konkrete historiske hendelser eller personer er nevnt i planen. Det skilles ikke mellom verdens- og norgeshistorie i kompetansemålene. Faget mister ytterligere sin rolle som kollektiv og nasjonal referanseramme. I stedet er planen er full av høystemte formuleringer: «Elevene skal opparbeide seg innsikt i og oversikt over viktig historisk innhold, temaer og perioder gjennom arbeid med store spørsmål.» Fortsett å lese Den nye læreplanen i historie radbrekker faget

Nicolai Tangen tjener 3,7 millioner hver dag

Kulturelitens yngling, kunstsamler og hedgefondforvalter Nicolai Tangen, tjente i siste regnskapsår 1,34 milliarder kroner, skriver Dagens Næringsliv 26/10. Det tilsvarer 3,7 millioner hver dag. Det er mer enn en fordobling fra i fjor. Etter at han stifta Ako Capital i 2005, har han innkassert 6 milliarder kroner.

Selskapet forvalter nå 14 milliarder dollar, eller vel 116 milliarder kroner, for en rekke institusjonelle investorer og rike familier fra hele verden. Vel 72 prosent av investorene er amerikanske og snaut 20 prosent europeiske.

Selskapet er basert i City of London, men opererer fremdeles med 5 postboksselskaper i skatteparadiset Cayman Islands, nærmere bestemt Ugland House som huser 20 000 slike selskaper. Fortsett å lese Nicolai Tangen tjener 3,7 millioner hver dag

Kriminelle nettverk bak Europas største skattesvindel

Tegning: © Stephanie F. Scholz für DIE ZEIT

En gruppe gravejournalister fra flere land har avslørt at styrtrike finansfolk har svindla skatt for minst 520 milliarder kroner fra minst ti europeiske land. Store investorer har triksa seg unna utbytteskatt de skulle ha betalt.  I tillegg har de også greid å få refusjon av skatten de aldri har betalt. I noen tilfeller har de fått tilbakebetalt slike refusjoner opptil flere ganger, altså har de hatt sugerør direkte ned i statskassene. Noen av verdens største banker er involvert i svindelen. Fortsett å lese Kriminelle nettverk bak Europas største skattesvindel

Tretten sørgelige lærdommer fra Libyakrigen

Denne kronikk stod på trykk i Fædrelandsvennen 8/10, to måneder etter at vi sendte den inn. Det er en forkorta versjon av en tidligere tekst på denne bloggen. Bedre seint enn aldri, mer aktuell enn noensinne etter Petersen-utvalgets hvitvasking av Norges deltagelse i krigen. Fra fotoserien Libya: A Human Marketplace © Narciso Contreras

Ola Tunander har skrevet den beste oppsummeringa av Libyakrigen som er kommet på norsk til nå. Boka heter «Libyakrigen. Bruken av retorikk og bedrag for å ødelegge en stat» og er både kortfattet, oversiktlig og grundig.

Boka bygger på et omfattende kildegrunnlag. Siden 2011 er det avslørt mange konfidensielle dokumenter om krigen, ikke minst Hillary Clintons e-poster som Wikileaks offentliggjorde. Hans analyser blir også bekrefta av Det britiske underhusets rapport fra 2016.

Vi skal her i tretten punkter prøve å sammenfatte de viktigste lærdommene fra boka:  Fortsett å lese Tretten sørgelige lærdommer fra Libyakrigen

Ønsker krenkelser velkommen

Han har drømt om å bli martyr. Nå drømmer psykoanalytiker Shahram Shaygani om at muslimer selv vil demonstrere for Muhammed-karikaturer. foto: Skjalg Bøhmer Vold

Shahram Shaygani, opprinnelig fra Iran, er nå spesialist i psykiatri og klinikkoverlege ved Trasopklinikken i Oslo. Han kom til Norge for 30 år siden. Under Khomeiny ble han svært  religiøs, men kom på andre tanker i tenårene da han ble påvirket av sufismen, takket være en litteraturlærer, og begynte å lese Marx, Freud og Nietzsche.

I et intervju med han i siste nummer av Tidsskrift for Norsk Psykologiforening (nr 10 2018), sier han blant annet at «hvis vi ikke utøver religionskritikk mot muslimer fordi vi mener å være snille, diskriminerer vi dem.» Fortsett å lese Ønsker krenkelser velkommen

og sperregrensa: velsignelse eller forbannelse?

Det marxistiske tidsskriftet Gnist har nettopp utgitt et temanummer om strategi (nr. 3/2018). Det er mange interessante artikler i heftet, ikke minst om partiets Rødts langsiktige politikk.

Stortingsvalget 2021 er et viktig valg for partiet. Tidligere har Rødt gjort det langt dårligere i stortingsvalg enn i kommune- og fylkestingsvalg av en grunn: partiet har vært så lite at mange sympatisører har valgt andre partier, fordi det har ikke har vært mandatmuligheter (utenom i Oslo). Men nå er det snudd på hodet:  partiet ligger over sperregrensa på meningsmålinger og kan få over 4% som utløser en rekke utjevningsmandater. Dermed kan partiet argumentere med at å stemme Rødt kan være utslagsgivende for å bli kvitt triumviratet Erna, Siv og Trine (om de fortsetter tre år til). Fortsett å lese og sperregrensa: velsignelse eller forbannelse?

Hvitvaskingsskandale i Danske Bank: sjefen får millioner i sluttpakke

Thomas Borgen får med seg en sluttpakke på 17,5 millioner kroner. Foto: Mikaela Berg

Danske Bank er ansvarlig for en historisk stor hvitvasking av kriminelle penger.  Den norske konsernsjefen i Danske Bank – Thomas Borgen –  må gå  pga. hvitvaskinga og får med seg sluttpakke på 17.5 norske millioner (13,7 millioner danske kroner). Fortsett å lese Hvitvaskingsskandale i Danske Bank: sjefen får millioner i sluttpakke