Civitas ideologiske triumf

Den nye firepartiregjeringa er en seier for Kristin Clemets og Civitas langsiktige strategi. Deres ideologi er inspirert av nyliberale tenkere som Milton Friedman, Friedrich Hayek – og Ayn Rand. Civita er med i det internasjonale nettverket Atlas network – oppkalt etter Rands roman.  Så en ting er sikkert: Angrepene på offentlig sektor og sosiale rettigheter vil fortsette.

Fortsett å lese Civitas ideologiske triumf

De livsfarlige trygghetssonene

 I Gunilla Bergstrøms bøker om Albert Åberg møter vi en aleinepappa som er mer opptatt av å lese avisa framfor å passe på sønnen sin. «Får jeg verktøy-kassen?», ber Albert. «Mmm», sier pappa, «men pass deg for sagen.»  Alberts pappa er det motsatte av det som i dag ofte kalles «curlingforeldre» eller «helikopter-foreldre» som tilrettelegger alt for ungene og overbeskytter og overvåker dem.

I USA har dette fenomenet kommet mye lengre enn i Norge.  En amerikansk forsker som skriver om dette, er Jonathan Haidt, professor ved New York Univerity. Sammen med Greg Lukianoff publiserte i 2018 boka «The Coddling of the Ameican Mind». (to coddle betyr «å degge for».)

I tidsskriftet Samtiden nr 3 2018 blir Haidt intervjua av journalist Fredrik Kalstveit. Haidt er bekymra over den høye selvmordprosenten blant amerikansk ungdom, særlig blant unge kvinner, fra det han kaller iGenerasjonen eller som i andre sammenhenger blir kalt «Digital natives». Fortsett å lese De livsfarlige trygghetssonene

Jeg Har Set En Rigtig Negermand

Enhver historisk epoke må tolkes ut fra sine forutsetninger. Når Pippis pappa «negerkungen» blir sensureres vekk i moderne utgaver, er det en undervurdering av at barns evne til å forstå at mye var annerledes i «det förflutna» som svenskene så vakkert uttrykker det. Se her en dansk variant av det samme fenomenet. «Jeg Har Set En Rigtig Negermand» med Lille Bo Familien Andersen fra 1970. Ikke helt politisk korrekt ……….

Gerhardsen-epoken var ingen idyll

Denne artikkelen om faglig kamp under den kalde krigen er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Gnist. Dette ikoniske bilde fra 1959 viser Einar Gerhardsen blir servert av kona Werna i deres beskjedne leilighet i Oslo. Sønnen Rune sitter i bakgrunnen. foto:  AAGE STORLØKKEN/SCANPIX

Mímir Kristjánsson ønsker med boka Hva ville Gerhardsen gjort? at Arbeiderpartiet må finne tilbake til arven etter Einar Gerhardsen som var norsk statsminister i nesten alle årene i Arbeiderpartiets storhetstid (1945 –1965). Fortsett å lese Gerhardsen-epoken var ingen idyll

Ordførerne og bygdedyret

foto: Ordførerne Astrid Hilde (Ap) og Johnny Greibesland (Sp) 

Om ett år opphører Søgne og Songdalen som kommuner og blir en del av storkommunen Kristiansand. De to ordførerne i disse kommune har spilt en nøkkelrolle i denne prosessen – klart mot folkemeninga som kom til uttrykk i folkeavstemninger i begge kommunene.

I en nyttårshilsen i Søgne og Songdalen Budstikke 2/1 skriver ordfører Johnny Greibesland (Sp) følgende:

Jeg samarbeider mye med ordføreren i Søgne, i mine øye en svært dyktig og tøff ordfører som har det mer krevende enn de fleste, med et bygdedyr som jobber mot henne (det politiske flertallet).

Begrepet «bygdedyr» ble først brukt av forfatteren Tor Jonsson i novella «Liket». Novella forteller om en skolegutt, bestevennen til jeg-fortelleren, som blir mobba til å begå selvmord. Det er ikke bare skolekameratene som deltar i mobbinga, men folket i bygda. Jeg-personen er sikker på hvem som drepte kameraten; det er bygdedyret:  «Bygda drap Arne. Eg visste kven mordarane var og sa det. Da glefste grenda etter mitt liv òg.»

At en ordfører karakteriserer et politisk flertall i nabokommunen – og i egen kommune – på denne måten, er uhyre lite respektfullt. Dette uttrykker en forakt for demokratiet som Greibesland nok en gang avslører for all verden.

Digitalisering i skolen uten kontroll

Illustrasjon: Shutterstock

En rekke bekymrede foreldre har meldt fra til Asker og Bærum Budstikke om at 8-åringer er blitt eksponert for porno fordi skole – iPadene ikke har installert nettfiltre mot uønska innhold.  Dessverre er dette bare et tegn på at digitaliseringa i barnehage og skole kan få store negative konsekvenser og er ute av kontroll. Og hvorfor er ikke Bærum kommune i stand til å beklage  hendelsen?   Fortsett å lese Digitalisering i skolen uten kontroll

Jens Stoltenberg i møte med nazipartiets stifter i Ukraina

 Dette bildet er henta fra Stoltenbergs twitterkonto.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg møtte 27. november Andriy Parubiy, nå ordfører i Det ukrainske parlamentet.  Stoltenberg ga full støtte til Ukraina i den pågående konflikten med Russland i Azov-havet.  Ingen norske medier har skrevet om dette møtet som fant sted i NATOs hovedkvarter.  Det er vel for pinlig – og for avslørende for en allianse som spenner fra islamittiske mordere i Riyadh til fascister i Kiev.

Andriy Parubiy stifta i 1991 Det sosial-nasjonale partiet sammen med Oleh TyahnybokPartiet ble seinere omdøpt til Svoboda som er et naziparti som beundrer Adolf Hitler og  Joseph Goebbels. Partiet ønsker et «reint Ukraina» og har programfesta vold som politisk virkemiddel for å nå sine mål.

Fortsett å lese Jens Stoltenberg i møte med nazipartiets stifter i Ukraina

Å dra rasismekortet

foto: MARIAN ABDI HUSSEIN

Jovisst finnes det rasister. Enhver rasistisk ytring og handling må møtes med motstand fra alle progressive mennesker. Hatytringer i kommentarfeltene må møtes med avsky, og vold og trusler er ulovlig og må følges opp av politiet og rettsvesenet.

Men det er viktig å være bevisst hva man gjør og ikke slenge om seg med beskyldninger om rasisme i øst og vest. Dessverre finnes det eksempler på hvordan anti-rasister ødelegger for sin egen sak ved å sette rasismestempelet på alle ytringer de ikke liker.

Jeg skal nevne to eksempler fra en intervjuserie Klassekampen har hatt i desember der de har stilt spørsmålet: Hvordan kan rasisme best bekjempes? Fortsett å lese Å dra rasismekortet

Svein Ludvigsens ugjerninger

Plakaten er laget av Kystaksjonen

Svein Ludvigsen (Høyre) er sikta for å bruke sin stilling som fylkesmann i Troms til å utnytte asylsøkere seksuelt. Saka er mye omtalt i mediene, men mindre kjent er hans politiske ugjerninger fra hans tid som fiskeriminister i Kjell Magne Bondeviks andre regjering fra 2001 – 2005.  I 2005 gav Ludvigsen  bort «evige» fiskekvoter verd titalls milliarder kroner gratis til en håndfull tråleeiere med støtte fra Høyre, FrP, Venstre og KrF.

Det har vært vanlig i Norge å kjøpe fiskerikvoter fra andre båter. Men disse kvotene var tidsavgrensa.  Over natta bestemte så Ludvigsen at disse kvotene skulle være uten tidsavgrensning, altså at enorme fellesressurser ble privatisert en gang for alle – og gitt til noen kvotebaroner med blant annet Kjell Inge Røkke i spissen.

I 2005 overtok de rødgrønne og satte en tidsavgrensning på kvotene til 25 år. Fiskebåtrederen Eivind Volstad gikk da til sak mot staten med den begrunnelse at den nye regjeringas inngripen var i strid med Grunnloven. Nærmere bestemt paragraf 97: «Ingen Lov maa gives tilbagevirgende Kraft.». Han tapte til slutt så vidt i Høyesterett i 2013.

Ludvigsen ville altså for evigheten privatisere våre felles ressurser som kan høstes i tusenvis av år framover. Denne forbrytelsen blir han aldri straffa for.

Kilde: Henning Røed: ««Fiskehistorier. Hvem skal eie havet?»

Avslutning pensjonist

Tale til mine kolleger holdt 28/11. Bildet viser meg som streikevakt under partyteltet vi satte opp foran Vågsbygd videregående skole under den store lærerstreiken 2014.

 Det ligger en ny mail i innboksen  – sendt til alle ansatte. Overskriften er: «Avslutning pensjonist». Det kan da ikke være meg det dreier seg om?  Jeg er jo fremdeles en ung rebell. Jeg har jo ikke bevega meg en tomme etter 1968!

Men det dreier seg om en realitetsorientering. Vi nordmenn har jo som kjent en forkjærlighet for livsløgner. Det er jo av barn, fulle folk og dansker man får vite sannheten. (Opplysning: Min avdelingsleder er dansk).

Å være lærer er til tider slitsomt. Men møte med unge mennesker gir også energi. Det merker jeg fremdeles. Men elevene kommer og går, mens kollegene består – i alle fall her på Vågsbygd hvor de ansatte trives så godt. Jeg vil takke alle mine kolleger for 17 flotte år. Jeg har fått mange venner her, nå har jeg til og med begynt å få dem på facebook.

Det er den beste arbeidsplassen jeg har vært på. Hvorfor er det slik? Fortsett å lese Avslutning pensjonist