Nobelprisen i litteratur til sørkoreanske Han Kang

Sørkoreanske Han Kang er tildelt nobelprisen i litteratur for 2024. Jeg vil trekke fram hennes nest siste roman «Dette er ikke farvel» som ble utgitt på norsk i 2022. Romanen sirkler inn et av de store traumene i koreansk historie: massakrene på øya Jeju i 1948 som seinere spredde seg til fastlandet. USA støttet dette massemord på hundre tusener av uskyldige sørkoreanere i årene 1948 til 1950. Historiebøkene er tause om disse massakrene.

Klassekampen ville ikke ha min kronikk om denne boka i fjor. Men du kan lese den på bloggen min:

https://andresensblogg.no/det-glemte-folkemordet/

Bildet over er hentet fra Wikimedia Commons

Australia utvider havvernområde i Antarktis

Foto viser adeliepingviner i Antarktis. Copi: Wikimedia Commons

Mens Norge planlegger gruvedrift i sårbare havområder i Grønlands- og Norskehavet, har Australia valgt å verne 52% av sine havområder i Antarktis som huser mange pingviner, hvaler og seler.

Dagsavisen skriver følgende 8/10:

Verneområdet består av de antarktiske øyene Heard og McDonald – som har Australias to eneste vulkaner – og ligger 1700 kilometer fra det frosne kontinentet i sør.

Nå blir verneområdet fire ganger så stort, noe som innebærer at 52 prosent av Australias havområder er vernet, sier regjeringen i en uttalelse. Det er langt mer enn FN-målet om 30 prosent vern innen 2030 og gjør landet til ett av de fremste når det gjelder vern av hav.

Miljøminister Tanya Plibersek kaller tirsdagens kunngjøring en «enorm miljøseier». – Dette er en unik og enestående del av planeten. Vi gjør alt vi kan for å beskytte den, sier hun.

Norge har til sammenlikning vernet 4,5% av kyst- og havområdene, skriver Miljødirektoratet. Av Norges enorme havområder på over 2 millioner kvadratkilometer, er nesten ingen fullstendig beskyttet som marine verneområder, skriver Naturvernforbundet.

WWF: «Norges beslutning om å åpne enorme havområder for ødeleggende gruvedrift, er en forvaltningsskandale uten sidestykke.»

Aktiv skorstein ved Jan Mayen-feltet på den arktiske, midtoceaniske ryggen. Bildet er tatt på ca. 500 meters dyp. Foto: CDeepSea/University of Bergen/ROV Aegir6000.

Opprinnelsen til livet var i havet, og fremdeles blir første ledd i  næringskjeden skapt dypt nede på havbunnen;  i varme kilder på flere tusen meters dyp. Det er i disse områdene Norge vil starte kappløpet om å utvinne kritiske mineraler. Og det markedsføres som en del av «det grønne skiftet»!

Der kontinentalplater møtes, vil vulkansk aktivitet med høye vanntemperaturer gi opphav til såkalte hydrotermale skorsteiner: svarte skorsteiner (ventiler) og hvite skorsteiner (ventiler) med utstrømning av varmt mineralrikt sjøvann og gasser fra revner i jordskorpen. Her skapes mulighet for vekst av bakterier og økosystemer helt uavhengig av lys. Disse bakteriene lever i symbiose med dyr som blant annet skjeggormer, muslinger og havbørsteormer, altså dyr som er nederst i næringskjeden for andre dyr. (Kilde: Institutt for biovitenskap, UiO) Fortsett å lese WWF: «Norges beslutning om å åpne enorme havområder for ødeleggende gruvedrift, er en forvaltningsskandale uten sidestykke.»

Miljødirektoratet slakter Regjeringens planer om gruvedrift til havs

Denne strukturen i havet mellom Svalbard og Grønland er laget av sulfider. Den inneholder et enormt antall amfipoder – små reke-lignende dyr som nyter den hydrotermiske varmen. Bilde: Ægir 6000/NORMAR/UiB

Miljødirektoratet mener at miljøhensyn er satt til side når Regjeringen nå planlegger å åpne et stort sårbart havområde for kommersiell gruvedrift. Direktoratet mener arbeidet er prega av hastverk, bryter med Stortingets intensjoner, og at det utlyste området er altfor stort.

9/1-24 stemte flertallet på Stortinget (Ap, Sp, Høyre og Frp) for å åpne for leiting og utvinning av mineraler på havbunnen. Nå har Regjeringen gjennomført en høring av første konsesjonsrunde for havbunnmineraler med høringsfrist 26 september.   Fortsett å lese Miljødirektoratet slakter Regjeringens planer om gruvedrift til havs

Batteribløffen

Statsminister Jonas Gahr Støre åpner Morrow batterifabrikk i Arendal. Foto: Tone Herzberg / Statsministerens kontor

Denne teksten er også publisert i litt forkortet utgave i Fædrelandsvennen

Svar fra LO i Agder her.

Politiet har avdekket mer ulovlig arbeid på Morrows anlegg i Arendal. Hvorfor er LO så tause?

Hva mener egentlig LO om det ulovlige arbeidet på Morrow Batterifabrikk som er Regjeringens store grønne prestisjeprosjekt i Agder?

I forrige uke gjennomførte avdelingen for utlendingskontroll og etterforskning i Agder politidistrikt en aksjon på anlegget på Morrows nye batterifabrikk i Arendal. De fant sju utenlandske arbeidere som ikke hadde tillatelse til å arbeide på fabrikken. Politiet har i en ny aksjon denne uka satt to nye arbeidere under etterforskning, ifølge Agderposten. Det arbeider mange hundre produksjonsarbeidere fra Sør-Korea på anlegget.

Jeg kontaktet Kjell-Magne Nesland som har vært LO –koordinator ved Morrow i byggeperioden. I Fri Fagbevegelse 25/8-24 blir han presentert som «LOs vaktbikkje når batterifabrikken skal bygges». En LO-koordinator sørger for oppfølging og kontroll av entreprenørene og deres underleverandører.

Jeg spurte han om hva LO mente om det ulovlige arbeidet som politiet avdekket på Morrows anlegg, men han nektet å kommentere det og sendte meg videre til LOs informasjonsavdeling som igjen sendte meg videre til pressekontaktene i Fellesforbundet. Der var det heller ingen svar å få. Godtar LO «et grønt skifte» som inkluderer sosial dumping? Fortsett å lese Batteribløffen

Ulovlig arbeid på Morrows batterifabrikk i Arendal

illustrasjon: T. Vestaas   Også publisert i Fædrelandsvennen

Det er avslørt ulovlig arbeid på Morrows nye batterifabrikk i Arendal. Men det er også andre sider ved Morrows virksomhet som er problematiske.

Avdeling for utlendingskontroll og etterforskning i Agder politidistrikt gjennomførte en aksjon på anlegget til Morrow Batteries i Arendal 17. september. Der fant de at sju av arbeiderne ikke hadde arbeidstillatelse.

Det er flere hundre arbeidere fra Sør Korea som arbeider på anlegget. Det betyr at politiets funn kan være toppen av isfjellet. Arbeiderne er ansatt hos underleverandører, men det er Morrow som har ansvaret for at alle dokumenter skal være i orden.

Batterifabrikken ble offisielt åpnet av statsminister Jonas Gahr Støre 16. august. Fortsett å lese Ulovlig arbeid på Morrows batterifabrikk i Arendal

Riksrevisjonen må granske digitaliseringa av skolen

Kortere versjon publisert i Fædrelandsvennen

Det kommer stadig flere krav om at det må skje en offentlig gransking av den ødeleggende digitaliseringa av norsk skole som har pågått siden århundreskiftet. Det bør ikke minst undersøkes nærmere om det har vært ulovlige bindinger mellom teknologibransjen og ledende byråkrater og politikere som har vært de fremste digitale pusherne i norsk skole. Et bortgjemt dokument fra Senter for IKT i utdanningen og NMC Horizon Prosjekt fra 2013 avslører den totalitære tankegangen som ligger bak digitaliseringa av norsk skole og de tette bindingene mellom offentlige institusjoner og kommersielle aktører.

De to norske forfatterne Marco Demian Vitanza og Maja Lunde har i innlegg i Klassekampen sist uke gått hardt ut mot den hensynsløse og blinde digitaliseringa av norsk skole. De krever en gransking av hva som har skjedd. Vitanza mener dette burde være en oppgave for Riksrevisjonen. Fortsett å lese Riksrevisjonen må granske digitaliseringa av skolen

Militarisering av fjellheimen

illustrasjon er generert av KI

Forsvaret setter opp fareskilt om skyteøvelser i norske fjellområder i stort omfang.  Det er et resultat av forsvarsforliket som alle partiene på Stortinget stiller seg bak. Det skal bli flere skyteøvelser med allierte soldater i norsk natur.

Det er 48 gamle skytefelt som skal tas i bruk, skriver NRK.  Alle disse  feltene har skilt eller har skiltprosjekter på gang. Pågående prosjekter er i Voss Herad i Vestland, Geiskelid i Bykle kommune i Agder og Leksdalen i Stjørdal kommune i Trøndelag.  Fortsett å lese Militarisering av fjellheimen

Ode til fremtidsfaget

Illustrasjonen er generert av KI

Ved utarbeidelse av den nye nysnakk-ordboka har jeg kommet til et ord som krever spesiell undersøkelse, nemlig ordet fremtidsfag.

Tanken om fremtidsfaget ble lansert på en pressekonferanse som ble holdt dagen før påskeferie i 2021 der statsminister Erna Solberg, kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby og barne- og familieminister Kjell Ingolf Robstad presenterte den mest omfattende reformen for videregående skole siden Reform 94. Reformen blir lagt fram i stortingsmeldinga «Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden».

VG (26/3 -21) spurte kunnskapsminister Guri Melby følgende: «Hva med fag som historie, religion, samfunnsfag, naturfag og geografi?».  Svaret var:

«Dette er eksempler på mindre fag som vi vurderer som nyttige hver for seg, men vi vil heller prioritere fag som er nyttige for alle å ha med seg. I det vi kaller et tilpasset, mer fremtidsrettet fag løfter vi frem demokrati-aspektet som et fag alle vil ha nytte av å få med seg. Vi bør ta mer hensyn til hva elevene selv prioriterer, svarer statsråden i saken.»

Fortsett å lese Ode til fremtidsfaget