Grønn militarisme

Illustrasjon: Eco Missil   T. Vestaas

De grønne partiene har beveget seg fra å være fredspartier til krigspartier. Det er et paradoks for ingen sektor er mer miljøfiendtlig enn krig og opprustning.

Artikkelen «Tysklands grønne militarisme» i Le Monde diplomatique februar 2025 tematiserer forvandlingen av det tyske miljøpartiet (Die Grünen) fra å være et antikrigsparti til å innta de mest krigerske standpunktene i tysk politikk. Partiet var fra starten i 1980 et pasifistisk parti som ville oppløse de militære blokkene NATO og Warszawa-pakten. Så seint som under valgkampen i 2021 insisterte Die Grünen på at Tyskland ikke skulle levere våpen til regioner med krig.

Et knapt år senere fremmet Die Grünens utenriksminister Annalena Baerbock  partiets nye orwellske pasifisme: «Våpenleveranser bidrar til å redde menneskeliv» (Süddeutsche Zeitung, 14. september 2022). Den nye linja er nå «våpen, våpen og mer våpen».    Fortsett å lese Grønn militarisme

Tangens venner

Oljefondsjefens Nicolai Tangens korrespodanse med Elon Musk er bare ett av eksemplene på hans heltedyrkelse av verdens rikeste. Men disse personene er ikke bare Tangens helter, de er også helter for hele den norske finanseliten.

Oljefondsjef har fått oppmerksomhet fordi han sendte Elon Musk denne mailen i februar 2023:

«Håper alt er bra og at du fortsetter å erobre verden! Jeg tar kontakt igjen om podkasten vi snakket om. Ville ELSKET om vi kunne få det til»,

Dette skjedde i forbindelse med at Tangen inviterte Musk til sin podkast «In good company» som offentliggjøres fortløpende på Oljefondets nettsider – og som Tangen bruker mye av sin arbeidstid på.

Etter at Tangens samtale med Musk ble offentliggjort, skreiv han til Musk: «Virkelig synd vi ikke har mennesker som deg i Europa. Fremover og oppover!»

Men dette er bare et eksempel på Tangens servile underdanighet og heltedyrkelse av verdens rikeste. Det er bare å studere hvilke personer han inviterer til sin podkast og Oljefondets årlige investorkonferanser. Fortsett å lese Tangens venner

Microsoft vil overvåke elevenes følelser

Illustrasjon: T. Vestaas

Tankepolitiet er på vei inn i norsk skole.  

Microsoft har utviklet et eget undervisningsprogram som de kaller Reflect, der lærerne skal samle inn og føre statistikk over elevenes følelser over en dag og over lengre tidsspenn. En del av dette opplegget er en egen digital «følelsestavle». Elevene skal registerer sine følelser ved å velge mellom 60 forskjellige symboler (kort) som uttrykker forskjellige følelser.

Fortsett å lese Microsoft vil overvåke elevenes følelser

Hva Mímir og Marsdal ikke vil snakke om

Mímir Kristjánsson, Magnus Marsdal og Linn Herning går til angrep på feilaktige prioriteringer innenfor offentlig sektor. Men det ble bare en halvkveda vise.

13. februar lanserte tenketanken Manifest en podkast om offentlig sløsing. Det var en samtale mellom Magnus Marsdal, leder for Manifest, Linn Herning, historiker og leder av For Velferdsstaten og den allestedsnærværende Mímir, stortingsrepresentant for Rødt. Herning var invitert som gjest.

Hva de tre snakket om

Å gå løs med motorsag på offentlig sektor forener Trumpister i alle land og alle hus, om de er plassert i The White House, First House eller «Høyres House». Det skjer under dekke av å ta et oppgjør med misbruk av offentlig midler, prega av byråkrati og korrupsjon.

Utgangspunktet for samtalen er at Mímir mener at høyresida ikke må få monopol på å kritisere offentlig sløsing, og det har han selvsagt rett i. De tre samtalepartnerne hadde masse gode eksempler og poenger, og jeg skal nevne noen av dem: Fortsett å lese Hva Mímir og Marsdal ikke vil snakke om

Tausheten om sabotasjen av North Stream

Hvem stod bak sprengningene av gassrørledningene North Stream 1 og 2 utenfor den danske øya Bornholm 26. september 2022? Er sannheten så ubehagelig at ingen i hovedstrømsmediene vil ta i saken?

De to gassrørledningene North Stream 1 og 2 skulle bringe billig russisk gass fra Russland til Tyskland via Østersjøen. Det er verdens lengste undersjøiske gassrørledninger.

26. september 2022 ble det utløst flere eksplosjoner på 80 meters dyp utenfor den danske øya Bornholm som ødela de to gassrørledningene. For overskuelig framtid stoppet denne sabotasjen gasseksporten i rør mellom Russland og Tyskland. På det tidspunktet hadde krigen mellom Russland og Ukraina pågått i sju måneder.

Eksplosjonene var en av de største miljøkatastrofene i moderne tid. Forskere mener at mellom 217.000 og 465.000 tonn metan kan ha sluppet ut. Metan har 25 ganger større klimapåvirkning enn CO2. Det tilsvarer utslipp fra norske biler i tre til fire år.

Det var ingen tvil om at sabotasjen var så profesjonelt utført at en statlig aktør sto bak. Fortsett å lese Tausheten om sabotasjen av North Stream

Det er ingen hverdag mer

foto: Hirochima etter 6. august 1945

Det er vanskelig å skrive om Gaza. Ordene vil ikke bære tyngden av uretten som er begått. Men å tie om Israels ugjerninger gjør oss til medskyldige.

Vi må først som sist erkjenne at krigsforbrytelsen mot palestinerne er umulig uten Vestens støtte. De såkalte «vestlige verdier» ligger begravd under ruinene på Gazastripen. Først når vi tar inn over oss dette, kan vi ta opp kampen mot barbariet. Ellers vil alt fortsette som før.

Gunvor Hofmos dikt fra 1946  ««Det er ingen hverdag mer», kan hjelpe oss på vegen til mer erkjennelse:

Gud, hvis du ennå ser:
det er ingen hverdag mer.

Det er bare stumme skrik,
det er bare sorte lik

som henger i røde trær!
Hør hvor stille det er.

Vi vender oss for å gå hjem
men alltid møter vi dem.

Alt vi fornemmer en dag
er de dreptes åndedrag!

Om vi i glemsel går:
det er asken deres vi trår.

Gud, hvis du ennå ser:
Det er ingen hverdag mer.

Fortsett å lese Det er ingen hverdag mer

Antikrigspartiet Fred og Rettferdighet (FOR) stiller lister til stortingsvalget

Fred og Rettferdighet (FOR) er nå registrert som et politisk parti og kan stille lister til stortingsvalget i 2025. Dette vil gi alle antimilitarister en mulighet til å stemme i protest mot den uhemmede militære opprustninga i verden – og ikke minst i Norge.  FOR er mot stortingspartienes enstemmige støtte til våpen til Ukraina og til det såkalte Forsvarsforliket.

Alle partier har stemt for opprustning under NATOs kommando

Alle partier på Stortinget har stilt seg bak Langtidsplanen for forsvarssektoren i juni 2024 og har bundet seg til å bevillge 1635 milliarder av vårt felles budsjett til den norske militære opprustningen de neste 12 årene. Statsminister Jonas Gahr Støre legger stadig vekt på at det er enstemmighet om forsvarspolitikken. Høyres Ine Eriksen Søreide, leder av utenriks- og forsvarskomiteen, sa fra Stortingets talestol: «Alle partiene på Stortinget er enige om hvordan Forsvaret skal utvikles de neste tolv årene og videre.» Det kom ingen protester fra salen. Fortsett å lese Antikrigspartiet Fred og Rettferdighet (FOR) stiller lister til stortingsvalget

Udemokratisk ny valglov

Stortingspartiene trekker stigen opp etter seg.

Ben Økland fra Lillesand NKP skriver i et innlegg i Fædrelandsvennen om den nye valgloven som i praksis hindrer hans parti i å stille lister til stortingsvalget i høst. NKP har stilt lister helt siden 1924, men nå er det sannsynligvis slutt.

Reglene er nå er slik:  Om ett parti fikk mindre enn 5000 stemmer ved siste stortingsvalg, må de samle ca. 40 000 signaturer (altså 1% av antall stemmeberettigede), og de får da bare stille til valg i det/de valgdistriktene der de kommer i mål med underskriftsinnsamlingen. Dette i praksis umulig for et lite parti å få til (selv om NKP prøver så godt de kan).

Dette rammer ikke bare NKP, men også et parti som Liberalistene som fikk 4520 stemmer ved stortingsvalget i 2021. På et ekstraordinært landsmøte i 2024 stemte partiets medlemmer for nedleggelse av partiet.

Mange partier har brukt lang tid på å bygge seg opp. Ved en rekke stortingsvalg fikk f.eks Miljøpartiet De Grønne lenge under 5000 stemmer før de fikk nasjonalt gjennombrudd i 2009. Likevel stemte de sammen med resten av partiene for disse reglene som tidligere hadde utslettet partiet.

Dermed har de etablerte partiene trukket stigen etter seg. At Rødt har klart å stoppe det gamle kommunistpartiet fra å stille lister, er neppe en «utvidelse av demokratiet» som partiet sier de ønsker i festtaler.

foto: Stortinget.no

Tausheten om folkemordet

Fra demonstrasjonen i Kristiansand 4. januar 2025. foto Palkom

Hvorfor er det ikke flere som protester mot Israels etniske rensing i Gaza og på Vestbredden?

Det er ikke lenger noen tvil om at utslettelsen av Gazas hjem, skoler og sykehus er et folkemord. For ett år siden besluttet FN-domstolen (ICJ) å etterforske Israel for folkemord.

I juli 24 kom ICJ med en rådgivende uttalelse om at Israels okkupasjon av Gaza og Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, er ulovlig og må opphøre, at koloniene må avvikles og erstatning utbetales. Seinere  stemte et overveldende flertall for å følge opp denne uttalelsen i FNs generalforsamling. De vedtok at Israel må avslutte okkupasjonen innen ett år, og alle FNs medlemsland har en plikt til å påse at det skjer.

I desember 24 kom rapporten fra Amnesty International som sier at Israel er skyldig i folkemord og samme måned  konkluderte Human Rights Watch med det samme. Rapportene dokumenterer systematisk utsulting, ødeleggelse av helsevesenet og livsgrunnlaget for palestinere i Gaza.

Israels krigsforbrytesler stopper ikke der: De ønsker å utslette palestinernes kultur: Ifølge en rapport, som er utarbeidet av den palestinske selvstyremyndighetens departement for religiøse spørsmål, har israelske styrker lagt 815 moskeer på Gazastripen og Vestbredden i grus det siste året. Ytterligere 151 moskeer er delvis skadet i israelske angrep, og det samme er tre kirker. 19 gravplasser er i tillegg revet helt opp av israelske bulldosere og gravemaskiner, går det fram av rapporten. Fortsett å lese Tausheten om folkemordet

Norge har sløst bort milliarder på batterifabrikker

Daværende næringsminister Jan Christian Vestre lanserte Norges første batteristrategi hos Freyr Battery i Mo i Rana i juni 2022 Foto: NFD

Det offentlige Norge har sløst bort milliarder på støtte til dødsdømte batteriprosjekter de siste tre årene. Et eksempel: Innovasjon Norge delte ut en milliard til fire batterifabrikker i mars i fjor. Etter tildelinga har tre av disse bedriftene kunngjort at de vil flytte produksjonen ut av landet.

 «Norge skal bli en ledende batterinasjon»

I juni 2022 kunngjorde Regjeringen sin batteristrategi. Daværende næringsminister Jan Christian Vestre lanserte denne strategien hos Freyr Battery i Mo i Rana. I den forbindelse sa han:

«Dersom Norge griper mulighetene kan den norske verdikjeden for batterier sysselsette flere titalls tusen personer og omsette for minst 90 milliarder kroner innen 2030. Den globale etterspørselen vokser eksponensielt og Norge har svært gode forutsetninger for å lykkes i dette kappløpet»

Norge skal tiltrekke seg store batteriinvesteringer og gigafabrikker.

Det er en historisk ironi at lanseringa skjedde på Freyrs anlegg i Mo i Rana. Freyr har vist seg å være en bløff som bare har produsert en masse millionærer og bonuser og ikke ett eneste batteri.  Freyr fikk til sammen tilskudd fra Innovasjon Norge, Enova og Norges Forskningsråd på rundt 220 millioner kroner. Nå satser de på solceller i USA!  Men bløffen slutter ikke her: Fortsett å lese Norge har sløst bort milliarder på batterifabrikker