Hvem skal eie kunnskapen?

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tar i Dag og Tid 15. februar et forsiktig oppgjør med den overdrevne troen på at IKT skulle føre til bedre læring i skolen. Han kaller dette «Ein stor og naiv entusiasme», og mellom linjene ser vi at han gir klar korreks til de digitale misjonærene i Senteret for IKT i utdanningen som har 50 ansatte og et årlig budsjett på 90 millioner. Men Isaksen skraper bare i overflata. Det er ikke antallet datamaskiner i skolen som er problemet, men det uavklarte kunnskapssynet.  Fortsett å lese Hvem skal eie kunnskapen?

«Hadde det blitt ja i avstemingen, hadde jeg meldt meg ut»

Jeg ble intervjuet i Utdanning.no i forbindelse med evalueringsrapporten om fjorårets konflikt og streik blant lærerne. Intervjuet finner du her:

Den kraftige tariff-kritikken mot Utdanningsforbundets ledelse overrasker ikke lærere og lokallagsledere. – Det var et stort gap mellom ledelsen og medlemmene, sier lærer Øyvind Andresen.

Lærer ved Vågsbygd videregående skole i Kristiansand, Øyvind Andresen, er ikke overrasket over at forbundsledelsen får kraftig kritikk i evalueringen etter tariffoppgjøret.

– De skulle aldri akseptert meklingsløsningen. Hadde det blitt ja i uravstemningen, hadde jeg meldt meg ut av Utdanningsforbundet, sier Andresen.

Fortsett å lese «Hadde det blitt ja i avstemingen, hadde jeg meldt meg ut»

Det åpne Universitetet: Et stort øde landskap

Tanken om det åpne og tvers gjennom digitaliserte Universitetet, får meg til å tenke på en tittel på en av Kjell Askildsens novellsamlinger: Et stort øde landskap. Utdanningsinstitusjonene skal frikobles fra geografien.  Studentene trenger bare i ensomhet å forholde seg til sin PC. Kontakt med medstudenter  kan skje via sosiale medier og blogger. En steril verden.

Fortsett å lese Det åpne Universitetet: Et stort øde landskap

Hva gikk galt med norsk skole?

I 72/73 gikk jeg siste året på reallinja på Kristiansand Katedralskole; det vil si den gangen det var en katedralskole, altså i lokaler nær Katedralen. Jeg fikk en fantastisk norsklærer. Han het Tore Austad. Han hadde etter min oppfatning en feil: han var dannet høyremann mens jeg for min del var langhåret m-l`er, men til tross for denne skavanken som jeg synes heftet ved hans person, var jeg svært begeistret for han.

Tore Austad ble seinere minister, men jeg har alltid tenkt at han var bedre som lærer enn som politiker. Seinere ble jeg også norsklærer og var faktisk i ett år hans kollega, skolen hadde i mellomtiden mistet sin katedral. Jeg tror ikke han husket meg, men jeg kan til gjengjeld fremdeles huske en del fra hans undervisning etter over førti år. Hva gjorde han rett? Fortsett å lese Hva gikk galt med norsk skole?