Militarisering av havbunnen

I siste nummer av NY TID har jeg en lengre artikkel om militariseringen av havbunnen. Tittelen på artikkelen er: Er gruvedriften  til havs Norges fremste bidrag til NATO?

Problemstillinga er følgende: 9. januar i år stemte flertallet på Stortinget (Ap, Sp, Høyre og Frp) for å åpne for leting og utvinning av mineraler på havbunnen. Vedtaket har møtt en storm av protester nasjonalt og internasjonalt, fra samtlige miljøorganisasjoner og havforskere over hele verden til Nordisk råd, EU og FN. Likevel fortsetter regjeringen ufortrødent å gå videre med sine planer. Spørsmålene blir: Hvorfor dette hastverket? Er det underliggende årsaker til at Norge ønsker å innlede dette kappløpet på havbunnen etter viktige mineraler?

For å finne svar på dette undersøker jeg to bedrifter som forbereder seg på gruvedrifta på det aktuelle området i Grønlandshavet og Norskehavet. Den ene bedriften er Seabed Solutions AS som er en teknologidrevet tjenesteleverandør for undervannsoperasjoner. Den andre bedriften er Loke Marine Minerals AS som har ambisjoner om å bli størst i verden på utvinning av havbunnsmineraler.

Du kan selv lese hele artikkelen i NY TID. Den  ligger bak en betalingsmur (jeg anbefaler et abonnement).

Er gruvedriften til havs Norges fremste bidrag til NATO?

Fortsett å lese Militarisering av havbunnen

Utsettelse av gruvedrift til havs

I forbindelse med forhandlingene om statsbudsjettet fikk SV utsatt konsesjonsrunden om gruvedrift til havs. Regjeringen hadde planlagt å gi konsesjoner våren 2025 til kommersielle selskaper til kartlegging og leiting etter mineraler på et område på ca 100 000 kvadratkilometer i Norskehavet og Grønlandshavet.

Dette er en seier for motstanderne av ødeleggende steinknusing  i sårbare havområder. Men det er en midlertidig seier. Det vil være et stort flertall for gruvedrift på Stortinget også etter valget 2025. Og  planlegging av gruvedrift har foregått i mange år. Det er sterke økonomiske selskaper som ønsker driften, og det skjer etter press fra USA som vil bruke mineralene –  ikke minst til sin våpenindustri.

Samtidig har WWF (Verdens Naturfond) stevnet staten fordi de mener konsekvensutredning som lå til grunn for å åpne for mineralutvinning, var så dårlig at den var ulovlig. WWF skriver på sin hjemmeside: «WWF mener at konsekvensutredningen til Energidepartementet, som regjeringens åpningsvedtak er basert på, ikke tilfredsstiller de juridiske minstekravene som stilles til en slik utredning etter Havbunnsmineralloven, og at åpningen dermed er ulovlig. WWF har derfor saksøkt staten». Saken går for Oslo tingrett fra torsdag 28. november til og med torsdag 5. desember.  Fortsett å lese Utsettelse av gruvedrift til havs

Gruvedrift er en trussel mot livet i havet

Slik vil gruvedrift til havs foregå ifølge Sokkeldirektoratet

Christian B. von der Ohe fra næringsorganisasjonen GCE NODE avslører i sitt innlegg  «Norge viser ansvarlig forvaltning av havbunnsmineraler» (Fædrelandsvennen 21/10) hvor svake argumenter det er for at Norges skal åpne for gruvedrift til havs i sårbare områder i Grønlandshavet og Norskehavet.

Han skriver: «I sitt innlegg den 11. oktober hevder Øyvind Andersen at åpningen for mulig mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel er en “forvaltningsskandale uten sidestykke”

Bare denne setningen er upresis på to måter: han staver navnet mitt feil, men viktigere er at det er ikke bare jeg som påstår at det er en “forvaltningsskandale uten sidestykke”. Det er en av verdens viktigste miljøorganisasjoner WWF, Verdens Miljøfond, som har anlagt sak mot den norske staten for åpningsvedtaket om ødeleggende gruvedrift til havs. Fortsett å lese Gruvedrift er en trussel mot livet i havet

Australia utvider havvernområde i Antarktis

Foto viser adeliepingviner i Antarktis. Copi: Wikimedia Commons

Mens Norge planlegger gruvedrift i sårbare havområder i Grønlands- og Norskehavet, har Australia valgt å verne 52% av sine havområder i Antarktis som huser mange pingviner, hvaler og seler.

Dagsavisen skriver følgende 8/10:

Verneområdet består av de antarktiske øyene Heard og McDonald – som har Australias to eneste vulkaner – og ligger 1700 kilometer fra det frosne kontinentet i sør.

Nå blir verneområdet fire ganger så stort, noe som innebærer at 52 prosent av Australias havområder er vernet, sier regjeringen i en uttalelse. Det er langt mer enn FN-målet om 30 prosent vern innen 2030 og gjør landet til ett av de fremste når det gjelder vern av hav.

Miljøminister Tanya Plibersek kaller tirsdagens kunngjøring en «enorm miljøseier». – Dette er en unik og enestående del av planeten. Vi gjør alt vi kan for å beskytte den, sier hun.

Norge har til sammenlikning vernet 4,5% av kyst- og havområdene, skriver Miljødirektoratet. Av Norges enorme havområder på over 2 millioner kvadratkilometer, er nesten ingen fullstendig beskyttet som marine verneområder, skriver Naturvernforbundet.

WWF: «Norges beslutning om å åpne enorme havområder for ødeleggende gruvedrift, er en forvaltningsskandale uten sidestykke.»

Aktiv skorstein ved Jan Mayen-feltet på den arktiske, midtoceaniske ryggen. Bildet er tatt på ca. 500 meters dyp. Foto: CDeepSea/University of Bergen/ROV Aegir6000.

Opprinnelsen til livet var i havet, og fremdeles blir første ledd i  næringskjeden skapt dypt nede på havbunnen;  i varme kilder på flere tusen meters dyp. Det er i disse områdene Norge vil starte kappløpet om å utvinne kritiske mineraler. Og det markedsføres som en del av «det grønne skiftet»!

Der kontinentalplater møtes, vil vulkansk aktivitet med høye vanntemperaturer gi opphav til såkalte hydrotermale skorsteiner: svarte skorsteiner (ventiler) og hvite skorsteiner (ventiler) med utstrømning av varmt mineralrikt sjøvann og gasser fra revner i jordskorpen. Her skapes mulighet for vekst av bakterier og økosystemer helt uavhengig av lys. Disse bakteriene lever i symbiose med dyr som blant annet skjeggormer, muslinger og havbørsteormer, altså dyr som er nederst i næringskjeden for andre dyr. (Kilde: Institutt for biovitenskap, UiO) Fortsett å lese WWF: «Norges beslutning om å åpne enorme havområder for ødeleggende gruvedrift, er en forvaltningsskandale uten sidestykke.»

Miljødirektoratet slakter Regjeringens planer om gruvedrift til havs

Denne strukturen i havet mellom Svalbard og Grønland er laget av sulfider. Den inneholder et enormt antall amfipoder – små reke-lignende dyr som nyter den hydrotermiske varmen. Bilde: Ægir 6000/NORMAR/UiB

Miljødirektoratet mener at miljøhensyn er satt til side når Regjeringen nå planlegger å åpne et stort sårbart havområde for kommersiell gruvedrift. Direktoratet mener arbeidet er prega av hastverk, bryter med Stortingets intensjoner, og at det utlyste området er altfor stort.

9/1-24 stemte flertallet på Stortinget (Ap, Sp, Høyre og Frp) for å åpne for leiting og utvinning av mineraler på havbunnen. Nå har Regjeringen gjennomført en høring av første konsesjonsrunde for havbunnmineraler med høringsfrist 26 september.   Fortsett å lese Miljødirektoratet slakter Regjeringens planer om gruvedrift til havs

Norge et skritt nærmere gruvedrift til havs

Illustrasjon: AI
Illustrasjon: AI

Som første land i verden vil Norge starte gruvedrift i havet – til tross for omfattende protester, nasjonalt og internasjonalt. Hvorfor velger likevel Regjeringen å ignorere protestene og få stempel som miljøversting?  

Det globale kappløpet om å utvinne verdifulle mineraler på havbunnen, er i gang. I 2025 planlegger Regjeringen å gi konsesjoner på 386 blokker for leiting etter mineraler i et område på over 100 000 kvadratkilometer i Grønlandshavet og Norskehavet (se kart under). Dette skjer på mange tusen meters dyp. Det er ingen som aner miljøkonsekvenser av denne typen gruvedrift.  Fortsett å lese Norge et skritt nærmere gruvedrift til havs

Gruvedrift til havs er skitten business

En kortere versjon er publisert i Fædrelandsvennen 27/2

LO i Østre Agder havarerer på «havsens bunn».

Steinar Rasmussen, på vegne av styret i Østre Agder LO, argumenter i Fædrelandsvennen 21/2 for mer gruvedrift til lands og til havs under overskriften: «Ja til at Norge videreutvikler norsk gruvedrift!».

LOs argumentasjon for å åpne for mineralutvinning til havs, er lite overbevisende. Rasmussen skriver: «Om ikke Norge utvikler tanken om gruvedrift til havs, så vil andre land fort ta stafettpinnen og dra fordelen av en industri som vil være nødvendig for å skaffe de ressurser som trengs for det grønne skiftet. Land som ikke tar hensyn til miljø og klima på samme måte som Norge.»

9/1-24 stemte flertallet på Stortinget (Ap, Sp, Høyre og Frp) for å åpne for leiting og utvinning av mineraler på havbunnen som det første landet i verden. Det dreier seg om et område i Grønlandshavet og Barentshavet på 281 000 kvadratkilometer. Regjeringen overlater dels til private lisenshavere å kartlegge både mineralforekomster og miljøkonsekvenser på et «sine» område uten å vurdere helheten av påvirkningen på økosystemet i havet. Disse selskapene har selvsagt egeninteresse av å starte utvinningen.  Fortsett å lese Gruvedrift til havs er skitten business

Våpenindustrien vil ha mineraler fra havbunnen

foto: Victor Pickering, en Greenpeace International-aktivist fra Fiji med banner, under en protest mot gruvedrift på havbunnen i Stillehavet.© Marten van Dijl / Greenpeace

Dette er andre artikkel med tema: Hvem ønsker gruvedrift til havs?

Staten har i mange år forberedt mineralutvinning til havs. Det er private selskaper som skal stå for karlegging, leiting og utvinning. I forrige artikkel pekte jeg på at Petroleumstilsynet allerede i februar 2023 hadde møte med tre «sentrale enkeltaktører» til å fortelle om hvordan disse selskapene ville gå fram for å utvinne havbunnsmineralene. Dette skjedde nesten ett år før Stortinget ga klarsignal til å åpne for gruvedrift til havs til store protester nasjonalt og internasjonalt.

Disse «sentrale aktørene» dreide seg om de tre mindre selskapene: Loke Marine Minerals, Adepth Minerals og Green Minerals.  Fortsett å lese Våpenindustrien vil ha mineraler fra havbunnen

Hvem ønsker gruvedrift til havs?

Illustrasjon: T. Vestaas

Den norske staten har gjennom mange år forberedt mineralutvinning til havs. Først i år ga Stortinget endelig klarsignal til å gjøre Norge til det første landet i verden som begynner slik virksomhet. Dette møter en bølge av protester nasjonalt og internasjonalt som stempler Norge som et land som går i spissen for å rasere havbunnen. Hvem står bak dette presset på å åpne enorme sårbare områder for en virksomhet som ingen aner konsekvensene av?

I to artikler vil jeg prøve å besvare dette spørsmålet, først ved å se på de nasjonale aktørene som står bak forberedelsene til mineralleiting og utvinning til havs. Fortsett å lese Hvem ønsker gruvedrift til havs?