Kategori: digitalisering av skolen

Jeg underviste i videregående skole fra 1993 til 2018. I løpet av den perioden ble skolen gradvis digitalisert etter instrukser fra politikere og skolebyråkrater. I dag ser vi resultatet. Jeg skreiv en rekke artikler som advarte mot den blinde digitaliseringa som skjedde på teknologiselskapenes premisser. Selvsagt måtte skolen gjennom en digital tilpassing, men alt ble feil når lærerne mistet kontrollen.

Hvem tjener på digitaliseringa av skolen?

Kronprins Haakon åpna 26. januar i år den norsk paviljong «The Norwegian Classroom» for digitale utdanningsteknologi i London som en del av en større salgsmesse. Denne messa er en av verdens største møteplasser for salg av alle typer «digital læringsverktøy» som det heter.

Den norske læringsteknologi-næringa er i sterk vekst og har på kort tid vokst til over 60  selskaper. Næringa har godt over 140 millioner brukere i hele verden.

Disse firmaene skal tjene penger og har interesse av å få mest mulig ressurser ut fra offentlige kasser og pøse mest mulig teknologi inni det norske skolevesenet. Fortsett å lese Hvem tjener på digitaliseringa av skolen?

Angrepene på lærerprofesjonen

Veggmaleri fra Pompei

Debattinnlegg i Utdanningsnytt.no

Den store lærerstreiken sommeren og høsten 2014 var lærernes opprør for å forsvare sin profesjon. To år etter streiken vedtok Stortinget enstemmig at lærerne skal ha metodefrihet i sin undervisning.  Dette vedtaket er viktig, men kan lett bli en midlertidig seier, i alle fall hvis Trond Giske blir ny kunnskapsminister etter høstens  valg slik siktemålet hans er ifølge Klassekampen 11/4.   Fortsett å lese Angrepene på lærerprofesjonen

Trond Giske er dataindustriens mann

Leserinnlegg i Klassekampen 20/4

Hvem skal bestemme utviklingen av norsk skole?  Er det dataindustriens profittjag som skal legge premissene?

Slik blir det i alle fall hvis Trond Giske blir ny kunnskapsminister til høsten. Han proklamerer i Klassekampen 11/4 at «Norge må bli et foregangsland innen digitalisering av skolen. Han vil bruke en halv milliard i året slik at alle elever får egen PC. Giske mener det kan spares penger på digitalt læremateriell fremfor papirbøker.»

Etter nesten to tiår med storstilt digitalisering av norsk skole, er resultatene ikke gode.  Norsk elevers kunnskapsnivå er ikke blitt bedre. Fortsett å lese Trond Giske er dataindustriens mann

Vi som hater PowerPoint

Denne teksten fikk mye oppmerksomhet i 2010, dessverre like aktuell.

Var det mange dager siden du sist overvar en såkalt PowerPoint-presentasjon? Husker du noe av det som blir formidlet? Hvis du gjør det, kan du stoppe å lese dette innlegget her.  Men hvis du ikke husker noe, skal jeg garantere at du husker mer av dette innlegget enn de tjue siste PP-presentasjonene du har overvært.  Fortsett å lese Vi som hater PowerPoint

Teknologi eller lærere?

Arne Krokan, professor ved NTNU, vil heller satse på lesebrett i skolen framfor lærere. (Kronikk i Klassekampen 18. mars). Det har vi hørt fra de digitale misjonærene i mange år nå: Læreren ut, teknologien inn.

Arne Krokan har også satt sitt navn under rapporten «Teknologiske framtidsutsikter. Norsk skole i 2013 – 2018», et prosjekt mellom Senter for IKT i undervisningen sammen med noe som kaller seg NMC Horizon Prosjekt. Rapporten er ikke noe annet enn en blind hyllest til hvorledes den vidunderlige digitale verden skal løse alle verdens pedagogiske utfordringer. Rapporten er blottet for etiske og psykologisk innsikt. Den skiller heller ikke mellom kunnskap og informasjon. Det er i det hele redselfull lesing. Fortsett å lese Teknologi eller lærere?

Hvem skal eie kunnskapen?

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tar i Dag og Tid 15. februar et forsiktig oppgjør med den overdrevne troen på at IKT skulle føre til bedre læring i skolen. Han kaller dette «Ein stor og naiv entusiasme», og mellom linjene ser vi at han gir klar korreks til de digitale misjonærene i Senteret for IKT i utdanningen som har 50 ansatte og et årlig budsjett på 90 millioner. Men Isaksen skraper bare i overflata. Det er ikke antallet datamaskiner i skolen som er problemet, men det uavklarte kunnskapssynet.  Fortsett å lese Hvem skal eie kunnskapen?

Det åpne Universitetet: Et stort øde landskap

Tanken om det åpne og tvers gjennom digitaliserte Universitetet, får meg til å tenke på en tittel på en av Kjell Askildsens novellsamlinger: Et stort øde landskap. Utdanningsinstitusjonene skal frikobles fra geografien.  Studentene trenger bare i ensomhet å forholde seg til sin PC. Kontakt med medstudenter  kan skje via sosiale medier og blogger. En steril verden.

Fortsett å lese Det åpne Universitetet: Et stort øde landskap

Uias krasjlanding: Læringsarena 2020

Universitetet i Agder  lanserte i 2009 noe de kalte Læringsarena 2020. Prosjektleder var Randi Øverland.

På Uias nettsider presenterte LA2020 seg selv. Den digitale utviklingen blir karakterisert som en revolusjon som innebærer et paradigmeskifte ”som savner sidestykke historisk sett”.  IKT-bruken skjer med ” eksponensielle endringstakt”, ”vil øke formidabelt” og ”i rekordfart”. Den nye digitale verden blir hyllet i nærmest poetiske vendinger: ” Om noen år – for eksempel i 2020 – når vi ser tilbake, vil vi se styrken i dette skiftet! Vi vil snakke om tiden før og etter den digitale revolusjonen. Før og etter LA2020! ”

I dag er nettsiden og prosjektet nedlagt.   Det viste seg at hele prosjektet ble en flopp.

Jeg skreiv  en kronikk i Fædrelandsvennen i 2010 som jeg kalte Læringsarena 2020 for Uias månelandingsprosjekt. Kronikken kan du lese her:

Fortsett å lese Uias krasjlanding: Læringsarena 2020