Teknologi eller lærere?

Arne Krokan, professor ved NTNU, vil heller satse på lesebrett i skolen framfor lærere. (Kronikk i Klassekampen 18. mars). Det har vi hørt fra de digitale misjonærene i mange år nå: Læreren ut, teknologien inn.

Arne Krokan har også satt sitt navn under rapporten «Teknologiske framtidsutsikter. Norsk skole i 2013 – 2018», et prosjekt mellom Senter for IKT i undervisningen sammen med noe som kaller seg NMC Horizon Prosjekt. Rapporten er ikke noe annet enn en blind hyllest til hvorledes den vidunderlige digitale verden skal løse alle verdens pedagogiske utfordringer. Rapporten er blottet for etiske og psykologisk innsikt. Den skiller heller ikke mellom kunnskap og informasjon. Det er i det hele redselfull lesing. Fortsett å lese Teknologi eller lærere?

Hvem skal eie kunnskapen?

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tar i Dag og Tid 15. februar et forsiktig oppgjør med den overdrevne troen på at IKT skulle føre til bedre læring i skolen. Han kaller dette «Ein stor og naiv entusiasme», og mellom linjene ser vi at han gir klar korreks til de digitale misjonærene i Senteret for IKT i utdanningen som har 50 ansatte og et årlig budsjett på 90 millioner. Men Isaksen skraper bare i overflata. Det er ikke antallet datamaskiner i skolen som er problemet, men det uavklarte kunnskapssynet.  Fortsett å lese Hvem skal eie kunnskapen?

Det åpne Universitetet: Et stort øde landskap

Tanken om det åpne og tvers gjennom digitaliserte Universitetet, får meg til å tenke på en tittel på en av Kjell Askildsens novellsamlinger: Et stort øde landskap. Utdanningsinstitusjonene skal frikobles fra geografien.  Studentene trenger bare i ensomhet å forholde seg til sin PC. Kontakt med medstudenter  kan skje via sosiale medier og blogger. En steril verden.

Fortsett å lese Det åpne Universitetet: Et stort øde landskap

Uias krasjlanding: Læringsarena 2020

Universitetet i Agder  lanserte i 2009 noe de kalte Læringsarena 2020. Prosjektleder var Randi Øverland.

Uias nettsider presenterte LA2020 seg selv. Den digitale utviklingen blir karakterisert som en revolusjon som innebærer et paradigmeskifte ”som savner sidestykke historisk sett”.  IKT-bruken skjer med ” eksponensielle endringstakt”, ”vil øke formidabelt” og ”i rekordfart”. Den nye digitale verden blir hyllet i nærmest poetiske vendinger: ” Om noen år – for eksempel i 2020 – når vi ser tilbake, vil vi se styrken i dette skiftet! Vi vil snakke om tiden før og etter den digitale revolusjonen. Før og etter LA2020! ”

dag er nettsiden og prosjektet nedlagt.   Det viste seg at hele prosjektet ble en flopp.

Jeg skreiv  en kronikk i Fædrelandsvennen i 2010 som jeg kalte Læringsarena 2020 for Uias månelandingsprosjekt. Kronikken kan du lese her:

Fortsett å lese Uias krasjlanding: Læringsarena 2020