Kategori: det militær-politiske komplekset

Den amerikanske presidenten Dwight D. Eisenhower advarte i sin avskjedstale i 1961 mot «the military-industrial complex.» Krig er en motor under kapitalismen. Våpenindustrien er i dag ledende i å fremme opprustning og krig, i allianse med atomvåpenalliansen NATO som har involvert seg i en rekke mislykkede kriger i vårt århundre som i Irak, Afghanistan og Libya. NATO støtter også Israel.
Her er det en rekke artikler om noen av disse krigene og andre temaer som har med opprustning og militarisme å gjøre. Palestina er egen kategori.

Kuppmakeren Yoon er NATOs mann i Sør -Korea

Foto: President Yoon og generalsekretær Stoltenberg med militær avtale, signert 11. juli 24. Fra NATOs hjemmeside

De to siste årene har den sør-koreanske presidenten Yoon Suk-yeol vært NATOs fremste mann i Sør – Korea. Han skulle forsvare «sikkerhet» og «felles verdier» med NATO og utvide det militære samarbeidet. For noen dager siden viste han sitt demokratiske sinnelag ved å forsøke seg på et militærkupp.

Yoon har vært president i Sør –Korea siden mai 2022 og har har hatt en rekke møter med president Biden og generalsekretær Jens Stoltenberg om å styrke det militære samarbeidet mellom Sør – Korea og NATO.

President Yoon deltok på på NATO-møte i Washington som ble avholdt 9. til 11. juli 2024.. Møtet skulle markere at NATOs er 75 år. Til stede var også statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Espen Barth Eide og forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Her ble det inngått en avtale mellom NATO og Sør-Korea om nærmer militært samarbeid som gjaldt felles regler når det gjelder flysikkerhet som skulle være første trinn i en videre utdyping av det militære samarbeidet.

Stoltenberg holdt en tale for president Yoon der han blant annet sa:

President Yoon, Velkommen til NATO-toppmøtet, det er flott å se deg igjen.

Det er en stor ære å ha deg her, for tredje gang Republikken Korea er til stede på NATO-toppmøtet. Dette demonstrerer hvor høyt verdsatt partner du er for vår allianse. Vi setter pris på det nære partnerskapet med ditt land, ikke minst fordi vår sikkerhet ikke er regional, den er global.

Stoltenberg viste til hvordan sikkerheten var truet av Russland og Nord-Korea. Fortsett å lese Kuppmakeren Yoon er NATOs mann i Sør -Korea

Ønsker å bruke den norsk handelsflåten i krig mot Kina

Mannskap fra torpederte Columbus tas om bord i en annen båt i konvoien. 3700 norske sjøfolk mistet livet under 2. verdenskrig. Columbus Av Ukjent/Riksarkivet. Lisens: CC BY NC 2.0

Det er toneangivende krefter i Regjeringen og Forsvaret som arbeider for å trekke Norge direkte på USAs side i en framtidig krig mellom USA og Kina. Nå lanseres også et forslag om at den norske handelsflåten skal stilles til disposisjon for Trump og USA i en krigssituasjon, og at Nortraships fond skal gjenoppvekkes fra historiens mørke. Ja, du husker dette fondet som stjal hyren som krigsseilerne hadde opparbeidet seg under krigen?

Hva ville Jon Michelet ha sagt til det?

I Dagens Næringsliv 15/11 skriver de to forskerne fra Institutt for forsvarsstudier, Ian Bowers og Øystein Tunsjø, en oppsiktsvekkende kronikk under overskriften: «Handelsflåten kan styrke Norge i møte med Trump.» Her mener de at Norge må stille handelsflåten til disposisjon for USA i et eventuell krig mot Kina fordi Norge har et ansvar for amerikansk sikkerhet.

Fortsett å lese Ønsker å bruke den norsk handelsflåten i krig mot Kina

Militarisering av fjellheimen

Forsvaret setter opp fareskilt om skyteøvelser i norske fjellområder i stort omfang. Det er et resultat av forsvarsforliket som alle partiene på Stortinget stiller seg bak. Det skal bli flere skyteøvelser med allierte soldater i norsk natur.

Det er 48 gamle skytefelt som skal tas i bruk, skriver NRK. Alle disse feltene har skilt eller har skiltprosjekter på gang. Pågående prosjekter er i Voss Herad i Vestland, Geiskelid i Bykle kommune i Agder og Leksdalen i Stjørdal kommune i Trøndelag. Fortsett å lese Militarisering av fjellheimen

De hemmelige våpenkjøpene til 30 milliarder kroner

Illustrasjon generert av KI.: Norge leker med ilden.

Det foregår nå en uhemmet militær opprustning i Norden. Alle partier på Stortinget har stilt seg bak langtidsplanen for forsvarssektoren i juni i år. Dette har åpnet for at Norge via etaten Forsvarsmateriell har sendt forespørsler til USA om å få kjøpe våpen til minst 30 milliarder kroner. En del av langtidsplanen går ut på å styrke Hæren med langtrekkende presisjonsild. Derfor har Forsvaret prioritert å gå inn for kjøp av langtrekkende raketter, rakettsystemer og missiler. Hva skal disse offensive våpnene brukes til?

Disse bestillingene er ikke kjent i noe offentlig dokument i Norge. Men vi har pålitelige amerikanske kilder som avslører hva Forsvarsmateriell har bestilt. Kildene er pressemeldinger fra Defense Security Cooperation Agency (DSCA) som er et direktorat underlagt det amerikanske forsvarsdepartementet. Her kan vi lese om tre potensielle våpenkjøp som amerikanerne har godkjent: Fortsett å lese De hemmelige våpenkjøpene til 30 milliarder kroner

USA nekter Norge å kjøpe missiler med rekkevidde på 500 kilometer

Etter forsvarsforliket i Stortinget i juni strømmer det nå på med bestillinger av langtrekkende raketter og missiler til USA for milliarder av kroner. Men USA sier nei til noen av disse potensielle norske våpenkjøpene: USA vil ikke selge de nyutviklede lang-distanse missilene PRsM til Norge som har en rekkevidde på opp til 500 kilometer. Norge har tidligere fått klarsignal til å kjøpe «gamle» raketter med rekkevidde på «bare» 300 kilometer. Men hva skal «vi» med disse våpnene?

Det er Forsvarets Forum som 26/8 skriver at «USA sier nei til norsk kjøp av nytt langdistanse-missil». Det framgår av artikkelen at USA ikke godkjenner at Norge får tilgang til de nyeste missilene, som Precision Strike Missile (PrSM) og GMLRS Extended Range. De skriver: «PrSM har en rekkevidde på 499 kilometer, og GMLRS Extended Range har en rekkevidde på 150 kilometer. Av GMLRS godkjenner USA bare norsk kjøp av de eldre missilene med rekkevidde på 90 kilometer.» Fortsett å lese USA nekter Norge å kjøpe missiler med rekkevidde på 500 kilometer

Kjøper Norge rakettsystemer fra USA for å forberede krig mot Russland?

Det planlagte norske kjøpet av amerikanske langtrekkende raketter og rakettsystemer til 6,2 milliarder kroner, fører krigen nærmere oss. Norske politikere på Stortinget i samla flokk bærer det tunge ansvaret for dette. De samme våpnene brukes allerede av ukrainerne mot russerne på russisk jord, med USAs og NATOs velsignelse.

9/8 – 24 publiseres en pressemelding under overskrift «Norway – M142 High Mobility Artillery Rocket Systems» på den offisielle nettsida til Defense Security Cooperation Agency som er et direktorat underlagt det amerikanske forsvarsdepartementet. Pressemeldinga er et svar på en henvendelse fra den norske regjeringen om å få kjøpt et rakettsystem til en anslått verdi på 6,2 milliarder kroner. Fortsett å lese Kjøper Norge rakettsystemer fra USA for å forberede krig mot Russland?

Norge med enormt våpenkjøp fra amerikansk våpenprodusent

Rødt fortrekker at Forsvaret kjøper inn norske ullsokker og poteter, men hva sier så partiet om kjøp av amerikanske langtrekkende raketter fra Lockheed Martin?

USA har godkjent at den norske Regjeringen skal få kjøpe militært utstyr for 6,2 milliarder kroner, melder Nettavisen 10. august. Det dreier seg om rakettsystemer produsert av den amerikanske våpenprodusenten Lockheed Martin. I en pressemelding publisert på nettsida til USAs organ for militært samarbeid presiseres det nærmere detaljer på hva kjøpet vil innebære. Målet for kjøpet er følgende:

«Dette foreslåtte salget vil støtte USAs utenrikspolitiske mål og nasjonale sikkerhetsmål ved å forbedre sikkerheten til en NATO-alliert som er en viktig kraft for politisk stabilitet og økonomisk fremgang i Europa». Fortsett å lese Norge med enormt våpenkjøp fra amerikansk våpenprodusent

Ukrainske spesialstyrker kjemper i borgerkrigen i Sudan

illustrasjon: At Shannon Airport (Ireland), President of Ukraine Volodymyr Zelenskyy held an unscheduled meeting with President of the Transitional Sovereign Council of Sudan Abdel Fattah al-Burhan. Fra Ukrainas presidents offisielle side

Norge er ett av de landene som vilkårsløs støtter Ukraina militært. I 2023 var støtten på 11 milliarder. Et samlet Storting står bak dette. Det er da oppsiktsvekkende at Ukraina har sendt spesialsoldater som kjemper i den blodige borgerkrigen i Sudan. Det er NTB som melder dette 5. mars.

Sudan har vært herja av borgerkrig siden april i fjor, og den har drevet 10 millioner på flukt. Bare fem prosent av innbyggerne har nå råd til ett måltid mat om dagen, ifølge FNs matvareprogram (WFP). I det ruinerte landet står to brutale hærer opp mot hverandre.

På den ene sida står krigsherren Mohamed Hamdan Dagalo, bedre kjent som Hemetti og RSF-militsen hans. De får støtte av Russland, men ikke med regulære styrker. På den andre sida står en annen krigsherre: hærsjefen og juntalederen i landet Abdel Fattah al-Burhan. Det er denne hæren Ukraina støtter og som er i regulære kamper mot leiesoldater fra Wagner – gruppa som stort sett er sikkerhetsvakter ved gullgruver og gulltransporter i de områdene som RSF-militsen kontrollerer.

Kilden til NTB er den ukrainske avisen Kyiv Post som 5. februar publiserte en video som viser ukrainske spesialsoldater som avhører krigsfanger fra den russiske Wagner-gruppa i Sudan.

Kildene til avisa bekrefter at spesialsoldatene tilhører Timur-enheten, som er underlagt Ukrainas militære etterretningstjeneste (HUR). Emblemet på armen til den ene soldaten viser ei ugle, som er HURs emblem. De ukrainske spesialsoldatene har ifølge Kyiv Post vært i Sudan siden sist sommer. Der skal de mellom annet ha utført droneangrep mot Wagner-soldater.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hadde et møte med juntalederen Burhan på Shannon-flyplassen i Irland i 23. september i fjor der de diskuterte «felles sikkerhetsutfordringer». Dette skjedde altså flere måneder etter at borgerkrigen hadde brutt ut.

Fortsett å lese Ukrainske spesialstyrker kjemper i borgerkrigen i Sudan

Flere spørsmål om Rødts våpenstøtte

Klassekampen ønsker ikke noen videre debatt om Rødts våpenstøtte til Ukraina. Dette innlegget fikk jeg ikke inn i Klassekampen uten videre begrunnelse.

Rødts ledelse er så langt tause når de blir utfordra om våpenstøtten til Ukraina var rett.

Einar E. Jacobsen, tidligere Rødt-medlem, stiller i Klassekampen 5/12 viktige spørsmål til Rødts ledelse under overskriften «Vil Rødt-toppene revurdere våpenstøtta?». Til nå har Ronny Kjelsberg svart to ganger, men han er et vanlig medlem av partiet og svar på egne vegne.

Derfor ønsker jeg å få en avklaring på flere spørsmål om denne våpenstøtten fra ledelsen i Rødt:

På landsmøtet 11. til 13. april 2023 vedtok Rødt med 107 mot 74 stemmer å si ja til våpen. Få dager etter landsmøtet undertegnet Bjørnar Moxnes Rødts støttet til Nansen-pakken som i de neste fem årene skal gi 75 milliarder til våpen- og humanitær støtte til Ukraina. Rødt har altså bundet seg til masten fem år framover uten at det står noe i vedtaket fra landsmøtet om dette. Når og i hvilket organ ble det vedtatt at Rødt skulle støtte Nansen-pakken? Fortsett å lese Flere spørsmål om Rødts våpenstøtte

Rødts våpenstøtte var en fatal feil

APPLAUS FOR VÅPEN: Nestlederne Silje K Kjosbakken og Marie Sneve Martinussen, partiformann Bjørnar Moxnes og partisekretær Benedikte Pryneid Hansen på Rødts landsmøte i april 2022.  Foto: Ihne Pedersen, Rødts nettside

I løpet av noen få måneder i 2023 gikk Rødt fra å si nei til ja til våpenstøtte til Ukraina. Etter min mening var det en strategisk feil med store konsekvenser.

Einar E. Jacobsen, tidligere Rødt-medlem, stiller i Klassekampen 5/12 viktige spørsmål til Rødts ledelse under overskriften «Vil Rødt-toppene revurdere våpenstøtta?».

Så langt har det ikke kommet noe svar.

Fortsett å lese Rødts våpenstøtte var en fatal feil