Kategori: artikler

Ordet «bankerott» er italiensk og skyldes angivelig den skikken som var gjeldende i italienske byer i middelalderen, da pengevekslerne fikk sin disk eller benk (banco) slått i stykker (banco rotto) når de hadde misbrukt sin stilling eller gjort seg skyldig i forbrytelse. Og det skjer noe med det globale banksystemet. Vil det ramme norske banker?

Bankkrisen sprer seg. Det begynte med konkursen av Silicon Valley Bank og Signature Bank i USA.  Det er den største bankkonkursen i USA etter at bankgiganten Lehman Brothers gikk overende i 2008 og innledet den globale finanskrisa. Før bankerotten solgte sjefene i Silicon Valley Bank ut aksjene sine. Fortsett å lese Bankerott

Kronikk i Fædrelandsvennen 12/3 - 2023. Illustrasjon fra rapporten Survival of the Richest Oxfam 2023.

Den britiske humanitære organisasjonen Oxfam har i flere år advart om at de økonomiske og sosiale ulikhetene i verden er ute av kontroll. I sin rapport fra 2019 «Public Good or Private Wealth» pekte de blant annet på at de 26 rikeste personer globalt eier mer enn den fattigste halvparten av menneskeheten.

I årets rapport Survival of the Richest viser de at denne utviklinga  bare har fortsatt under og etter Covid-19. Millioner sliter fortsatt med den vedvarende innvirkningen av epidemien, som allerede har krevd over 20 millioner menneskeliv.

I verden er det en enorm konsentrasjon av rikdom i hendene på et bittelite selskaps- og finansoligarki.  Rapporten refererer til det den kaller ei «global polykrise,» som utvikler seg over hele verden:

Flere titalls millioner mennesker står overfor sult. Ytterligere hundrevis av millioner står overfor uoverkommelige økninger av kostnadene for basisvarer eller for oppvarming av deres hjem.

Klimaendringene lammer økonomier og særlig tørker, sykloner og flommer tvinge folk fra deres hjem. Rapporten bemerker at midt i denne sosiale katastrofen «har de aller rikeste blitt dramatisk mye rikere, og selskapsprofitter har nådd rekordhøyder». Fortsett å lese Ulikhetene i verden er ute av kontroll

Russerne stod ikke bak valget av Donald Trump som president i 2016. De påvirket heller ikke Brexit samme året. Klassekampen velger likevel å resirkulere disse påstandene som er motbevist for mange år siden.

Kulturjournalist i Klassekampen Mariken Lauvstad skriver 25/2 en artikkel under overskriften «Autokratiets iscenesettelse» og handler om hvordan Putin manipulerer folket ved å opprettholde falske fortellinger om sin egen person og Russland som nasjon. Og en journalists oppgave er å skjære igjennom og avsløre propaganda.

Men da må man være konsekvent – og også avsløre alle typer løgner, også de som produseres i Vesten. Og det gjør ikke Lauvstad når hun mot slutten av artikkelen skriver:

«Det er krevende for Vesten å innrømme at det velsmurte propaganda-maskineriet i Kreml sannsynligvis har bidratt til svekkelsen av amerikansk demokrati (gjennom påvirkningskampanjen mot Hillary Clinton opp mot presidentvalget i 2016) og til Storbritannias politiske kaos (gjennom påvirkning opp mot Brexit-valget)»

Fortsett å lese Hvorfor sprer Klassekampen løgner?

Illustrasjon: Slik markedsfører Freyr sin nye batterifabrikk i Rana.

Brukes begrepet «Det grønne skiftet» for å rettferdiggjøre store prosjekter som vil føre til superprofitter for norske og utenlandske oligarker – med statens hjelp? Slik er det i alle fall i den planlagte battericellefabrikken Freyr i Mo i Rana. Dette har relevans også for Morrows planlagte batterifabrikk i Arendal.  Fortsett å lese «Det grønne skiftet» som forretningsmodell

Illustrasjon: T. Vestaas. En annen versjon av artikkelen er publisert i Argument Agder.

I Oslo Tingrett er det nå i gang en rettsak som kan gi oss et nytt innblikk i den moderne finanskapitalens spekulative verden. Der er ti gribbefond som har gått til erstatningskrav på 1,7 milliarder mot Norske Skog-sjef Sven Ombudstvedt og tidligere styreleder Jon-Aksel Torgersen. Saken vil vare seks uker.

Papir- og emballasjeprodusenten Norske Skog var i fjor en av børsvinnerne. Det er likevel ikke de ansatte eller skogeierne i Norge som stikker av med gevinsten, men investorene på børsen. Det er nemlig det britiske hedgefondet Oseanwood, plassert i skatteparadis, som har eid majoriteten av aksjene i selskapet siden 2018, og som har solgt unna aksjer til høy pris i flere etapper. Oseanwood solgte seg for noen dager siden ut av Norske Skog. De gikk inn i en konkursbo i 2018 – og betalte 2,3 milliarder for «innmaten» i bedriften. Etter 5 og 6 år som største aksjonær, har de nå solgt seg ut med en gevinst på 1,7 milliarder.

Det var Oseanwood som tvang fram en konkurs i Norske Skog og overtok konkursboet. Det er her vi finner kjernen til tvisten i Oslo Tingrett. Men skal vi forstå bakgrunnen for tvisten, må vi ta et skritt tilbake i historien:

Norske Skogs vekst og fall

Norske Skogs utvikling er lærestykket om hvordan et solid konsern med røtter i de norske skoger, tar skrittet ut i den store verden for å ete seg feit, for til slutt å ende opp som gjeldtynga slaktoffer for internasjonal finanskapital.

Selskapet ble etablert i 1962 som Nordenfjeldske Treforedling, i hovedsak eid av norske skogeiere. Etter hvert ble det dominerende i treforedling i Norge der de blant annet eide de nå nedlagte papirfabrikkene Union i Skien og Follum ved Hønefoss.

Under ledelse av tidligere SAS-sjef Jan Reinås (1944 – 2010) skjedde ekspansjonen utafor Europa. Den ble innleda i 1998 med kjøp av flere eiendommer i Asia. To år senere ble giganten Fletcher Challenge Paper kjøpt for 21 milliarder kroner. Det var til da det største industrioppkjøpet noe norsk selskap hadde stått for, finansiert med store lån.

Da Reinås var ferdig med denne oppkjøpsrunden, eide Norske Skog papirfabrikker i femten land, på alle kontinenter. Men markedet globalt for avispapir var synkende og overproduksjonen enorm.

Etter 2000 starta prosessen med nedsalg og kostnadskutt, men gjelda var uhåndterlig. Amerikansk finanskapital begynte sine spekulasjoner mot Norske Skog etter at ledelsen i november 2015 offentliggjorde at de ikke klarte å betjene gjelda.

Da kjøpte det amerikanske investeringselskapet Blackstone, gjennom datterselskaper som GSO Capital Partners og Cyrus Capital, seg inn som største aksjeeiere. Blackstone Group ble også selskapets største kreditor sammen med andre investerings- og hedgefond.

I april 2016 bestemte en ekspertkomité av diverse banker og finansinstitusjoner at selskapet hadde misligholdt gjelda. Dette utløste milliardutbetalinger til investorer som har vedda på mislighold gjennom såkalte CDS-kontrakter. CDS (Credit default swap) er en type derivater som beskytter kreditorene. Dette er første gang slike utbetalinger skjedde i et slikt omfang i Norge.

De britiske hedgefondet Oseanwood tok så i 2018 kontroll over den pantesikrede gjelden, kjøpte ut Blackstone, tvang fram en konkurs og vant fram med et bud på 2,3 milliarder for «innmaten» som var svært levedyktige fabrikker, ikke minst den norske delen. I dag har selskapet en børsverdi på 6,6 milliarder. Oseanwood er ikke direkte involvert i rettsaken i Oslo.

Rettsaken i Oslo Tingrett

Det er prosessen mot konkursen som er kjernen i rettsaken i Oslo Tingrett.

DN skriver om dette 31/1:

«Siden konkursåpningen, har truslene om søksmål haglet, både mot styre og ledelsen, fra og mot konkursboet, men ikke minst fra en rekke hedgefond, syv amerikanske og tre registrert på Cayman Islands. De investerte i redningspakken som var ment å redde papirselskapet i 2016.

Hedgefondenes primære krav mot de to Norske Skog-lederne er på 1,7 milliarder kroner, et krav de har kjøpt fra konkursboet. Deres faktiske investering er på snaut 650 millioner kroner, som er deres subsidiære krav. Også åtte forsikringsselskaper er trukket inn i kravet som følge av styreforsikringen i Norske Skog.»

Sven Ombudstvedt trakk seg konsernsjef i mai 2017 etter å ha solgt ut alle sine aksjer, noe som sendte aksjekursen til bunns i det kriserammede selskapet han leda. Deretter bytta han side og ble talsperson for en gruppe av kreditorene samtidig som han beholdt sin direktørlønn som etterlønn i Norske Skog. Så hoppet han tilbake og er nå tilbake som konserndirektør.

DN skriver 30/1 om en opsjonsfest for ledelsen i Norske Skog. Ledelsen blir tildelt 85 millioner etter et rekordresultat på 2,6 milliarder kroner for 2022. DN skriver:

«En lukrativ opsjonsavtale gir konsernsjef Sven Ombudstvedt en utbetaling på 22,6 millioner kroner, mens fem andre direktører får utbetalt over 12 millioner kroner. Samtlige blir tildelt nye opsjoner.»

Nå møtes gribbene i Oslo Tingrett. Det skal bli spennende å se resultatet av denne gjørmebrytinga. Noe vakkert syn vil det neppe være.

Jeg har skrevet en rekke artikler på bloggen om Norske Skog. Her er noen:

Norske Skog: Absurd teater i flere akter

 

Nye milliardutbetalinger til spekulantene i Norske Skog

Hvem felte Norske Skog?

Adolph Tiedemand: Fanatikerne (maleri 1865)

Det gikk en vekkelsesbølge over store deler av Norge på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Vanse sogn på Lister ble et sentrum for denne bevegelsen, drevet fram av fargerike predikanter som brukte sterke virkemidler for å formidle Guds nåde.

En av disse var vekkelsespredikanten Osmund Klokhammer som satte strenge krav om at alle måtte kysse taleren på munnen før og etter møtet. Dette ble kalt «fredskysset» eller «kjærlighetskysset», og Klokhammer vitset med at denne skikken under møtene var en særlig «fornøiesle for Fruentimmerne». Det finnes ingen kilder om hva «Fruentimmrene» mente om dette.   Fortsett å lese Da Gud kom til Vanse

Kronikk i Fædrelandsvennen 25/1-23  Foto: Ambulanseflyene i Norge har fått ukjente eiere, plassert i et fond i Luxembourg. foto: Babcock

Bankene har etter nyttår sendt brev til sine kunder der de detaljert skal redegjøre for finansielle transaksjoner foretatt i 2022. Dette er en del av hvitvaskingsloven og det såkalte «Kjenn din kunde-prinsippet». Bankene er pålagt å kjenne identiteten til kunden og reelle rettighetshavere, samt kundeforholdets formål, for eventuelt å avdekke og bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. Dette er sikkert nødvendig, men det er da et paradoks at det samtidig ikke finnes noen tilfredsstillende oversikt over hvem som eier Norge, slik Dagens Næringsliv har avslørt.

Mange eiendomstransaksjoner i Norge går under radaren gjennom bruk av såkalte blankoskjøter, som ikke må tinglyses, og dermed ikke blir synlige for offentligheten. Det finnes ingen oversikt over bruken av blankoskjøter i Norge. Det er heller ikke noe krav om å tinglyse eierskap til eiendom her i landet. En effekt av det er at mer enn 100.000 døde mennesker er registrert som eiere av eiendom i det offentlige eiendomsregisteret.

Samtidig har 10.000 eiendommer hemmelige eiere i skatteparadis. Dette dreier seg blant annet om grunnleggende infrastruktur som havneområder, aldershjem og kraftverk, og mest omtalt siste tida: driften av norske ambulansefly. Fortsett å lese Skjulte eierskap

Illustrasjonen er ikke generert av kunstig intelligens, men laget av T. Vestaas som heller ikke er en robot.

Vil ChatGPT endre fundamentalt journalistikk og utdanning? Og hvordan endres forfatternes og akademikernes arbeidsbetingelser når maskiner skriver tilsynelatende avanserte tekster? Hvilket vippepunkt står vi på når teknologien får lov til å styre oss istedenfor motsatt?

Det nye kunstig intelligens dataprogrammet ChatGPT ble lansert 30. november og ligger åpent og gratis til bruk på nettet. Det er den nyeste modellen av språkmodellen GPT og skriver på sekunder tekster om alle temaer på et korrekt norsk – og på mange språk. Hvis du ikke allerede har prøvd det, så bør du gjøre det.  Fortsett å lese Vil de nye AI-styrte tekstprodusentene endre skriftkulturen til det ugjenkjennelige?

Slike vindturbiner er under utprøving. De er langt mer effektive og langt mer skånsomme mot naturen enn de konvensjonelle vindturbinene. Illustrasjon: Enova  Teksten er også publisert i Argument Agder.

Wind Catching Systems kan i løpet av få år erstatte de konvensjonelle vindturbinene til havs. Kommuner i Sør-Norge kan sitte igjen med nedsprengt natur og milliarder i feilinvesteringer.

Regjeringen kunngjorde i desember i fjor ambisiøse planer om utbygging av vindkraft til havs. De tar sikte på å lyse ut første fase av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord innen utgangen av første kvartal 2023. Planene har brei politisk støtte. Fortsett å lese Ny teknologi kan erstatte enorme vindturbiner til havs

Illustrasjon: T. Vestaas

Staten foreslår å la overvåkingspolitiet (PST) få rett til å overvåke alle bevegelsene hver borger gjør på internett og kunne lagre opplysningene i fem år. Da hadde det vært en selvfølge at den samme staten også hadde flombelysning på hvem som egentlig eier eiendommer i dette landet. Men mye av eierskapet i dette landet er innhyllet av mørke.

Det finnes ingen tilfredsstillende oversikt over hvem som eier Norge. Over 100 000 døde mennesker er oppført i det eksisterende eiendomsregistret. Samtidig har 10 000 eiendommer hemmelige eiere i skatteparadis. Dette dreier seg blant annet om grunnleggende infrastruktur som havneområder, aldershjem og kraftverk, og mest omtalt siste tida: driften av norske ambulansefly. Fortsett å lese Mørkets gjerninger