Kategori: artikler

Datasenteret på Støleheia mellom kommunene Kristiansand og Vennesla eies av Bulk Infrastructure Group og står foran ytterligere utvidelser. Området vil dekke 3000 mål.

Det har vært en debatt i Fædrelandsvennen mellom Kristen Fløgstad og Jon Gravråk, konsernsjef i Bulk Infrastructure Group, som reiser flere avgjørende spørsmål omkring den videre utbyggingen av Bulks anlegg på Støleheia, men også om mer generelt: om datasentrenes framtid i Norge.

Gravråk vil ikke røpe kundeliste og hvor mye strøm de planlegger å bruke. Jeg har dessuten undersøkt eierstrukturen i Bulk, og det kommer fram at to av de største eierne operer fra diverse skatteparadis.

Jeg har skrevet denne kronikken i Fædrelandsvennen om dette temaet: Fortsett å lese Datasenter Bulks hemmeligheter

IPI President Terje Rød-Larsen receives title of Commander, Légion d'honneur  2017  Wikimedia Commens

En artikkelserie om skandalen rundt superdiplomaten Terje Rød-Larsen og hva vi kan lære av den. Her er første delen: 

Fideco – skandalen

Terje Rød-Larsen (født 1947) er utdannet sosiolog. Han etablerte sammen med LO forskningsstiftelsen Fafo i 1982 og var i ledelsen til 1993.  

Høsten 1984 ville LO gjennom Fafo, sammen med oljeselskapet Shell og teknologibedriften Bird, etablerte fiskeforedlingsbedriften Fideco for å skape arbeidsplasser i Finnmark. Det hele endte i 1992 med en dundrende konkurs som kostet skattebetalerne 80 millioner kroner og flere lokale fiskere millionbeløp. Terje Rød-Larsen som hadde vært markedsdirektør i Fideco, kunne derimot innkassere en opsjonsgevinst på 600.000 kroner som ble innløst like før konkursen. Dette betalte han ikke skatt for.

I oktober 1996 tiltrådte han så i Torbjørn Jaglands regjering (Ap) der han ble planleggingsminister. Men Fideco-skandalen forfulgte han – og han måtte betale en bot på 50 000 kroner, og han ble tvunget til å gå av etter 35 dager som minister.

Fortsett å lese En superdiplomats vekst og fall (del 1)

Budsjettene til Norges hemmelige tjenester har økt med 50 prosent på fem år. Hva holder de egentlig på med? Det er for eksempel over tusen ansatte i Politiet Sikkerhetstjeneste som nå skal overvåke alle Facebook – kontoer. Men de var ikke engang i stand til å overvåke FB-kontoen til den fremste representanten for Den islamske staten (IS) i Norge, Arfan Bhatti.  Hadde de gjort jobben sin, hadde det dødelige angrepet på Pride i Oslo i fjor kunne blitt avverga.

I 2019 var budsjettene for Forsvarets etterretningstjeneste, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) til sammen 3,2 milliarder kroner. I 2023 har de samme tjenestene fått tildelt 4,8 milliarder kroner over statsbudsjettet, en økning på 50 prosent fra 2019, skrev Bergens Tidende 20. mars. Rundt 3300 personer jobber i tjenestene, viser BTs anslag. Fortsett å lese Politistaten vokser

Illustrasjon: T. Vestaas

Nina Witoszeks og Eva Jolys nye bok «Det blåøyde riket» handler om hvordan Norge er et tillitsbaset samfunn, men at noen har misbrukt tilliten til å tjene egne interesser.

Kapittel 2 i boka har overskriften «Oljefondet og Peer Gynt-syndromet» og handler i stor grad om prosessen rundt Nicolai Tangens ansettelse som oljefondsjef. Boka omtaler dette som et drama i fire akter.

Men dramaet har et forspill og et etterspill som også sier noe om det blåøyde Norge: I 2015 ble det kjent at finansmannen Nicolai Tangen hadde donert en kunstgave til sin fødeby Kristiansand. Tangen hadde bygd seg opp en stor formue som stifter og leder av hedgefondet AKO Capital i London. Fortsett å lese Nicolai Tangens møte med det blåøyde riket

I to artikler vil jeg se nærmere på den private og statlige overvåkingen av borgerne i Norge, en overvåking som gjelder alle, store som små. Andre artikkel dreier seg om den statlige overvåkinga.

Det er overlapping mellom offentlig og kommersiell overvåking. I 2021 gjennomførte Teknologirådet en undersøkelse til 41 aktører i offentlig sektor. Undersøkelsen viste at 38 av aktørene anvende sporingsteknologi fra kommersielle aktører på sine offentlige nettsider.

I tillegg til den kommersielle overvåkingen, er det også statlig overvåking som rettferdiggjøres med at det er for å bekjempe terrorisme, spionasje eller annen kriminell virksomhet.  Før påske vedtok Stortinget (Høyre, Ap og Sp) at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal kunne samle inn lagre, systematisere og analysere hva befolkningen kommuniserer på internett, i sosiale medier, kommentarfelt og andre fora – til bruk for etterretningsformål. Fortsett å lese Den totale overvåking (del 2)

I to artikler vil jeg se nærmere på den private og statlige overvåkingen av borgerne i Norge, en overvåking som gjelder alle, store som små. Først om den overvåkingen som er en forretningsmodell for de store teknologiselskapene i verden.

Jeg vil begynne med å sitere fra Grunnloven § 102:

«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.»

Til tross for dette vil jeg påstå at vi i dag i det totale overvåkingssamfunn, dels fra kommersielle teknologi, dels fra staten – og ofte i kombinasjon. Dette er ikke bare mitt syn:

Direktør Line Coll i Datatilsynet uttaler til Bergens Tidende i mars i år:

«Den samlede overvåkingen vil gjøre at det meste av det digitale livet til norske borgere blir fanget opp, samlet inn og registrert. Muligheten for å opprettholde et privatliv overfor myndighetene, blir helt illusorisk.»

Fortsett å lese Den totale overvåking (del 1)

Også ca 20 dekar dyrka mark blir berørt av utsprengningen av Sodevika. foto: Argument Agder

18. mai har ordfører i Lindesnes Even Tronstad Sagebakken et innlegg i lokalavisa Lindesnes der han viser sine visjoner om hvor stor havvindbransjen kan bli nasjonalt og lokalt. Han støtter seg på to dokumenter: Det ene er Thema Consulting Group sin rapport «Visjon 50 GW i 2050» som mener havvindmøller «kan gi en årlig sysselsettingseffekt på over 60.000 årsverk og en verdiskaping på over 80 milliarder kroner årlig utover 2040-tallet». Den andre er Stortingsmelding 36 «Energi til arbeid» som opererer med de samme optimistiske tallene.

Hvis ordføreren mener disse to dokumentene gir grunn til nedsprengning av Sodvika, er det skremmende.  De to rapportene ble levert for to år gamle og er for lengst utdaterte. Siden 2021 er det brutt ut krig i Europa, det er blitt dyrere råvarepriser, svakere kronekurs og høyere renter. Realiteten er at prognosene for bransjen er helt snudd på hodet siden 2021. Fortsett å lese Ordfører Sagebakkens luftspeiling

Fortsett å lese Sodevika som symbol