Tretten sørgelige lærdommer fra Libyakrigen

Denne kronikk stod på trykk i Fædrelandsvennen 8/10, to måneder etter at vi sendte den inn. Det er en forkorta versjon av en tidligere tekst på denne bloggen. Bedre seint enn aldri, mer aktuell enn noensinne etter Petersen-utvalgets hvitvasking av Norges deltagelse i krigen. Fra fotoserien Libya: A Human Marketplace © Narciso Contreras

Ola Tunander har skrevet den beste oppsummeringa av Libyakrigen som er kommet på norsk til nå. Boka heter «Libyakrigen. Bruken av retorikk og bedrag for å ødelegge en stat» og er både kortfattet, oversiktlig og grundig.

Boka bygger på et omfattende kildegrunnlag. Siden 2011 er det avslørt mange konfidensielle dokumenter om krigen, ikke minst Hillary Clintons e-poster som Wikileaks offentliggjorde. Hans analyser blir også bekrefta av Det britiske underhusets rapport fra 2016.

Vi skal her i tretten punkter prøve å sammenfatte de viktigste lærdommene fra boka:  Fortsett å lese Tretten sørgelige lærdommer fra Libyakrigen

Ønsker krenkelser velkommen

Han har drømt om å bli martyr. Nå drømmer psykoanalytiker Shahram Shaygani om at muslimer selv vil demonstrere for Muhammed-karikaturer. 

Shahram Shaygani, opprinnelig fra Iran, er nå spesialist i psykiatri og klinikkoverlege ved Trasopklinikken i Oslo. Han kom til Norge for 30 år siden. Under Khomeiny ble han svært  religiøs, men kom på andre tanker i tenårene da han ble påvirket av sufismen, takket være en litteraturlærer, og begynte å lese Marx, Freud og Nietzsche.

I et intervju med han i siste nummer av Tidsskrift for Norsk Psykologiforening (nr 10 2018), sier han blant annet at «hvis vi ikke utøver religionskritikk mot muslimer fordi vi mener å være snille, diskriminerer vi dem.» Fortsett å lese Ønsker krenkelser velkommen

og sperregrensa: velsignelse eller forbannelse?

Det marxistiske tidsskriftet Gnist har nettopp utgitt et temanummer om strategi (nr. 3/2018). Det er mange interessante artikler i heftet, ikke minst om partiets Rødts langsiktige politikk.

Stortingsvalget 2021 er et viktig valg for partiet. Tidligere har Rødt gjort det langt dårligere i stortingsvalg enn i kommune- og fylkestingsvalg av en grunn: partiet har vært så lite at mange sympatisører har valgt andre partier, fordi det har ikke har vært mandatmuligheter (utenom i Oslo). Men nå er det snudd på hodet:  partiet ligger over sperregrensa på meningsmålinger og kan få over 4% som utløser en rekke utjevningsmandater. Dermed kan partiet argumentere med at å stemme Rødt kan være utslagsgivende for å bli kvitt triumviratet Erna, Siv og Trine (om de fortsetter tre år til). Fortsett å lese og sperregrensa: velsignelse eller forbannelse?

Hvitvaskingsskandale i Danske Bank: sjefen får millioner i sluttpakke

 

Danske Bank er ansvarlig for en historisk stor hvitvasking av kriminelle penger.  Den norske konsernsjefen i Danske Bank – Thomas Borgen –  må gå  pga. hvitvaskinga og får med seg sluttpakke på 17.5 norske millioner (13,7 millioner danske kroner).

En granskingsrapport som ble lagt fram onsdag 19/9, viste at Danske Banks filial i Estland hadde «strømmet» nesten 200 milliarder euro til russiske og andre utenlandske kunder i perioden mellom 2007 og 2015. Mesteparten av dette beløpet er «mistenkelige», altså hvitvasking av ulovlige penger. Blant annet skal store pengesummer gått fra det korrupte Aserbajdsjan via Danske Bank i Estland til mottakere i Europa og skatteparadis.  Danske Bank skal ha tjent 1,5 milliarder danske kroner på denne kriminaliteten.

Borgen var øverste sjef for den baltiske virksomheten for Danske Bank i flere år før han ble toppsjef våren 2013.

Hvitvaskingsskandalen er ikke over med dette. Vi har sett bare toppen av isfjellet. Skandalen er under etterforskning i mange land. Det danske finanstilsynet har svikta totalt og må nå gjenoppta saken. Myndighetene i Danmark og Estland har kjent til dette i mange år uten å ha løfta en finger. Det skjedde noe først da pressa begynte å skrive om skandalen.

Banken risikerer bøter på 4 milliarder danske kroner. Borgen må muligens betale tilbake 20 millioner han har fått som tidligere bonuser fra perioden 2007 til 2015. I denne perioden har han selvsagt også fått utbetale en klekkelig årslønn som ikke blir berørt.

Journalist Bård Bjerkholt kommenterer det slik i Dagens Næringsliv 21/9:

Den danske hvitvaskingsskandalen er også et nederlag for EUs innsats mot illegale pengestrømmer. (—-) Suspekte kapitalstrømmer i milliardklassen renner tilsynelatende motstandsløst gjennom det europeiske finanssystemet hvert år.

Det er nå ti år siden finanskrisa som førte det til en vedvarende krise i verdensøkonomien som ruinerte land og kasta millioner ut i arbeidsledighet og fattigdom. Ingen ansvarlige er straffa. Slik forsetter det på samme måte: Thomas Borgen er øverste ansvarlige for hvitvaskinga i Estland og burde sitte inne noen år på vann og brød. Men slik skjer garantert ikke så lenge finanskapitalen styrer verden.

Se også:

Finanskapitalens diktatur

Israel spionerer på og svartelister pro-palestinske aktivister

Pro-israelske grupper i USA driver omfattende kartlegging og spionasje retta mot pro-palestinsk aktivister med formål å sverte og mobbe dem slik at de blant annet ikke får jobb. Dette skjer med direkte støtte fra staten Israel.

Tv-kanalen Al-Jazeera, stasjonert i Qatar, laga en dokumentar om dette i fire deler. Dokumentaren ble stoppa etter press fra pro-israelske grupper fra USA, men deler av dokumentaren er lekka ut (se video). Fortsett å lese Israel spionerer på og svartelister pro-palestinske aktivister

Lønnsfesten fortsetter for direktørene i helseforetakene

Direktørene i helseforetakene får stadig økt lønn. Styret i Helse Nord har nettopp vedtatt å gi toppsjef Lars Vorland (68) en lønnsøkning på 48 000 kroner. Han vil da tjene 2 082 000. Til sammen koster det 8,6 millioner kroner å lønne de fire lederne i de regionale helseforetakene. I tillegg til Vorland er det seks direktører i Helse Nord som får mellom 1,2 og 1,6 millioner i lønn.

Byråkratiet i Helse-Norge har vokst enormt. Samtidig har lederne vist sin udugelighet, blant annet med krisa i luftambulansetjenesten i Nord-Norge og lekkasjen av data for nær tre millioner pasienter i Helse Sør-Øst.

En lege ved Sørlandet sykehus som snoka i 109 pasientjournaler, ble i fjor med rette sagt opp. Men administrerende direktør for Helse Sør –Øst Cathrine Lofthus som var ansvarlig for lekkasjen av millioner av pasientopplysninger i 2017 , sitter trygt og hever 2 250 000 i år.

I 2002 hadde de fleste sykehusene to eller tre ledernivåer. Ti år senere hadde antallet ledernivåer økt til mellom fire og seks ved flertallet av norske sykehus. Den samlede administrasjonsdelen av landets regionale helseforetak (RHF) har mer enn fordobla sine kostnader fra 2006-2014. Administrasjonen vokste med 75% mellom 2006 og 2016. Fra 2016 til 2017 var veksten aleine på 19 %.  Fortsett å lese Lønnsfesten fortsetter for direktørene i helseforetakene

Walid al-Kubaisi: Brubyggjaren som venstresida mistydde

Forfattaren Walid al-Kubaisi er død. Han blei berre 60 år. Han hadde ei viktig og sjølvstendig stemme i samfunnsdebatten der han var ein brubyggjar mellom arabisk og norsk kultur. Det er tragisk at han døydde såpass tidleg, men også tragisk at den såkalla venstresida ikkje klarte å sjå at det var ein fridomskjempar som var midt i blant oss. Årsaka var at han var så kritisk til politisk islam. Fortsett å lese Walid al-Kubaisi: Brubyggjaren som venstresida mistydde

Hvem myrda Muammar al-Gaddafi?

En kriminell historie

20. oktober 2011 ble lederen i Libya, oberst Muammar al-Gaddafi, drept utenfor sin hjemby Sirte. Etter å blitt halt ut av et gjemmested under ei bru, ble han lynsja av en mobb. Omstendighetene rundt selve drapet er uklare, men overgangsregjeringa (NTC) som overtok etter Gaddafi, hevda at det var utenlandsk etterretning som utførte drapet, sannsynligvis en agent fra det franske etterretningsbyrået DGSE («Le Bureau»).

Med Gaddafis død, gikk en afrikansk velferdsstat til grunne og ble erstatta av verdens største slavemarked  – eller slik situasjonen etter Gaddafis fall blir oppsummert i Det britiske underhusets rapport om Libyakrigen (House of Commons 2016):

Resultatet var politisk og økonomisk sammenbrudd, krig mellom militser og stammer, en humanistisk krise og en flyktningkrise, omfattende brudd på menneskerettighetene, spredning av Gaddafi-våpen i hele regionen og framveksten av ISIL i Nord-Afrika.

Vi veit også at Gaddafi aldri utførte eller hadde planer om å utføre et folkemord på egen befolkning, som var grunnlaget for NATOs og allierte araberstaters angrep på Libya med bomber og stridsstyrker.  Regimeskiftet skjedde på grunnlag av løgn slik det skjedde i Irak i 2003.

Gaddafi ble brutalt henretta uten lov og dom. En morder er ikke bare den som utfører drapet, men like mye den som oppfordrer til og legger til rette for det. Det vil muligens aldri bli noen internasjonal domstol som dømmer morderne og deres hjelpere.  Men Historien vil dømme – og vi har nå så mange kilder at vi kan peke ut noen ansvarlige for dette regimeskiftet og denne krigen som var en katastrofe og en forbrytelse mot menneskeheten.  Fortsett å lese Hvem myrda Muammar al-Gaddafi?

Tretten sørgelige lærdommer fra Libyakrigen

Ola Tunander har skrevet den beste oppsummeringa av Libyakrigen som er kommet på norsk til nå. Boka heter «Libyakrigen. Bruken av retorikk og bedrag for å ødelegge en stat» og er både kortfatta, oversiktlig og grundig. Tunander er Research Professor Emeritus ved Institutt for fredsforskning (PRIO)

Generalmajor Alf Roar Berg som var sjef for Etterretningstjenesten 1988-1993 og ellers har lang karrière i etterretning og forsvar, har skrevet dette i forordet til boka:

“Å beskytte sivilbefolkningen” var begrunnelsen toneangivende politikere ga for å gå til krig i Libya. Det politiske målet var derimot å fjerne Gaddafi. Å si at man skal “beskytte sivilbefolkningen” synes noe merkelig, når man deretter setter inn bombefly. Det er merkelig at Norge og enkelte andre europeiske land fulgte USAs ønsker og var med på galskapen (…)

Ola Tunanders bok gir et utmerket bilde av det politiske spillet som gikk for seg i forkant av det militære angrepet på Libya, og de alvorlige konsekvensene av krigen som fulgte.

Tunanders bok bygger på et omfattende kildegrunnlag. Siden 2011 er det avslørt mange konfidensielle dokumenter om krigen, ikke minst Hillary Clintons e-poster som Wikileaks offentliggjorde og som Tunander bruker.  Hans analyser blir også bekrefta av Det britiske underhusets rapport (House of Commons 2016).

Alle bør lese boka. Første kapittel kan du lese her.

Vi skal her i tretten punkter prøve å sammenfatte det vi mener er noen av de viktigste lærdommene fra boka:

Fortsett å lese Tretten sørgelige lærdommer fra Libyakrigen

– Den arabiske verden er gjennomsyra av kvinnehat

foto: monaeltahawy.com

I en rekke bøker oversatt til norsk de seinere åra, tar arabiske og kurdiske forfattere et sviende oppgjør med volden mot kvinner i mange muslimske land. Disse bøkene er forskjellige i sjanger og vinkling, men i sum er budskapet at det foregår en omfattende og systematisk vold mot kvinner –  ikke minst i arabiske land, og at denne tradisjonen videreføres i visse  innvandrermiljøer.

Disse bøkene utfordrer idylliseringa av islam som er så utbredt blant annet  innenfor skoleverket, akademia, kirka og miljøer på «den liberale venstresida» der man i toleransen navn har valgt å usynliggjøre denne kvinneundertrykkinga. Det har vært et utbredt angst for å bli stempla som islamofobisk og rasistisk. Men det blir vanskelig å ignorere denne kritikken når den kommer innenfra – og av mennesker som selv er muslimer.

Jeg vil framheve disse tre viktige bøkene:

Den dansk-kurdiske forfatteren Sara Omar med sin roman «Dødevaskeren», den verdenskjente syriske lyrikeren Adonis med boka «Vold og islam» i samtale med en marokkansk kvinnelig psykoanalytikeren Houria Abdelouahed og den  egyptisk-amerikanske journalisten Mona Eltahawys bok «Jomfruhinner og hijab. Hvorfor Midtøsten trenger en kjønnsrevolusjon» som jeg presenterer her: Fortsett å lese – Den arabiske verden er gjennomsyra av kvinnehat