bokpresentasjoner – Andresens blogg

Gravskrift over konkurranseskolen

Norsk ungdom vil ikke bli lærere. Og flukten fra yrket er stor. Lønns- og arbeidsvilkårene har blitt dårligere. Lærere og elever utsettes for mer vold. Mange elever nekter å gå på skolen fordi de føler seg utrygge.

Den grunnleggende årsaken til dette er systemsvikt. Og systemsvikten har et navn: den heter konkurranseskolen. 20 år med en nyliberalistisk og markedsrettet skole har påført elevene psykiske problemer, ført til ufrivillig skolefravær og en lærerstand dynket ned i et skjema- og rapportvelde.

Dette er de grunnleggende tankene i Andreas Stien-Leenderts nye bok «Skolen er ikke for alle» som burde være obligatorisk lesning for alle; særlig foreldre, politikere og lærere. Andreas Stien-Leenderts har vært lærer i barneskolen i Oslo siden 2006. Hans erfaringer tar derfor utgangspunkt i den skolen der testregimet har kommet lengst; det vil si den byen som har vært utstillingsvinduet for Høyres skolepolitikk. Konkurranseskolen har likevel hatt tverrpolitisk oppslutning de siste tiårene. Fortsett å lese Gravskrift over konkurranseskolen

Nicolai Tangens møte med det blåøyde Norge

Et supplement til Nina Witoszeks og Eva Jolys bok «Det blåøyde riket».

Jeg har vært en av kildene til to av kapitlene til boka «Det blåøyde riket» av Witoszek og Joly som kom ut denne uka på Cappelen Damm. Jeg får også en takk i forordet :«Vi takker også våre øvrige, innsiktsfulle lesere: Øyvind Andresen (se Andresens blogg), Erik Henningsen, Atle Midttun, Ingvill Christina Goveia og Hilde Henriksen Waage, som har gitt oss konstruktive kommentarer og forhindret mulige tabber».  Jeg har skrevet et supplement til bokas kapittel 2:

Kapittel 2 i boka har overskriften «Oljefondet og Peer Gynt-syndromet» som i stor grad handler om prosessen omkring Nicolai Tangens ansettelse som oljefondsjef.

Boka framstiller dette som et drama: Forfatterne starter slik: «Dramaet utfolder seg i fire akter. Første akt: Våren 2021 blir Tangen overraskende lagt til på listen over kandidater til jobben som sjef for oljefondet.».

Forspill:

Men drama har et forspill og et etterspill som også sier noe om det blåøyde Norge: Fortsett å lese Nicolai Tangens møte med det blåøyde Norge

Det glemte folkemordet

Massegrav på Jeju. Fra dokumentarfilmen «The Ghosts of Jeju» (2013) Regi: Regis Tremblay

USA støttet massemord på hundre tusener av uskyldige sørkoreanere i årene 1948 til 1950. Dette er retusjert bort i historiebøkene.

Den sørkoreanske kvinnelige forfatteren Han Kang trekker disse ugjerningene fram fra glemselen i sin siste roman «Dette er ikke farvel», utgitt på norsk i 2022. Romanen sirkler inn et av de store traumene i koreansk historie: massakrene på øya Jeju i 1948 som seinere spredde seg til fastlandet. Fortsett å lese Det glemte folkemordet

Vold og islam

Kronikk i Fædrelandsvennen 19/8 2022

Terrorangrepene mot homofile i Oslo 25. juni og mot forfatter Salman Rushdie 12. august gir en god grunn til å lese på nytt boka «Vold og islam», utgitt på norsk i 2016. Det er en bok som inneholder samtaler mellom den verdenskjente syriske poeten Adonis (født 1930) og den marokkansk kvinnelig psykoanalytikeren Houria Abdelouahed (født 1975).

Innledningsvis presiserer forfatterne at samtalene dreier seg om politisk islam som oppsto etter opprettelsen av det første kalifatet til våre dagers IS-kalifat. Det første kalifatet ble opprettet straks etter Mohammeds død i 623 av hans svigerfar Abu Bakr.

Adonis og Abdelouahed bruker begrepet «politiske islam» – og ikke «islamisme». De mener denne retningen, maktens islam, har vært den rådende opp gjennom historien og ført til fordømmelse og forfølgelse av alle andre forsøk på frigjørende tanker. Dermed er islam dømt til stagnasjon og gjentakelse fordi Muhammed var den siste profet, og før og etter han finnes ingen sannhet. De som stiller grunnleggende spørsmål, blir undertrykt med vold. Adonis sier: «Man kan trygt si at volden er iboende i islam». Fortsett å lese Vold og islam

Les romanen «Vindbaroner»!

Hogne Hongset gav tidligere i år ut den viktige spenningsromanen «Vindbaroner» – om vindkraftbransjens rasering av norsk natur. Det er befriende å lese en politisk roman med et klart budskap. Hongset bruker krimsjangeren for å forklare hvordan vindkraftbransjen skaffer seg eventyrlige økonomisk gevinster under dekke av å være klimavennlige.

Hovedhandlingen i boka er lagt til Vest-Telemark der et vindkraftprosjekt skaper store konflikter i lokalsamfunnet. De utenlandske investorene bak prosjektet har forbindelse med italiensk mafia. Den fiktive historien er tett knytta opp mot virkelige hendelser og steder. Jeg skal ikke gå nærmere inn på intrigen her. Hongset er fra før en etablert krimforfatter, og når mange flere lesere enn ved å skrive en fagbok. Fortsett å lese Les romanen «Vindbaroner»!