Illustrasjon: Shutterstock
En rekke bekymrede foreldre har meldt fra til Asker og Bærum Budstikke om at 8-åringer er blitt eksponert for porno fordi skole – iPadene ikke har installert nettfiltre mot uønska innhold. Dessverre er dette bare et tegn på at digitaliseringa i barnehage og skole kan få store negative konsekvenser og er ute av kontroll. Og hvorfor er ikke Bærum kommune i stand til å beklage hendelsen? Fortsett å lese Digitalisering i skolen uten kontroll
Dette bildet er henta fra Stoltenbergs twitterkonto.
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg møtte 27. november Andriy Parubiy, nå ordfører i Det ukrainske parlamentet. Stoltenberg ga full støtte til Ukraina i den pågående konflikten med Russland i Azov-havet. Ingen norske medier har skrevet om dette møtet som fant sted i NATOs hovedkvarter. Det er vel for pinlig – og for avslørende for en allianse som spenner fra islamittiske mordere i Riyadh til fascister i Kiev.
Andriy Parubiy stifta i 1991 Det sosial-nasjonale partiet sammen med Oleh Tyahnybok. Partiet ble seinere omdøpt til Svoboda som er et naziparti som beundrer Adolf Hitler og Joseph Goebbels. Partiet ønsker et «reint Ukraina» og har programfesta vold som politisk virkemiddel for å nå sine mål.
Fortsett å lese Jens Stoltenberg i møte med nazipartiets stifter i Ukraina
foto: MARIAN ABDI HUSSEIN
Jovisst finnes det rasister. Enhver rasistisk ytring og handling må møtes med motstand fra alle progressive mennesker. Hatytringer i kommentarfeltene må møtes med avsky, og vold og trusler er ulovlig og må følges opp av politiet og rettsvesenet.
Men det er viktig å være bevisst hva man gjør og ikke slenge om seg med beskyldninger om rasisme i øst og vest. Dessverre finnes det eksempler på hvordan anti-rasister ødelegger for sin egen sak ved å sette rasismestempelet på alle ytringer de ikke liker.
Jeg skal nevne to eksempler fra en intervjuserie Klassekampen har hatt i desember der de har stilt spørsmålet: Hvordan kan rasisme best bekjempes? Fortsett å lese Å dra rasismekortet
I dag har den nynorske vekeavisa «Dag og Tid» fleire artiklar om framlegga til nye læreplanar. Redaktør Svein Gjerdåker skriv ein leiar med overskrift «Vern om historiefaget», journalist Eva Aalberg Undheim skriv om «Historielause læreplanar», og eg skriv ein kommentar med tittel: «Skal norsk historie ut av skulen?». Flott at avisa tek fatt i dette.
Gjerdåker skriv i leiaren om det nye historiefaget:
Kvar skule og kvar lærar vil no kunna leggja opp undervisinga meir etter eigne ynske. Det høyrest flott ut, men faget får ikkje lenger klare og tydelege rammer og tema som det skal undervisast i. Dermed mistar vi eit felles nasjonalt pensum og felles nasjonale læreverk, og vi svekkjer den nasjonale historieforteljinga vår i ei tid då vi treng å samlast om ein brei politisk fellesskap.
Når ein studerer utviklinga i norsk skule etter hundreårskiftet, må ein stille spørsmål om det ikkje har vore ein bevisst intensjon om å bryte opp det nasjonale fellesskapet gjennom ein nyliberal skulepolitikk.
Siste ord er ikkje sagt.
Borgund stavkykje i Lærdal. foto: Øyvind Heen, VistitNorway.com
Framlegget til historie frå Utdanningsdirektoratet bryt med tradisjonen i dette skulefaget. Faget gir ikkje lenger ei felles nasjonal referanseramme. Alt blir individualisert. Det er ikkje lenger noko skilje mellom norsk og internasjonal historie. Ingen konkrete historiske hendingar, epokar og personar er nemnt i planen. Fortsett å lese Skal norsk historie ut av skulen?
Lille Marius er en av hovedpersonene i Alexander Kiellands kjente skoleroman Gift fra 1883. Lille Marius er ikke noe skolelys, han er god i bare et fag: latin, der han pugger bøyningsformer av latinske ord og fraser. Alle tid brukes til lekselesing.
Til slutt dør Marius etter å ha falt i vannet og fått hjernehinnebetennelse. På dødsleiet mumler han latinske fraser og grammatikk og besvarer spørsmålene han ble stilt under den siste eksamen. Det siste Marius ytrer før han dør, er «mensa rotunda» (det runde bord).
Kiellands roman er et oppgjør med en skole med oppramsing og manglende kritisk tenking. I dag burde en forfatter skrive et nytt bind om Lille Marius, denne gangen ikke i møte med latin, men med samfunnsfag på barneskolen. For her er de sytten kompetansekravene en 12 åring kan bli stilt overfor hvis forslaget til Utdanningdirektoratet går igjennom i planen for samfunnsfag som skal iverksettes fra 2020: Fortsett å lese Lille Marius anno 2020
Det internasjonale gjennombruddet skjedde i norsk skole med gjennomføringa av læreplanverket Kunnskapsløftet 2006 der de nye læreplanene skulle bygge på «globalisering, individualisering og pluralisme». Det nasjonale skulle tones ned.
Fra 2020 skal det iverksettes nye planer som videreutvikler Kunnskapsløftet og skal gi alle skolene et verdiløft som «vil forberede elevene bedre for livet etter skolen og for fremtidens arbeidsliv», ifølge kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.
«Det er besluttet at folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling skal være tverrfaglige temaer i de nye læreplanene», skriver Utdanningsdirektoratet.
18. oktober la Udir. fram forslaget til det nye historiefaget i videregående. Det innebærer et fullstendig brudd med tradisjonen i dette skolefaget. Faget gir ikke lenger en felles nasjonal referanseramme. Alt blir individualisert. Det er ikke lenger noe skille mellom norsk og internasjonal historie. Ingen konkrete historiske hendelser og personer er nevnt i planen. Fortsett å lese Skal norsk historie ut av skolen?
Veggmaleri fra Pompei
Kronikk i Fædrelandsvennen 8/11 2018. Kronikken ble først avvist av Klassekampen og Aftenposten.
Utdanningsdirektoratet har lagt fram et forslag til nye læreplan for historie i videregående skole med høringsfrist 14. november. Den nye planen skal iverksettes høsten 2020.
Forslaget burde vekke oppsikt blant faghistorikere, historielærere og andre som mener historiefaget er et helt sentralt element i en nasjons utdanning.
Ingen konkrete historiske hendelser eller personer er nevnt i planen. Det skilles ikke mellom verdens- og norgeshistorie i kompetansemålene. Faget mister ytterligere sin rolle som kollektiv og nasjonal referanseramme. I stedet er planen er full av høystemte formuleringer: «Elevene skal opparbeide seg innsikt i og oversikt over viktig historisk innhold, temaer og perioder gjennom arbeid med store spørsmål.» Fortsett å lese Den nye læreplanen i historie radbrekker faget
Kulturelitens yngling, kunstsamler og hedgefondforvalter Nicolai Tangen, tjente i siste regnskapsår 1,34 milliarder kroner, skriver Dagens Næringsliv 26/10. Det tilsvarer 3,7 millioner hver dag. Det er mer enn en fordobling fra i fjor. Etter at han stifta Ako Capital i 2005, har han innkassert 6 milliarder kroner.
Selskapet forvalter nå 14 milliarder dollar, eller vel 116 milliarder kroner, for en rekke institusjonelle investorer og rike familier fra hele verden. Vel 72 prosent av investorene er amerikanske og snaut 20 prosent europeiske.
Selskapet er basert i City of London, men opererer fremdeles med 5 postboksselskaper i skatteparadiset Cayman Islands, nærmere bestemt Ugland House som huser 20 000 slike selskaper. Fortsett å lese Nicolai Tangen tjener 3,7 millioner hver dag
Tegning: © Stephanie F. Scholz für DIE ZEIT
En gruppe gravejournalister fra flere land har avslørt at styrtrike finansfolk har svindla skatt for minst 520 milliarder kroner fra minst ti europeiske land. Store investorer har triksa seg unna utbytteskatt de skulle ha betalt. I tillegg har de også greid å få refusjon av skatten de aldri har betalt. I noen tilfeller har de fått tilbakebetalt slike refusjoner opptil flere ganger, altså har de hatt sugerør direkte ned i statskassene. Noen av verdens største banker er involvert i svindelen. Fortsett å lese Kriminelle nettverk bak Europas største skattesvindel
