Kategori: artikler

Finanskapitalen er ute etter pengene dine. Det skjer på forskjellige måter: De vil prakke på deg dyre forbrukslån. De vil lokke deg til å spille bort pengene dine. De vil få deg til å investere i spekulative eiendomsprosjekter.

Jeg treffer ingen som forsvarer finanssektorens mest spekulative sider. Til og med finansminister Siv Jensen sier hun vil sette grenser for finanssektoren, f.eks. når det gjelder kapitalflukt og skatteunndragelse i skatteparadis og aggressiv markedsføring av forbrukslån.

Hvordan skal vi se på disse stygge sidene ved kapitalismen som til og med besteborgere ser ut til å reagere på? Er det mulig å skjære vekk de verste utvekstene og skape en «kapitalisme med et menneskelig ansikt»? Fortsett å lese Finanskapitalens diktatur

De mektige internasjonale spilleselskapene går til sak for å få oppheva det norske spillmonopolet, skriver Klassekampen 30/6. Stortinget vedtok nylig flere tiltak for å skjerpe kampen mot spillselskapenes ulovlige markedsføring, blant annet ved å blokkere nettadressene til disse selskapene. Bakgrunnen for tiltakene er at det er 122 000 som er risiko- og problemspillere i Norge (ifølge Lotteritilsynet).  Og risikoen er særlig stor blant de utenlandske spillselskapene.  Fortsett å lese Spillselskapene til sak mot Norge

Diego Rivero:  Bankett for de rike på Wall Street (muralmaleri 1928) 

Finanskapitalen er ute etter pengene dine. Det skjer på forskjellige måter: De vil prakke på deg dyre forbrukslån. De vil lokke deg til å spille bort pengene dine. De vil få deg til å investere i spekulative eiendomsprosjekter.

Alt dette har jeg skrevet mye om på bloggen min, i hovedsak basert på kilder fra Aftenposten og Dagens Næringsliv, aviser som er tilhengere av en markedsliberalistisk kapitalisme.

Jeg treffer ingen som forsvarer finanssektorens mest spekulative sider. Til og med finansminister Siv Jensen sier hun vil sette grenser for finanssektoren, f.eks. når det gjelder kapitalflukt og skatteunndragelse i skatteparadis og aggressiv markedsføring av forbrukslån.

Hvordan skal vi se på disse stygge sidene ved kapitalismen som til og med besteborgere ser ut til å reagere på? Er det mulig å skjære vekk de verste utvekstene og skape en «kapitalisme med et menneskelig ansikt»?  Fortsett å lese Gribbenes tidsalder

Kunstmaler Rolf Groven var en av de som ble lurt til å investere morsarven i tvilsomme eiendomsprosjekter. Foto: Facebook.

Dagens Næringsliv har i en serie artikler i serien «The Golden Oldies» de siste ukene tematisert hvordan finansrådgivings-selskaper uten konsesjon lurer sparepengene fra eldre mennesker. De tre selskapene Indigo Finans, Omicron og Næringsspar Eiendom AS har overtalt uvitende mennesker til å investere sparepengene i diverse oppblåste eiendomsprosjekter. Også tidsskriftet Kapital har skrevet om dette fenomenet.

Et liberalisert finansmarked gjør at svindelen fortsetter år etter år. Myndighetene er uten vilje eller evne til å stoppe virksomheten. EU/EØS-reglene lager et smutthull for denne typen kyniske virksomhet. Enhver med konsesjon i et annet EU-land, kan utnevne agenter i Norge. Finanstilsynet kan verken stille opp med sanksjoner mot agenten, eller trekke tilbake konsesjonen til det utenlandske foretaket som har en agent i Norge, ifølge DN. Fortsett å lese Svindelen av pensjonistenes sparepenger kan fortsette som før

Foto: Eidanger Salpeterfabrikk  (Anders Beer Wilde,  Norsk Folkemuseum)

Streiken høsten 1948 blant skiftarbeiderne ved Eidanger Salpeterfabrikk på Hydros anlegg på Herøya i Eidanger kommune (i dag i Porsgrunn), var en av de bitreste i hele etterkrigstida. Den er et godt utgangspunkt for å diskutere arbeiderklassens vilkår i Norge i tiårene under statsminister Einar Gerhardsen, i sosialdemokratiets gullalder 1945 til 1965.

Bakgrunn var følgende:  De helkontinuerlige skiftarbeiderne i Norge hadde etter krigen 48 timers arbeidsuke. Det betydde at de bare hadde fri  hver sjuende søndag. Det var stor misnøye med dette, ikke minst på Herøya. Fortsett å lese Herøya 1948: Klassekamp og kald krig

Einar Gerhardsen var ingen helt, og i årene etter krigen var prega av heksejakt på kommunister og andre opposisjonelle. Alle spirer til klassekamp og fagopposisjon i LO ble slått ned med skitne metoder.

Nyhetssjef i Klassekampen, Mímir Kristjánsson, har skrevet boka «Hva ville Gerhardsen gjort?» som også er presentert i en rekke kronikker og artikler i flere medier.  Kristjánsson mener at Arbeiderpartiet må finne tilbake til arven etter Gerhardsen som var norsk statsminister i nesten alle årene under Arbeiderpartiets storhetstid (1945 – 1965).

Utgivelsen av Kristjánssons bok skjer 70 år etter at Gerhardsens berømte tale på Kråkerøy utenfor Fredrikstad  29. februar 1948. Denne talen åpna for heksejakta mot kommunistpartiet etter krigen og for norsk medlemskap i NATO. Fortsett å lese Einar Gerhardsen var ingen helt

Havnebyen Sirte i Libya før og etter NATOs bombing (foto: Inform Africa).

USAs, Frankrikes og Storbritannias angrep på Syria var et brudd på folkeretten. Folkeretten forsvarer bare militære angrep som selvforsvar og godkjent av FNs sikkerhetsråd. Angrepet er nok et eksempel på sammenbruddet av det internasjonale rettssystemet som ble bygd opp etter andre verdenskrig – og som varte til 1990-tallet. Fortsett å lese Forbudet mot krig står for fall

A­me­ri­kansk plakat fra 1917 oppfordrer unge menn til å melde seg til hæren for at «utslette dette gale best.», det vil si Tyskland. 

Utviklinga i Syria er en beretning om en varslet katastrofe. Ingen ønsker at det skal eskalere til en verdenskrig bortsett fra noen vestlige krigshissere og noen jihadister som endelig ser muligheten til å få utrydda de vantro en gang for alle.

Folk i verden ser ut til å være paralysert. Krigspropagandaen lammer tankene og hindrer folk i å ta til gatene for å få skrike ut mot galskapen.  Fortsett å lese Advarsel! Krigspropaganda!