Ine Eriksen Søreide er innstilt som ny leder i Høyre. Samtidig reiser nye dokumenterte forhold spørsmål ved hennes rolle som mangeårig aktør i den utenrikspolitiske eliten – og ved et politisk system som reagerte med fordømmelse da noen våget å stille kritiske spørsmål.
De offentliggjorte Epstein-dokumentene har igjen aktualisert spørsmål knyttet til International Peace Institute (IPI), ekteparet Terje Rød-Larsen og Mona Juul – og ikke minst Søreides rolle som utenriksminister fra 2017 til 2021.
Søreide var i denne perioden politisk ansvarlig for at Utenriksdepartementet videreførte betydelig økonomisk støtte til IPI fram til og med 2018, der Terje Rød-Larsen var leder fra 2005 til 2020. Dagens Næringsliv avdekket i 2019 0g 2020 tette forbindelser mellom Rød-Larsen og Jeffrey Epstein. Avsløringene førte til at Rød-Larsen ble kastet som leder ettet initiativ fra Kevin Rudd, styremedlem i IPI og tidligere statsminister i Australia. Det skjedde altså ikke etter henstilling fra UD.
Seinere avsløringer har gjort bildet enda mer alvorlig. Rød-Larsen var involvert i å koble russiske og østeuropeiske kvinner til Epsteins nettverk. Epstein overførte i 2015 250 000 dollar til Rød Larsens private konto. I 2018 bidro Epstein ved hjelp av trusler mot selgeren til at ekteparet Juul/Rød Larsen kunne kjøpe en leilighet på Frogner til langt under markedspris. Ine Eriksen Søreide feiret selv sin 40-årsdag i parets leide leilighet i 2016. Ekteparet er nå siktet for korrupsjon.
Søreides aggresive angrep på konspirasjonsteorier i Stortinget
Dette danner bakteppet for stortingsdebatten 4. februar 2021. Da gikk Rødts Bjørnar Moxnes hardt ut mot det han kalte et «elitediplomatiprosjekt», og stilte spørsmål ved demokratisk kontroll, habilitet og økonomiske interesser knyttet til IPI. Han viste blant annet til at instituttet mottok rundt 116 millioner kroner fra UD i Rød-Larsens lederperiode, samtidig som Rød-Larsen selv tok ut 45 millioner kroner i lønn.
Søreides svar var ikke bare avvisende – det var aggressivt. Hun karakteriserte kritikken som tabloid, populistisk og konspirasjonspreget og gikk i rette med Moxnes. Hun sa:
«Jeg skjønner at representanten Moxnes på sedvanlig vis ønsker å konstruere ord og begreper som han syns kan fungere godt i en tabloid hverdag … på vegne av dyktige, kompetente, dedikerte og flinke norske diplomater … må jeg si at de karakteristikkene begynner jeg å bli ganske lei av å høre, og jeg håper at representanten Moxnes kan legge seg på et litt annet debattnivå».
Også Anniken Huitfeldt, den gang leder av Stortingets utenrikskomité, stemplet kritikken som «elitekonspirasjonsteorier» og advarte mot skade på tilliten til institusjonene.
I dag framstår denne debatten i et helt annet lys. Det som ble avfeid som grunnløse beskyldninger, viser å være dokumenterte forhold. Spørsmålet er derfor ikke om Moxnes gikk for langt – men hvorfor både utenriksministeren og utenrikskomiteens leder gikk så langt i å forsvare ekteparet Juul/Rød Larsen.
Søreide har tidligere erklært seg inhabil i saker som gjelder Mona Juul. Hvorfor gjaldt ikke dette i stortingsdebatten? Talte hun som Juuls overordnede, eller som nær venn? Og hvilken informasjon satt hun på da hun så kategorisk avviste kritikken – informasjon som hun selv, som politisk ansvarlig, bar ansvaret for?
Det humanitær-politiske komplekset
Denne saken peker utover enkeltpersoner. Den berører det Terje Tvedt har beskrevet som det «humanitær-politiske komplekset»: et tett nettverk av diplomater, politikere, organisasjoner, forskningsmiljøer og medier, med staten som hovedfinansiør og legitimerende sentrum. Et system som deler språk, perspektiver og idealer – og som i for liten grad tåler kritisk innsyn.
Når milliarder av offentlige kroner forvaltes i skjæringspunktet mellom idealisme, politikk og personlige nettverk, er ikke elitekritikk en trussel mot demokratiet. Tvert imot er den en forutsetning for demokratisk kontroll.
Takk Øyvind.
Dette må det skrives mer om for,,, det dreier seg ikke bare om et kompleks , men et kompleks som drives og styres av et ny type av et borgerskap, altså et Eliteskap.
Tilsynelatende av personer fra flere partier, men det berører ikke det, at en ikke sloss for et samfunn med likeverdige muligheter og slik lik lønn og lik mulighet til bolig og helsehjelp osv og for alle.
Og til sist like muligheter for ikke bare mennesker men og for naturens liv og utvikling.
Konkret inførte en 8 timers dag i en tid da en stort sett gravde grøfter med spade, eller noen få maskiner. I dag har vi kommet mye lengre med maskiner og automatikk. Vi kan nesten være i kontakt med alle gjennom utvikling av tog, busser, være i fysisk kontakt med nær sagt alle.
Det siste toget i Kina har vært oppe i en hastighet på over 1000 km/timen. Eller Bergen – Oslo på 28 minutter, eller knapt nok tid til en kopp te og en titt i en av avisene.
Og endelig flyttet Stortinget til midt i landet Trøndelag som bør få bane direkte til Bergen- Odda-Stavanger. Dette da Trondheim allerede har bane til den solfyldte delen av midt -Sverige.
I nord må en få bane Alta- Tromsø,-Narvik- der banen allerede går til Bottenvikens stabile sommervarme. Det samme for Vardø, Vadsø, Kirkenes, der banen nesten går til den sommervarme storbyen St.Petersburg i Bottenviken.
Så må en redusere den ødeleggende skoledagen med dens lengde og krav om vedvarende arbeide hjemme. Nesten sykt hvordan vi har frarøvet generasjoner med unger og ungdom en rett til å leve med frihet for selv-utvikling.
Mer Øyvind for dette komplekset- Eliteskapet som via år , har befestet seg nærmest som en normalitet.
Og Ine Eriksen Søreide er politisk død før hun tiltrer som leder i Høyre