Milliardærene må også betale skatt

Den franske økonomen Gabriel Zucman viser at verdens rikeste i praksis betaler langt mindre skatt enn vanlige lønnsmottakere. Forslaget hans om en global minimumsskatt er ikke radikalt, men er et nødvendig tiltak for å gjenreise prinsippet om likhet for loven.

Den franske økonomen Gabriel Zucmans lille bok Milliardærer må også betale skatt er nettopp kommet på norsk. Hovedbudskapet er enkelt: Den globale økonomien er innrettet slik at et lite mindretall milliardærer nesten ikke betaler skatt. Et minimumskrav er derfor at de betaler minst like stor andel av inntektene sine som resten av befolkningen.

I forordet til den norske utgaven viser Zucman til debatten om norske milliardærer som flytter til Sveits. Han mener løsningen ikke er å konkurrere om lavest mulig skatt, men å koordinere skattesystemene internasjonalt. Derfor foreslår han en obligatorisk global minimumsskatt på to prosent av formuer over 100 millioner euro (rundt 1,1 milliarder kroner).

En eksplosiv konsentrasjon av rikdom

I 1987, året etter at Zucman ble født, eide verdens dollarmilliardærer om lag tre prosent av verdens samlede BNP. I dag eier de rundt 17 prosent. Samtidig anslår han at den effektive skatten de rikeste betaler, i gjennomsnitt bare tilsvarer om lag 0,3 prosent av formuen deres.

Denne rikdommen er ikke skapt i et vakuum, skriver Zucman. Den bygger på innsatsen til tusenvis av ansatte, offentlig utdanning, infrastruktur, rettsvesen og den samlede kunnskapen menneskeheten har utviklet gjennom århundrer. Likevel har de aller rikeste fått stadig gunstigere skattevilkår.

Zucman viser hvordan de superrike i økende grad mottar inntektene sine gjennom holdingselskaper. Utbytte beskattes først når pengene tas ut privat. Siden de rikeste bare trenger å ta ut en liten del av inntektene sine, kan enorme verdier vokse nesten ubeskattet år etter år. I 2021 lå det om lag 4 000 milliarder kroner i ubeskattede inntekter i norske holdingselskaper.

Også Norge har et skatteproblem

Tall fra Statistisk sentralbyrå (2021) illustrerer hvor skjevt systemet fungerer. Den rikeste prosenten betaler i gjennomsnitt rundt 40 prosent i skatt og avgifter. For den rikeste promillen faller andelen til 17 prosent. De 300 rikeste familiene i Norge betaler i gjennomsnitt bare åtte prosent.

Dette bryter med et grunnleggende rettsprinsipp: likhet for loven. De rikeste bør ikke kunne betale en lavere andel av inntektene sine enn vanlige lønnsmottakere. Derfor mener Zucman at en minimumsskatt på to prosent er både rimelig og nødvendig.

Forslaget er moderat. Det bygger på at milliardærenes formuer i hovedsak består av aksjer, som historisk har gitt rundt seks prosent årlig avkastning. En skatt på to prosent vil derfor ikke true virksomhetene deres, men sikre at de bidrar til fellesskapet.

Norsk politikk går i motsatt retning

Zucmans forslag handler om å bremse en utvikling der et lite mindretall kan skyve en stadig større del av skattebyrden over på resten av samfunnet.

Det er verdt å minne om at dette tidligere var en erkjennelse også på høyresiden. I 1983 uttalte Høyres daværende leder, Jo Benkow, til VG: «Svakheten med et system hvor velstående mennesker kan operere som nullskattytere er at det virker grundig urettferdig for vanlige lønnsmottakere som sliter med å holde det gående. Dette bør det gjøres noe med.»

Disse ordene synes for lengst glemt. Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å avvikle formuesskatten. Ifølge SSB fører fjerning av formuesskatt til at 27.600 personer slipper å skatte av både inntekt og formue. Samtidig ser også Arbeiderpartiet ut til å bevege seg i samme retning, til tross for valgkampslagordet fra i fjor: «Rentekutt for alle – eller skattekutt for noen få?»

Den nye skattekommisjonen peker på et mulig kutt i formuesskatten på rundt 20 milliarder kroner. Samtidig foreslås økt merverdiavgift på blant annet persontransport, overnatting, kinobilletter, idrettsarrangementer og inngang til museer og gallerier. Kommisjonen foreslår også å heve aldersgrensen for pensjonsskattefradraget fra 62 til 67 år. Dersom slike forslag blir politikk, kan titusenvis av pensjonister få en betydelig skatteskjerpelse – mennesker som ofte har hatt tunge, fysisk krevende yrker.

Zucmans forslag er verken revolusjonært eller urimelig. Det handler om å gjenreise et grunnleggende prinsipp: at alle skal bidra etter evne, også de aller rikeste.

Arbeiderpartiets program slår fast at «formuesskatten gjør at de rikeste bidrar til fellesskapet, og er med på å redusere forskjeller». Nå vil partiet redusere formueskatten. Når partiet nå går inn for omfattende skattelettelser for de rikeste, samtidig som vanlige folk og pensjonister må betale mer, viser de igjen at til sjuende og sist bryter valgløfter og velger å være de rikestes parti.

Denne teksten er også publisert som kronikk i Fædrelandsvennen