Kunstig intelligens kan ikke oppheve naturens og økonomiens lover

Ikke la deg blende at den nye «superintelligensen»

Satsinga på kunstig intelligens fører til at datasentre popper opp som sopp etter regn over hele verden – og er i ferd med å støvsuge kraftmarkedet. Bare i Norge etterspør bransjen mer strøm enn noen annen industri. Legger man sammen hvor mye sentrene allerede har fått reservert, eller står i kø for å få tilgang til, tilsvarer det et strømforbruk på opptil 39 prosent av Norges totale kraftproduksjon.

– Det som skjer nå innen utviklingen av kunstig intelligens er helt spesielt, kanskje i hele menneskehetens historie, sier Sebastien Gros til nettstedet Gemini.no, som publiserer forskningsnytt fra SINTEF og NTNU.

Gros er professor ved NTNUs Institutt for teknisk kybernetikk og leder av Norwegian Centre on AI Decisions (AID). Han peker på at utviklingen innen kunstig intelligens i stor grad drives av et fåtall globale teknologiselskaper. 

Omfanget, strømforbruket, investeringene og tempoet er formidabelt – og kontrollen ligger i noen få, private hender. Nøyaktig hvor mye strøm KI-leverandørene faktisk bruker, får vi ikke vite.

– Selskapene som forsyner datasentrene med strøm, oppgir ikke slike tall. KI-leverandørene skal tjene penger, og er lite interessert i å dele denne informasjonen. Jeg tror ingen vet det nøyaktig, men tallene er uten tvil store. Veldig, veldig store, sier Gros videre til Gemini.

Amerikanerne merker økte strømpriser

I Norge er det registrert 73 datasentre, mens det globalt finnes rundt 10 000.

Gemini skriver videre:

«Noen av datasentrene bygges for selskaper som Microsoft, Google, Amazon og Meta, og de sluker mer strøm enn store byer som Pittsburgh og New Orleans. Allerede hardt belastede strømnett presses ytterligere – og amerikanerne merker nå at strømregningene øker.

I Jamnagar i India bygges verdens hittil største datasenter. Amerikanske Nvidia, som har blitt klodens mest verdifulle selskap gjennom salg av databrikker til KI-utvikling, er tungt inne. Senteret kan komme til å bruke like mye strøm som de ti millioner menneskene som bor i området, ifølge IEA.»

KI-satsinga – en ny finansboble?

I januar i år lanserte Donald Trump prosjektet Stargate, sammen med blant andre Sam Altman (OpenAI), Larry Ellison (Oracle) og Masayoshi Son (SoftBank). Målet er å bygge massiv infrastruktur for kunstig intelligens i USA – først og fremst nye datasentre og tilhørende strøm- og energisystemer. Den totale investeringen er beregnet til 500 milliarder dollar over fire år, hvorav 100 milliarder skal investeres umiddelbart.

Men det kommer stadig flere advarsler om at de enorme investeringene i KI raskt kan ende i et finansielt krakk. Selv Sam Altman har omtalt verdsettelsen av enkelte KI-selskaper som «sinnssyk», og mener vi ser konturene av en ny KI-boble – til tross for at han selv betrakter teknologien som revolusjonerende.

David Solomon, sjef for investeringsbanken Goldman Sachs, uttalte nylig i et foredrag i Italia at en stor del av kapitalen som nå investeres i kunstig intelligens, ikke vil gi avkastning, skriver Dagens Næringsliv i en kommentar.

«KI-boomen kommer til å utvikle seg på samme måte som tidligere boom- og bust-sykluser innen teknologi», spår Solomon. «Hadde vi hatt denne samtalen i 1998, ville du ha stilt det samme spørsmålet – men markedet ville ha fortsatt å stige i tre år til», sier han, med henvisning til dotcom-krasjet i 2000.

Dotcom-krasjet som Solomon sikter til, var en finansboble som oppsto mellom 1995 og 2001, da aksjene til teknologiselskaper ble handlet til stadig høyere priser – langt over reell verdi. Til slutt sprakk boblen. Det ble et av historiens største børskrakk, med omfattende konkurser og tapte arbeidsplasser som følge.

Superintelligens i møte med kapitalismen

Kunstig intelligens blir ofte omtalt som «superintelligent», men denne intelligensen kan ikke oppheve de økonomiske lovene som gjelder under kapitalismen. Gang på gang oppstår finansbobler som raserer økonomi, samfunn og natur.

Tvert imot advarer flere om at KI kan utløse enda dypere kriser enn vi har opplevd tidligere. Blant dem er den britisk-kanadiske professoren Geoffrey Hinton, som i 2024 ble tildelt Nobelprisen i fysikk for sin banebrytende forskning på maskinlæring og kunstig intelligens.

Hinton forlot sin stilling hos Google i 2023 for å kunne snakke fritt om farene ved uregulert KI. «Det er ikke nok å overlate dette til store selskapers profittmotiv og håpe at de utvikler teknologien på en trygg måte», sa Hinton til BBC Radio 4 i desember 24.

Likevel ser det ut til at både i USA, EU og Norge er den politiske viljen til å regulere de store teknologiselskapenes KI-satsing – og deres stadig mer ressursslukende datasentre – svært begrenset.

Altså er utviklinga av KI i Vesten i hendene på verdens største teknologiske selskaper, ledet av verdens rikeste menn. Det betyr at KI skaper flere problemer enn den løser.