I sin årlige forsvarstale i Oslo Militære Samfund i januar advarte forsvarsminister Tore O. Sandvik mot det han omtaler som russisk propaganda i norske medier. Han trakk særlig fram kommentarfelt i sosiale medier og det han kalte «kosepratpodkaster» som «opptrer som mikrofonstativ for Putins fortellinger».
Da nettavisen Altinget ba om presisering, viste det seg at han siktet til podkaster ledet av Wolfgang Wee og Danby Choi, hvor professor Glenn Diesen har vært gjest. Ifølge forsvarsministeren forsøker Diesen både å legge skylden for krigen på Ukraina og på Vesten – noe Sandvik kategorisk avviser som feil.
Dette er problematisk av to grunner. For det første er det en grov forenkling av Diesens faktiske analyser. For det andre – og langt mer alvorlig – representerer det et forsøk fra en sittende statsråd på å delegitimere og stemple alternative perspektiver som farlige og illojale.
Diesen selv har reagert kraftig og peker på at slike anklager, uten konkret dokumentasjon, bidrar til mistenkeliggjøring og innsnevring av ytringsrommet. Når forsvarsministeren anklager fagpersoner for å spre propaganda, uten å møte argumentene deres saklig, beveger vi oss bort fra åpen debatt og i retning av autoritær praksis.
Man kan være enig eller uenig i Diesens analyser av krigen i Ukraina. Det er irrelevant. Det avgjørende er at publikum skal ha tilgang til ulike forklaringer på hvorfor krigen oppsto og hvordan den utvikler seg. Et demokrati forutsetter nettopp uenighet, også om utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Utviklingen er ikke unik for Norge. I Europa ser vi en økende tendens til å bruke «desinformasjon» som begrunnelse for sanksjoner og munnkurv. Et talende eksempel er EU-sanksjonene mot den sveitsiske analytikeren Jacques Baud, tidligere oberst og etterretningsoffiser, fordi han har et syn på krigen som avviker fra EUs linje. Også dette har blitt kritisert som en trussel mot ytringsfriheten og rettsstatsprinsippene.
Når statsmakten forsøker å ta monopol på sannheten, er det et nytt skritt i retning av en autoritær stat.
Én kommentar til «Forsvarsministerens angrep på ytringsfriheten»