Brannmuren er full av hull!

Innlegg stod på trykk i Fædrelandsvennen 10/7. Artikkelen er en sterkt bearbeidet og oppdatert versjon av en artikkel som ble publisert i nettmagasinet Argument Agder. Illustrasjon: T. Vestaas.

Nicolai Tangen representerer den søkkrike internasjonale finanseliten. I Norge er han den viktigste markedføreren for bruk av skatteparadis og andre spekulative finansielle virkemidler.

Som sjef for Oljefondet innleder han et paradigmeskifte i norsk politikk: Aksepten av den rovgriske kapitalismen som ikke lar seg stoppe av noen grenser, verken nasjonale eller moralske.

Tangen flytter gradvis fram sine posisjoner i det norske samfunnet gjennom kalkulerte manipulasjoner. Han har blant annet fått Norges Bank til å anerkjenne bruk av verdens verste skatteparadis Cayman Island som har spesialisert seg på investeringer fra hedgefond (gribbefond).

Likevel er det ikke endelig avgjort om han får jobben. Representantskapet i Norges Bank, bankens kontrollorgan, har valgt å sende saken over til Stortinget. Det skal avholdes en høring i Stortinget 10. august. Fortsett å lese Brannmuren er full av hull!

Var Norge en slavenasjon?

Modell av slaveskipet "Fredensborg" som kom i drift og forliste utenfor Tromøya i 1768. foto: Norsk Maritimt Museum. Artikkelen ble først pulsert i Argument Agder

Var Norge var en aktiv deltager i slavehandelen over Atlanterhavet på 1600 og 1700-tallet? Må Norge unnskylde sin rolle i denne handelen? Disse spørsmålene er blitt reist på ny i kjølvannet av de siste anti-rasistiske demonstrasjonene etter drapet på George Floyd i USA, og den løpende debatten om såkalt «avkolonisering» av høyere utdanning.

I boka «Norge – et lite stykke verdenshistorie» (2005) av Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud blir Norge introdusert som «slavenasjon» i kapittel 12. Romanforfatter Fartein Horgar skriver en kronikk i Stavanger Aftenblad 8/3 – 2017 under tittelen: «Norges grusomme kolonihistorie». La oss undersøke nærmere på om det er fruktbart å bruke disse betegnelsene på norsk forhistorie:

Fortsett å lese Var Norge en slavenasjon?

Kjærlighetsdiktet

Publisert i Fædrelandsvennen 25/6  og Argument Agder 26/6. Bildene er tatt for nettmagasinet Argument Agder fra utstillinga Angels of Death av Sturmgeist, juni 2020

Er det akseptabelt at en rekke innflytelsesrike mennesker i Kristiansand, inklusiv et medlem av Ytringsfrihetskommisjonen, på den ene siden lovpriser en språkbruk som bruker de verste skjellsord og drapstrusler mot en politisk motstander, mens de på den andre siden etterlyser anstendighet og toleranse? 

Etter valget i fjor høst, undertegnet 600 personer et opprop under overskriften: «Til: Befolkningen i Kristiansand og omegn. PÅ TILLITEN LØS – OPPROP MOT NETTHETS OG TRAKASSERING I KRISTIANSAND» Fortsett å lese Kjærlighetsdiktet

Den progressive Ludvig Holberg og gammel og ny pietisme

Faksimile av den latinske utgava av "Niels Klims underjordiske reise fra 1741". Boka inngår i den antikvariske boksamlinga til Kristiansand katedralskole Fotograf: Tom Knudsen. Romanen ble skrevet på latin for å unngå sensuren.

Ludvig Holberg (1684–1754) var en ruvende skikkelse i den dansk-norske felleslitteraturen. Han var nyskapende både innenfor sjangere som drama, roman og essay.  Selv om han vokste opp i Norge, virket han i København hele sitt voksne liv, og der var han en ledende intellektuell kraft gjennom førti år. Han var en opplysningmann som kjempa mot uvitenhet, sensur og religiøs fanatisme. Nå vil noen rive statuene av han fordi han visstnok var innblandet i slavehandel. La oss se litt nærmere på hva han arbeidet med: Fortsett å lese Den progressive Ludvig Holberg og gammel og ny pietisme

Bør det bo mennesker i Agder?

Innlegget ble først publisert i Argument Agder. Illustrasjon: T. Vestaas

Et levedyktig jordbruk er avgjørende for det grønne skiftet som alle nå snakker så pent om. Men konsekvensene av Miljødirektoratets utredning Klimakur 2030 vil bety nedleggelse av 500 fjøs i Agder innen 2030. Kulturbeitene vil gro igjen, og matvareberedskapen svekkes.

I juni 1946 dro forfatter Sigurd Hoel på en togreise gjennom fjellbygdene på Østlandet, og forundra konstaterte han hvordan folk klamra seg fast til bratte grender, bygder og tettsteder. Det kan da umulig være lønnsomt, tenkte Hoel og spissformulerte det i en artikkel i Dagbladet med overskriften: «Bør det bo mennesker i Norge?»

Vi kan overføre Hoels spørsmål til vår tid og vårt fylke: Bør det bo mennesker i Agder? Det er i utgangspunktet et absurd spørsmål i og med at det allerede bor over 300 000 mennesker her. Men korona-epidemien har fått flere til å spørre om matberedskapen i Norge i en krisesituasjon der grensene stenges ned. Sjølforsyninggraden i Norge er under 40% om en måler kalorier og har trukket fra importerte fôrråvarer (som soya). Fortsett å lese Bør det bo mennesker i Agder?

Helge Rykkja er død

Forfatter Helge Rykkja er død, 76 år gammel. Vi ble kjent i gjennom det politiske arbeidet i AKP (m-l) i Telemark på 1970 og 80-tallet. Vi hadde mange felles interesser og hadde god kontakt så lenge jeg bodde i Skien og han i Kragerø. Seinere holdt vi mer sporadisk kontakt. Hvert år sendte vi hverandre lange julebrev der vi oppdaterte hverandre om de siste hendelsene på det politiske og personlige planet.

Helge var et svært generøst og raust menneske som aldri stilte sin egen person i forgrunnen. Han lærte meg at det er ikke alltid man vinner fram med uforsonlige og harde ord når man skal ha fram en sak.  Han ga meg stadig oppmuntrende tilbakemeldinger på artikler jeg skreiv på bloggen min. Han skreiv også sin egen blogg, der han særlig skreiv om poesi og poeter, men også om politiske spørsmål. Den siste innlegget er datert 30. mai og heter: «Makrellen kjem».

Helge ga ut en rekke diktsamlinger. Andre får skrive om Helge som poet. Jeg husker han som en varm venn og kamerat i arbeidet for sosialisme, humanisme og opplysning.

Bilde:  Helge Rykkja (1943-2020). Privat bilde brukt av Forfattersentrum.no i forbindelse med Rykkja-forelesninga i 2016.

Hvem kan stoppe Nicolai Tangen?

 Første gang publisert i Argument Agder. Illustrasjon: T. Vestaas

Nicolai Tangen representerer den søkkrike internasjonale finanseliten. I Norge er han den viktigste markedføreren for bruk av skatteparadis og andre spekulative finansielle virkemidler.

Tangen flytter gradvis fram sine posisjoner i det norske samfunnet gjennom kalkulerte manipulasjoner. Han har blant annet fått Norges Bank til å anerkjenne bruk av verdens verste skatteparadis Cayman Island som har spesialisert seg på investeringer fra hedgefond (gribbefond).

Som sjef for Oljefondet innleder han et paradigmeskifte i norsk politikk: Aksepten av den rovgriske kapitalismen som ikke lar seg stoppe av noen grenser, verken nasjonale eller moralske. Fortsett å lese Hvem kan stoppe Nicolai Tangen?

Hatets kunst

Dette ble først publisert i Argument Agder. Artikkelen er undertegnet flere personer bosatt i Kristiansand. Bildene under er Galleri Arteriets hjemmeside og fra tidsskriftet Vagant

Utstillingen Angel of Death vises på den private kunstdrevne galleriet Arteriet på Lumber fra 5. juni til 21. juni. Kunstneren er «Sturmgeist», alias Cornelius von Jakhelln. Melissa Lesamana holdt åpningstalen. Fortsett å lese Hatets kunst

Fylkeskommunen aner ikke hvor sensitive skoledata er lagret

Dette ble først publiser i  Argument Agder. Illustrasjon: Datatilsynet

Agder fylkeskommune gikk ut med en kunngjøring 14. mai om at personopplysninger til elever og ansatte på videregående skoler kan være på avveie. Dette skyldes et sikkerhetsbrudd hos en av fylkeskommunens leverandører, men det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret. Sikkerhetsbruddet har skjedd hos en av loggseerverne til leverandøren Conexus, men fylkeskommunen vet ikke hvor denne serveren er til tross for at de er lovpålagt å kjenne til dette. Argument har tidligere skrevet om saken, se her.

På landsplan dreier det seg om en lekkasje på ca. 40 000 elever. I Agder er sju videregående skoler berørt. Personopplysningene som har vært mulig å ta ned, var navn, adresse, personnummer, fødselsdato, kjønn, hjemkommune og e–post. Når man legger sammen disse opplysningene, kan man få tilgang på karakterene og elevvurderinger til elevene. Dessuten er det stor fare for identitetstjueri. Fortsett å lese Fylkeskommunen aner ikke hvor sensitive skoledata er lagret

PO Enquist og himlaharpan

Foto: Sigurd B.Røisli Mjøsmuseet 

En av Sveriges største forfattere Per Olov Enquist, født 1934, døde 25. april 2020 uten å fått Nobelprisen i litteratur. Han vokste opp i Nord- Sverige, på det lille stedet Hjoggböle i Skellefteå i  Västerbottens län.

Hans far, småbruker Elof Enquist, døde da Per Olov var seks måneder, og hans vokste opp som enebarn hos sin mor, folkeskolelæreren  Maja Enquist, født Lindgren, som var sterkt religiøs og aktiv i Evangeliska Fosterlandsstiftelsen.

Mange av de mest betydelige forfatterne i Sverige i forrige århundre var fra små kår og fra isolerte plasser.  Det gjaldt ikke minst en lang rekke med forfattere fra arbeiderklassen som  Eyvind Johnson, Harry og  Moa Martinson , Ivar Lo-Johansson og Vilhelm Moberg, sammen men med en hel underskog av andre proletarforfattere. Fortsett å lese PO Enquist og himlaharpan