Datasentre og nasjonal kontroll

Foredrag holdt på et møte i regi av Nei til EU i Songdalen (Kristiansand) 4/12. Illustrasjonen er laget av KI.

I dag skal jeg snakke om datasentre – hva de er, hvorfor de vokser så raskt i Norge, og hva dette betyr for nasjonal kontroll, kraftforbruk og digital beredskap.

Hva er et datasenter – og hvorfor vokser de så raskt?

Et datasenter er et fysisk lager av servere som lagrer og behandler enorme mengder data. Norge har i dag 79 registrerte datasentre, og tallet øker raskt. Vi lagrer nå data for ni ganger så mange mennesker som det bor i Norge.

Likevel er datasentre ikke industri. I april 2025 slo Borgarting lagmannsrett fast – med rettskraft – at datasentre ikke driver produksjon av varer, og derfor ikke skal klassifiseres som industri i arealplanlegging. Det betyr at kommunene må behandle dem som arealkrevende bygg, ikke som industribedrifter.

Kraftforbruket – en eksplosjon

Tall fra NVE viser at datasentre brukte 1,4 TWh strøm bare i første halvår 2025 – en økning på 50 prosent fra året før. En tredel av dette skyldes kryptovaluta.

NVE anslår at forbruket kan nå 6 TWh i 2030, og det er bare for datasentre med konkrete planer. Ifølge Statnett står datasentre i kø med forespørsler om over 7000 MW (7 GW). Det er halvparten av Norges totale kraftforbruk i dag.

Og hvem eier disse datasentrene? Over halvparten er utenlandsk eid – av selskaper fra blant annet Luxembourg, Kypros og Israel. Norge er attraktivt på grunn av kaldt klima og billig, stabil vannkraft. Derfor heter de også «Green Mountain», «Green Scale» og andre «grønne» navn.

Det er i dag ingen nasjonal kontroll over utbygginga av datasentre. Datasentre må nå registrere seg hos Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet), men utover det overlates planleggingen til kommunene. Strøm tildeles ikke etter samfunnsnytte.

Forslagene om regulering – og hvem som stemte mot

Våren 2025 foreslo Rødt disse sju reguleringer for å skape kontroll over datasenterutbygginga:

Midlertidig stans i nybygging til et regelverk er på plass.
Utredning av et permanent forbud mot kryptoutvinning og avvikling av eksisterende kryptoproduksjon.
Konsesjonsplikt for datasentre.
Strengere krav til bruk av overskuddsvarme.
Nye kriterier for nettilknytning, basert på samfunnsnytte og klima.
Stortingsbehandling av alle prosjekter som krever over 25 MW kraft.
Åpenhet – ingen hemmelige søkere.

Disse forslagene fikk delvis støtte fra Venstre, KrF, SV, MDG og Sp. Men Arbeiderpartiet, Høyre og Frp stemte dem ned 20. mai.

Når det gjelder kryptovaluta, sier regjeringen at de «i prinsippet» er for et forbud, men peker på EØS-avtalen som hinder. Dette krever videre utredning.

Regjeringens datastrategi – teknologioptimisme uten styring

Regjeringen lanserte i 2024 en strategi som heter Fremtidens digitale Norge, og den er svært teknologioptimistisk. Målet er at:

Norge skal bli verdens mest digitaliserte land
Offentlige tjenester skal ta i bruk KI: 80 prosent innen 2025 og 100 prosent innen 2030
Datasentre omtales som «moderne industribygging»

I strategiens kapittel om datasentre står det at norske datasentre skal bidra til nasjonal kontroll, beredskap og sikkerhet, og at noen kritiske tjenester skal kunne flyttes mellom norske og allierte datasentre ved kriser. Spørsmålet er om datasentrene bidrar til nasjonal kontroll.

Eksemplet Stargate Norway – styrker dette virkelig nasjonal kontroll?

La oss se på prosjektet som kanskje best illustrerer avstanden mellom regjeringens retorikk og virkeligheten: Stargate Norway ved Narvik.

Dette er OpenAIs første KI-datasenter i Europa, bygget i samarbeid med Aker og det britiske selskapet Nscale. Investeringen er på 10 milliarder kroner, og det finnes en avtale med Microsoft som kan bli verdt 60 milliarder.

Navnet «Stargate» stammer fra en amerikansk satsing lansert av president Trump for å sikre «global teknologisk dominans».

19. november la digitaliseringsminister Karianne Tung ned grunnsteinen og uttalte at prosjektet viser «at Norge er attraktivt» og at KI-produksjon i Narvik «bygger europeisk konkurransekraft og sikkerhet».

Men realiteten er etter min vurdering den motsatte:

Prosjektet gir ikke økt norsk kontroll.
Det binder oss enda tettere til amerikanske og europeiske teknologigiganter som kontrollerer infrastrukturen vi er avhengige av.
Det bidrar til en form for digital kolonisering av norsk natur og norsk kraft.

For en organisasjon som Nei til EU burde dette være et varsko. EU har i stor grad gitt opp kampen mot tek.gigantene, slik blant annet Idar Helle har skrevet om i Klassekampen. At Norge nå legger til rette for gigantprosjekter som Stargate Norway, uten nasjonale krav om styring, er etter mitt syn et alvorlig strategisk feilgrep.

Avslutning

Datasentre er i ferd med å bli en av de største nye kraftforbrukerne i Norge. De vokser raskere enn vi klarer å regulere, og eierskapet flyttes ut av landet. Samtidig bygger regjeringa sin digitaliseringsstrategi på ideen om at datasentre vil gi økt nasjonal kontroll – mens realiteten er at kontrollen glipper.

Personvernet er under press for dataene flyter fritt over landegrensene. Satsing på KI forsterker denne tendensen.

Vi står nå ved et veiskille:
Skal Norge være et digitalt landområde hvor amerikanske og europeiske selskaper henter billig kraft og plass?
Eller skal vi sikre demokratisk kontroll over den digitale infrastrukturen som hele samfunnet vårt er avhengig av?

Det som mangler i dag er ikke datasentre. Det som mangler er styring, regulering og nasjonal kontroll.