Kategori: notat

Hundre år før NATOs – og Norges – bombing av Libya, ble landet utsatt for verdenshistorias første luftbombeangrep. 

Bakgrunnen er følgende: I september 1911 gikk Italia til krig mot Libya som den gangen var en del av Det osmanske riket. Det skjedde under allmenn begeistring i Italia der mange dyrka ideen om å gjenreise Det romerske imperiet. Året etter ble bombefly brukt for første gang.

En aktiv forkjemper for krigen var Filippo Tommaso Emilio Marinetti (1876 – 1944). Han var dikter og stifter av kunstretningen futurisme som dyrka vold, krig og kvinnehat. Bilen, flyet og industribyen sto som de ypperste symboler på mennesket og teknologiens triumf over naturen.

I «Det andre futuristiske manifest» jubla han over «blygranatenes vidunderlige symfoni» og over «skulpturen som vårt kyndige artilleri har hugd ut i fiendens masser». Han var aviskorrespondent i Libya og beklaga seg over  den italienske regjeringas mangel på brutalitet.

Det italienske angrepet  var likevel så brutalt at den vakte sterke reaksjoner og sinne mot vestlige imperialisme over hele verden.

I mars 1919 ble det italienske fascistpartiet stifta i Milano. Den sterke mannen var selvsagt Benito Mussolini – og en av medstifterne var Marinetti.

I dag kjemper Italia for sine imperialistiske interesser i det oljerike landet, i  rivalisering med andre NATO-land som Frankrike, USA, Tyskland og Storbritannia.

Barbariet fortsetter som før.

Frimerket er fra den italienske kolonitida.

Kilder:

Pankaj Mishra: Raseriets tidsalder. En historie om nåtiden. (2018)

Aschehougs verdenshistorie bind 13

 Les  også:

Tretten sørgelige lærdommer fra Libyakrigen

 

 

Foto: Holger Schlaupitz

«Rød Pepper», Rødt Kristiansands debattforum,  hadde møte 2. april med problemstillingen: Har norsk jernbanepolitikk sporet fullstendig av?

Innledere var Janne Lisesdatter Håkonsen, nestleder i Lokomotivpersonalets forening i Oslo, Morten Knudsen, nyvalgt leder i Konduktørforeninga av Norsk Jernbaneforbund i Kristiansand og Knut Henning Thygesen, tidligere ordfører for Rødt i Risør og kandidat for partiet til fylkestingsvalget i høst. De tre utfylte hverandre, og møtet var svært opplysende – og skremmende.

Mest inntrykk gjorde det hvordan de to tillitsvalgte fikk fram usikkerheten blant sine kolleger på alle nivåer i jernbanesystemet etter jernbanereformen 2015. Fortsett å lese Jernbane på villspor

Kontoer tilhørende seks spillselskaper på Malta har blitt blokkert av Lotteritilsynet. De er mistenkt for å drive ulovlig i Norge, melder NRK søndag.

Norske banker har ikke lov til å overføre penger til kontoer som innehas av utenlandske spillselskaper, som markedsfører seg i Norge og tilbyr nettbaserte kasino- og pengespill til spillere uten tillatelse.

De seks selskapene er Betsson, Co-Gaming Ltd., L&L Europe Players Ltd., the Kindred Group, Lucky Dino Gaming Ltd. – og the Gaming Innovation Group. (GiG)

GiG eier som kjent IK Start. Vedtaket setter selvsagt klubben i et pinlig lys, men like mye Fædrelandsvennen som dekker over at GiG driver ulovligheter.

GiG er et selskap registrert i en postboksadresse i skatteparadiset Delaware i USA, med forretningsadresse i Florida.  Den daglige ledelsen av selskapet drives fra Malta. GiG har også datterselskaper blant annet registrert på De britiske Jomfruøyene og Curacao i Karibia. Omsetning i 2017 var 120 millioner euro, og selskapet har 700 ansatte globalt.

Les også:

Kasinokapital inn i IK Start

foto: Ordførerne Astrid Hilde (Ap) og Johnny Greibesland (Sp) 

Om ett år opphører Søgne og Songdalen som kommuner og blir en del av storkommunen Kristiansand. De to ordførerne i disse kommune har spilt en nøkkelrolle i denne prosessen – klart mot folkemeninga som kom til uttrykk i folkeavstemninger i begge kommunene.

I en nyttårshilsen i Søgne og Songdalen Budstikke 2/1 skriver ordfører Johnny Greibesland (Sp) følgende:

Jeg samarbeider mye med ordføreren i Søgne, i mine øye en svært dyktig og tøff ordfører som har det mer krevende enn de fleste, med et bygdedyr som jobber mot henne (det politiske flertallet).

Begrepet “bygdedyr” ble først brukt av forfatteren Tor Jonsson i novella “Liket”. Novella forteller om en skolegutt, bestevennen til jeg-fortelleren, som blir mobba til å begå selvmord. Det er ikke bare skolekameratene som deltar i mobbinga, men folket i bygda. Jeg-personen er sikker på hvem som drepte kameraten; det er bygdedyret:  «Bygda drap Arne. Eg visste kven mordarane var og sa det. Da glefste grenda etter mitt liv òg.»

At en ordfører karakteriserer et politisk flertall i nabokommunen – og i egen kommune – på denne måten, er uhyre lite respektfullt. Dette uttrykker en forakt for demokratiet som Greibesland nok en gang avslører for all verden.

Plakaten er laget av Kystaksjonen

Svein Ludvigsen (Høyre) er sikta for å bruke sin stilling som fylkesmann i Troms til å utnytte asylsøkere seksuelt. Saka er mye omtalt i mediene, men mindre kjent er hans politiske ugjerninger fra hans tid som fiskeriminister i Kjell Magne Bondeviks andre regjering fra 2001 – 2005.  I 2005 gav Ludvigsen  bort «evige» fiskekvoter verd titalls milliarder kroner gratis til en håndfull tråleeiere med støtte fra Høyre, FrP, Venstre og KrF.

Det har vært vanlig i Norge å kjøpe fiskerikvoter fra andre båter. Men disse kvotene var tidsavgrensa.  Over natta bestemte så Ludvigsen at disse kvotene skulle være uten tidsavgrensning, altså at enorme fellesressurser ble privatisert en gang for alle – og gitt til noen kvotebaroner med blant annet Kjell Inge Røkke i spissen.

I 2005 overtok de rødgrønne og satte en tidsavgrensning på kvotene til 25 år. Fiskebåtrederen Eivind Volstad gikk da til sak mot staten med den begrunnelse at den nye regjeringas inngripen var i strid med Grunnloven. Nærmere bestemt paragraf 97: «Ingen Lov maa gives tilbagevirgende Kraft.». Han tapte til slutt så vidt i Høyesterett i 2013.

Ludvigsen ville altså for evigheten privatisere våre felles ressurser som kan høstes i tusenvis av år framover. Denne forbrytelsen blir han aldri straffa for.

Kilde: Henning Røed: “«Fiskehistorier. Hvem skal eie havet?»