Mannskap fra torpederte Columbus tas om bord i en annen båt i konvoien. 3700 norske sjøfolk mistet livet under 2. verdenskrig. Columbus Av Ukjent/Riksarkivet. Lisens: CC BY NC 2.0
Det er toneangivende krefter i Regjeringen og Forsvaret som arbeider for å trekke Norge direkte på USAs side i en framtidig krig mellom USA og Kina. Nå lanseres også et forslag om at den norske handelsflåten skal stilles til disposisjon for Trump og USA i en krigssituasjon, og at Nortraships fond skal gjenoppvekkes fra historiens mørke. Ja, du husker dette fondet som stjal hyren som krigsseilerne hadde opparbeidet seg under krigen?
Hva ville Jon Michelet ha sagt til det?
I Dagens Næringsliv 15/11 skriver de to forskerne fra Institutt for forsvarsstudier, Ian Bowers og Øystein Tunsjø, en oppsiktsvekkende kronikk under overskriften: «Handelsflåten kan styrke Norge i møte med Trump.» Her mener de at Norge må stille handelsflåten til disposisjon for USA i et eventuell krig mot Kina fordi Norge har et ansvar for amerikansk sikkerhet.
Familiebilde av Muhammed Bhar. Innlegget er skrevet sammen med Ingjerd Skagestad.
24 år gamle sterkt funksjonshemmede Muhammed Bhar fra Gaza ble 3. juli i år angrepet av en israelsk kamphund og forlatt blødende i et avstengt rom av de israelske soldatene. Der døde han i ensomhet. Familien ble holdt på avstand med maskingevær. Først etter en uke slapp de til liket av Muhammed. Saken er knapt omtalt i norske medier.
Ord kommer til kort når det gjelder å beskrive de uhyrligheter det israelske militæret (IDF) daglig utfører mot det palestinske folket. Det finnes tydeligvis ingen grenser for ondskap, og det har sjokkert mennesker over hele verden. Det er likevel få hendelser som brenner seg inn i sinnet som drapet på Muhammed Bhar. Den verdensomspennende organisasjonen Down Syndrome International (DSI) fordømmer drapet på sin hjemmeside under overskriften «Statement on the death of Muhammed Bhar in Gaza – July 2024».
Forsvaret setter opp fareskilt om skyteøvelser i norske fjellområder i stort omfang. Det er et resultat av forsvarsforliket som alle partiene på Stortinget stiller seg bak. Det skal bli flere skyteøvelser med allierte soldater i norsk natur.
Det er 48 gamle skytefelt som skal tas i bruk, skriver NRK. Alle disse feltene har skilt eller har skiltprosjekter på gang. Pågående prosjekter er i Voss Herad i Vestland, Geiskelid i Bykle kommune i Agder og Leksdalen i Stjørdal kommune i Trøndelag. Fortsett å lese Militarisering av fjellheimen
Illustrasjon generert av KI.: Norge leker med ilden.
Det foregår nå en uhemmet militær opprustning i Norden. Alle partier på Stortinget har stilt seg bak langtidsplanen for forsvarssektoren i juni i år. Dette har åpnet for at Norge via etaten Forsvarsmateriell har sendt forespørsler til USA om å få kjøpe våpen til minst 30 milliarder kroner. En del av langtidsplanen går ut på å styrke Hæren med langtrekkende presisjonsild. Derfor har Forsvaret prioritert å gå inn for kjøp av langtrekkende raketter, rakettsystemer og missiler. Hva skal disse offensive våpnene brukes til?
Disse bestillingene er ikke kjent i noe offentlig dokument i Norge. Men vi har pålitelige amerikanske kilder som avslører hva Forsvarsmateriell har bestilt. Kildene er pressemeldinger fra Defense Security Cooperation Agency (DSCA) som er et direktorat underlagt det amerikanske forsvarsdepartementet. Her kan vi lese om tre potensielle våpenkjøp som amerikanerne har godkjent: Fortsett å lese De hemmelige våpenkjøpene til 30 milliarder kroner
Etter forsvarsforliket i Stortinget i juni strømmer det nå på med bestillinger av langtrekkende raketter og missiler til USA for milliarder av kroner. Men USA sier nei til noen av disse potensielle norske våpenkjøpene: USA vil ikke selge de nyutviklede lang-distanse missilene PRsM til Norge som har en rekkevidde på opp til 500 kilometer. Norge har tidligere fått klarsignal til å kjøpe «gamle» raketter med rekkevidde på «bare» 300 kilometer. Men hva skal «vi» med disse våpnene?
Det er Forsvarets Forum som 26/8 skriver at «USA sier nei til norsk kjøp av nytt langdistanse-missil». Det framgår av artikkelen at USA ikke godkjenner at Norge får tilgang til de nyeste missilene, som Precision Strike Missile (PrSM) og GMLRS Extended Range. De skriver: «PrSM har en rekkevidde på 499 kilometer, og GMLRS Extended Range har en rekkevidde på 150 kilometer. Av GMLRS godkjenner USA bare norsk kjøp av de eldre missilene med rekkevidde på 90 kilometer.» Fortsett å lese USA nekter Norge å kjøpe missiler med rekkevidde på 500 kilometer
Det planlagte norske kjøpet av amerikanske langtrekkende raketter og rakettsystemer til 6,2 milliarder kroner, fører krigen nærmere oss. Norske politikere på Stortinget i samla flokk bærer det tunge ansvaret for dette. De samme våpnene brukes allerede av ukrainerne mot russerne på russisk jord, med USAs og NATOs velsignelse.
Rødt fortrekker at Forsvaret kjøper inn norske ullsokker og poteter, men hva sier så partiet om kjøp av amerikanske langtrekkende raketter fra Lockheed Martin?
USA har godkjent at den norske Regjeringen skal få kjøpe militært utstyr for 6,2 milliarder kroner, melder Nettavisen 10. august. Det dreier seg om rakettsystemer produsert av den amerikanske våpenprodusenten Lockheed Martin. I en pressemelding publisert på nettsida til USAs organ for militært samarbeid presiseres det nærmere detaljer på hva kjøpet vil innebære. Målet for kjøpet er følgende:
«Dette foreslåtte salget vil støtte USAs utenrikspolitiske mål og nasjonale sikkerhetsmål ved å forbedre sikkerheten til en NATO-alliert som er en viktig kraft for politisk stabilitet og økonomisk fremgang i Europa». Fortsett å lese Norge med enormt våpenkjøp fra amerikansk våpenprodusent
24. juli holdt Israels statsminister Netanyahu en time lang tale for Kongressen i USA. Ifølge NRK ble han møtt med heiarop, vill klapping og høy jubel fra de folkevalgte. Han ble møtt med applaus 58 ganger.
I talen kom han med en rekke løgner som at Israel ikke hindrer nødhjelp til Gaza. Han antydet at Palestina – demonstrantene på utsida var betalt av Iran. Han mente Israel representerte sivilisasjonen opp mot barbariet.
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har bedt om arrestordre på Netanyahu som er mistenkt for forbrytelser mot menneskeheten. I Norge ville han altså blitt arrestert, men i USA er det presidenten som har invitert han.
Det påfallende er at ledende norske politikere og medier har vært tause om denne oppsiktsvekkende og pinlige seansen. Tausheten er likevel forståelig fordi hendelsen er ytterst avslørende for de verdiene «våre nære allierte» står for. Tausheten er også forståelig når vi ser hvordan USA og andre NATO-land gir kontinuerlig og ubetinget våpenhjelp til Israel under krigen og dermed er medansvarlig for myrderiene som foregår i Gaza og på Vestbredden. NATO fordømmer heller ikke Israels okkupasjon av Vestbredden og Gaza.
Hvor langt er nordiske politikere i dag villige til å tilpasse seg kravene fra USA, EU og NATO? Finnes det i det hele tatt noen rød linje, noen krav som politikerne aldri kan akseptere? Nylesning av Hans Scherfigs «Frydenholm» antyder et svar.
I Norge er det vanskelig å få tak i Hans Scherfigs klassiske roman «Frydenholm» som handler hvordan de danske myndighetene kapitulerte da Nazi-Tyskland okkuperte landet 9. april 1940 og deretter hvordan de under krigen forfulgte de danske kommunistene på tyskernes ordre. Romanen kom på dansk i 1962 og ble oversatt til norsk i 1977.
«Frydenholm» har en forløper: romanen «Idealister» som kom på dansk i 1945. Handlingen i de to romanene utspiller seg i stor grad i den oppdiktete danske landsbyen Frydenholm sør på Sjælland. Det er slottet Frydenholm som er midtpunktet i lokalsamfunnet, og slottet har lange historiske røtter i det føydale Danmark. Handlingen i «Idealister» finner sted i årene før okkupasjon, og vi blir her presentert for de personene som vi seinere møter under krigsårene i «Frydenholm».
Frydenholm» er en satirisk roman som også inneholder en rekke autentiske dokumenter. Den viser hvordan danske politikere, politi, dommere, entreprenører, embetsmenn, fagforeningsledere og prester fullstendig sviktet landet sitt i 1940. Det har klare paralleller til det franske Vichy- regjeringen 1940 – 44 som samarbeidet tett med Hitler-Tyskland. Forskjellen fra Danmark var at Vichy-Frankrike, den sørlige delen av Frankrike, aldri ble direkte okkupert av tyskerne.
Underkastelse 1940
Da tyskerne okkuperte Danmark 9. april 1940, valgte de danske myndighetene å underkaste seg helt okkupantene. Mens den norske regjeringa og kongen flyktet til England, fortsatte kongen og regjeringen i Danmark sitt arbeid. De danske myndighetene forbød all militær motstand. Danmark ble i realiteten et tysk protektorat. Tyskerne lovte å beskytte Danmark mot et engelsk-fransk angrep. Til gjengjeld fikk de danske myndighetene administrere landet og sørge for ro og orden.
Sosialdemokraten Thorvald Stauning var statsminister i Danmark sammenhengende fra 1929 til sin død i mai 1942. Regjeringen ble utvidet til en samlingsregjering i november 1940 etter «besættelsen». Utenriksministeren Erik Scavenius sa ved innsettelsen av den nye regjeringen dette:
«Ved de store tyske sejre, der har slået verden med forbauselse og beundring, er en ny tid oprundet i Europa, der vil medføre en nyordning i politisk og økonomisk henseende under Tysklands førerskab. Det vil være Danmarks opgave herunder at finde sin plads i et nødvendigt og aktivt samarbejde med Stortyskland.» (Frydenholm side 126).
Regjeringen stilte seg i sin helhet bak disse ordene.
Minst 100 000 danske arbeidere arbeidet i de tyske kullgruvene og våpenfabrikker. Disse ble dels rekruttert blant de arbeidsledige, og de mista trygd om de nektet. Det var offentlig verving til «Frikorps Danmark» som kjempet «mot bolsjevismen» på Nazi-Tysklands side på Østfronten. Tyske flyktninger som hadde rømt fra Hitler før okkupasjonen, ble sendt tilbake til Nazi-Tyskland av dansk politi. Danmark undertegnet i 1941 Antikominternpakten med Tyskland. Alle de lovlige partiene bestemte at altså at Danmark skulle være i allianse med Hitler, Mussolini og Franco.
Det fantes altså ingen røde linjer for myndighetene i Danmark under krigen. Til slutt ble Scavenius statsminster og hans maktbasis var de tyske bajonettene. Men da fikk danskene nok, og motstandskampen tvang den danske regeringen til å gå av i 1943.
Forfølgelsen av de danske kommunistene
Illustrasjon: AI
Den 22. juni 1941 rullet Hitlers pansertropper sammen med 4,2 millioner soldater, inn over den russiske grensen. På samme tid ble statsminister Thorvald Stauning vekket telefonisk av utenriksministeriets direktør, som ringte fra tyskernes hovedkvarter. Tyskerne ønskede 196 danske kommunister arrestert, inklusiv tre folketingsmenn. Stauning gav ordre til at tyskernes ønske skulle etterkommes, selv om det var i strid med grunnloven. Flere kjente kommunister ble arrestert i og plassert i Vestre Fængsel i København. Blant disse var kjente forfattere som Hans Kirk, Martin Andersen Nexø – og Hans Scherfig.
Den 20. august 1941 vedtok Folketinget enstemmig en lov som forbød kommunistisk virksomhet. I de følgende dagene gjennomførte dansk politi en storstilt klappjakt på danske kommunister, som langt oversteg de tyske krav. De danske myndighetene hadde før krigen kartoteker over alle de mistenkte var kommunister. Nå kom arkivene til nytte.
325 ble arrestert og etter hvert internert i en leir i Nord Sjælland, Horserød-leiren, nær Helsingør. De danske myndighetene hevdet de ville beskytte de danske kommunistene mot å bli overlatt til tyskerne. Men til slutt overtok tyskerne leiren. I den forbindelse klarte mange å rømme, blant annet Hans Kirk. Nexø og Scherfig ble aldri internert i Horserød. Scherfig hadde en øyesykdom som nesten gjorde han blind på det tidspunktet.
Motstandskampen økte i Danmark, august 1943 gikk den danske regjeringen av. En grundig oversikt oversikt over «bæsettelsen» finner du på her.
De velvillige 1940, de velvillige 2024
I Frankrike ble lederen for Vichy-regimet Phillipe Pétain og Pierre Laval dømt til døden for høyforræderi. Pétain ble benådet på grunn av høy alder og sin innsats under første verdenskrigen, mens Laval ble henrettet. Men i Danmark slapp politikerne og de store entreprenørene unna uten straff. Eric Scavenius slapp riksrett, og portrettet hans henger på Christiansborg sammen med de andre danske statsministrene.
Det er ingenting som tyder på at de nordiske politikerne i dag er mindre ettergivende enn under krigen. De har (med få unntak) godkjent at USA får opprette 47 militærbaser i de nordiske landene der amerikanerne har full jurisdiksjon. (12 av dem er i Norge). Norske politikere har aldri nedlagt veto mot noe EU-direktiv på 30 år til tross for at de har denne muligheten i EØS- avtalen. Som første nasjon i verden har norske politikere vedtatt å åpne store havområder for gruvedrift til havs til tross for store nasjonale og internasjonale miljøprotester. Dette skjer fordi USA presser Norge til å gjøre det – slike jeg har påpekt i tidligere artikler.
Flertallet av norske politikere tilpasser seg NATOs, USAs og EUs ønsker selv om dette bryter med Grunnloven (som i basepolitikken). Og dette skjer uten den utpressing som danske politikere tross alt ble utsatt for av Nazi-Tyskland.
Hvor går så den rød linja? Den dagen amerikanske soldater okkuperer i Norge for å «beskytte oss mot russerne»? Den dagen det for alvor går mot en atomkrig der NATO er førstebruker av atomvåpen, noe som er nedfelt i NATOs strategiske konsept?
Med noen unntak er det sannsynlig at norske politikere vil bøye unna. Hvor går så den røde linja? Jeg tror ikke at det finnes en slik linje.
Les Scherfig og bli klok
Hans Scherfig var allerede før krigen en kjent forfatter og maler. Han brukte 15 år på å skrive «Frydenholm», og boka fikk en lunken mottagelse i den borgerlige pressa. Han snudde jo opp ned på den etablerte krigshistorien som unnskylder de danske myndighetenes landssvik. I Danmark kommer Scherfigs bøker i stadige nye opplag. Bøkene hans er oversatt til en rekke språk og er solgt i millioner verden over.
Tidligere kulturredaktør i Flensborg Avis Hans Christian Davidsen skriver om Frydenholm i 2013:
»Frydenholm« fik en stor betydning for danskernes opfattelse af besættelsens forløb, samarbedspolitikkens dilemmaer og kommunisternes rolle. Bogen var den første sammenhængende beskrivelse om kommunisternes hovedrolle i modstandskampen. Den er en politisk og moralsk anklage mod samarbejdspolitikken, og den var et opgør med de hidtidige (primært) faglitteratur, der stort set negligerede kommunisters kamp og internering under besættelsen. Romanen fik også en meget blandet modtagelse og afstedkom en voldsom offentlig debat. «Frydenholm« er en vigtig roman, der ikke må glemmes.»
illustrasjon: At Shannon Airport (Ireland), President of Ukraine Volodymyr Zelenskyy held an unscheduled meeting with President of the Transitional Sovereign Council of Sudan Abdel Fattah al-Burhan. Fra Ukrainas presidents offisielle side
Norge er ett av de landene som vilkårsløs støtter Ukraina militært. I 2023 var støtten på 11 milliarder. Et samlet Storting står bak dette. Det er da oppsiktsvekkende at Ukraina har sendt spesialsoldater som kjemper i den blodige borgerkrigen i Sudan. Det er NTB som melder dette 5. mars.
Sudan har vært herja av borgerkrig siden april i fjor, og den har drevet 10 millioner på flukt. Bare fem prosent av innbyggerne har nå råd til ett måltid mat om dagen, ifølge FNs matvareprogram (WFP). I det ruinerte landet står to brutale hærer opp mot hverandre.
På den ene sida står krigsherren Mohamed Hamdan Dagalo, bedre kjent som Hemetti og RSF-militsen hans. De får støtte av Russland, men ikke med regulære styrker. På den andre sida står en annen krigsherre: hærsjefen og juntalederen i landet Abdel Fattah al-Burhan. Det er denne hæren Ukraina støtter og som er i regulære kamper mot leiesoldater fra Wagner – gruppa som stort sett er sikkerhetsvakter ved gullgruver og gulltransporter i de områdene som RSF-militsen kontrollerer.
Kilden til NTB er den ukrainske avisen Kyiv Post som 5. februar publiserte en video som viser ukrainske spesialsoldater som avhører krigsfanger fra den russiske Wagner-gruppa i Sudan.
Kildene til avisa bekrefter at spesialsoldatene tilhører Timur-enheten, som er underlagt Ukrainas militære etterretningstjeneste (HUR). Emblemet på armen til den ene soldaten viser ei ugle, som er HURs emblem. De ukrainske spesialsoldatene har ifølge Kyiv Post vært i Sudan siden sist sommer. Der skal de mellom annet ha utført droneangrep mot Wagner-soldater.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hadde et møte med juntalederen Burhan på Shannon-flyplassen i Irland i 23. september i fjor der de diskuterte «felles sikkerhetsutfordringer». Dette skjedde altså flere måneder etter at borgerkrigen hadde brutt ut.
